Hele 84.012 flasker til en verdi av 109 millioner har skiftet eiere på auksjonene til Vinmonopolet. Fremdeles er de en godt skjult hemmelighet – all den tid alkoholloven legger lokk på reklame for vin i Norge.
La oss skru klokken tilbake noen år. Til november 2013. Etter mange tiår uten vinauksjoner kom en endring i alkoholloven som gjorde at det på nytt kunne auksjoneres lovlig i Norge. Vinmonopolet fikk enerett til å besørge disse. Og nylig fornyet de avtalen med auksjonshuset Blomqvist, som sikrer de vinglade nordmenn muligheten til å både avhende og kjøpe vin, brennevin og øl i lovlige kanaler.
Interessen er så stor at vi har sett oss nødt til å ansatte flere og øke antall auksjoner til ni i året. I skrivende stund er alle vinauksjoner frem til juni 2022 fulltegnet.Arnt Egil Nordlien, produktsjef spesialutvalg og auksjoner hos Vinmonopolet
Vinauksjonene har forflyttet seg bort fra det fysiske. Lyden av hammerslaget er byttet ut med det digitale – vinauksjoner som passer kundene i 2021, forteller produktsjef spesialutvalg og auksjoner Arnt Egil Nordlien i Vinmonopolet.
– Interessen er så stor at vi har sett oss nødt til å ansatte flere og øke antall auksjoner til ni i året. I skrivende stund er alle vinauksjoner frem til juni 2022 fulltegnet, forklarer produktsjefen.
Hvem, hva, hvor
Kapital stilte seg spørsmålet: Når bør man kjøpe og selge på en vinauksjon? Vil det lønne seg å investere i vin, og greier man å åpne en flaske man har tatt kjærlig hånd om i årevis?
En ting er i hvert fall sikkert etter å ha snakket med flere vinsamlere i Norge: Blir man bitt av smaksopplevelsen av moden vin, er kjøp på vinauksjoner den raskeste vei til store smaksopplevelser – og en slunken lommebok.
Den dyreste flasken omsatt i Norge er en magnumflaske Domaine de la Romanée-Conti fra 1998. Pris? 130.000 kroner. På andreplass er en 0,75 l enkeltflaske fra samme produsent, av 2012-årgangen. I internasjonalt perspektiv blekner dog summen i forhold til salget av en 3-liters flaske fra 1970-årgangen, som summerte seg til 703.000 kroner i New York sommeren 2020. Kostprisen en gang på 80-tallet var omtrent 5.500 kroner. Vinsamleren, Benjamin Ichinose, fikk med andre ord en pen avkastning på formidable 13.000 prosent.
For å finne den dyreste flasken vin omsatt noensinne må vi tilbake til 2018. Da ble en flaske – igjen – fra Romanée-Conti fra 1945 solgt for hele 4,5 millioner. 17 ganger over forventet pris.
På brennevinsiden er den legendariske whiskyen Hanyu Ichiros Malt Jack of Spades Japanese Single Malt på topp. Hammerslaget endte på 115.000 kroner.
Hva skal man kjøpe?
– Tar man for seg klassikerne, er det høy interesse for det meste vi selger, forteller Nordlien til Kapital.
– Piemonte, Bordeaux, Burgund og Champagne er de klassiske områdene som historisk sett kaster best av seg, fortsetter han.
Fra Piemonte i Italia er det produsentnavn som betyr noe.
– Volummessig på salg er Produttori del Barbaresco og Giacomo Conterno suverene, etterfulgt av Bruno Giacosa, Aldo Conterno, Cappellano og Rinaldi. Prismessig er Pio Cesare, Roddolo, Giuseppe Rinaldi og Bartolo Mascarello de som generelt har oppnådd høyest priser sett i forhold til vurderingen. Etter vår erfaring er det i fremtiden det mest attraktive området for verdistigning, sier Nordlien.
Er det mulig å tjene penger?
Det er mulig å tjene penger på vinkjelleren sin. En stadig økende etterspørsel og stigende priser viser ingen grunn til tro at man ikke kan lykkes, men noen ting må man passe på. En må ha orden i innkjøp, gode lagringsforhold og dokumentasjon på samlingen sin. Troverdighet er nøkkelen når de beste samlerne kjøper. Som på alle andre auksjoner finnes det en fare for falske objekter, og det gjelder å bygge opp troverdighet som selger.
Å by på vin fra Bordeaux er blitt en utfordring for enhver lommebok. Historisk sett er det den offisielle klassifikasjonen av Bordeaux-viner fra 1855 som er toneangivende for prisutviklingen. Château Lafite-Rothschild, Château Latour, Château Margaux, Château Haut-Brion og Château Mouton Rothschild tilhører alle 1. Cru (1. vekst) og setter standarden for de fem andre klassifikasjonene. Bordeaux har et salgsledd (såkalt négociants) som siden 80-tallet viser en formidabel prisøkning, noe som reflekteres godt i auksjonsprisene.
Rundt Burgund er ingenting viktigere enn en produsents navn og rykte. På toppen troner Domaine de la Romanée-Conti med priser i hundretusenkroners-klassen, da for en flaske fra enkeltvinmarken La Tache. Produsenter som Domaine Ponsot, Arlaud, Taupenot, Leflaive og Lafon har gradvis – fra 80-tallet – fått etterspørsel langt over produksjonskapasiteten. Prisene har gått i været. Få andre vinområder i verden kan vise til en slik prisutvikling. Vårt råd er å først definere om vinen du byr på skal være et investeringsobjekt, med kjent navn på etikettene, eller noe du vil åpne i en tidshorisont på fem år. Fordelen med en slik tilnærming er at du da vet mer om hvor mye penger du kan og vil bruke.
Champagne gir best avkastning på kjente navn som Krug, Dom Perignon, Bollinger RD, Henriot og Salon. Og det er toppvinene fra produsentene som gir de høyeste summene på auksjon. Kobler man på legendariske årganger som 1998, 2002, 2006, 2008 og 2012, får man drikkemodne viner av usedvanlig høy kvalitet.
Hvem kjøper?
I Norge kan man dele inn kundene i tre kategorier. Den første er investeringskunden, som bruker vinauksjoner til å bygge opp eller gjøre komplett en vinkjeller bestående av produsenter og områder som ansees som gode kjøp. Tidsperspektivet til disse kundene er ofte langt (tiår frem i tid). Om vinen blir et rent investeringsobjekt eller lagres for senere konsum er uklart.
Den neste kategorien kunde er de som ønsker å avhende en vinkjeller, da etter eksempelvis dødsbo, skilsmisse, endret interesse eller behov for økonomiske midler.
Sist ut er kategorien kjøpere som tråler listene etter gode kjøp og som ønsker å drikke vinene mer eller mindre umiddelbart. Gjerne med andre vininteresserte. “Nyte mens man kan” er gjerne mantraet, og ofte kan flere gå sammen om å by på de beste auksjonsvinene.
