Interessen for den norske kunstneren Anna-Eva Bergman har tatt av de siste årene. Det samme har prisene. Både i Norge og internasjonalt. Stadig flere vil vise kunsten hennes.
I vår skrev Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) i sin Preview før juniauksjonen: “Anna-Eva Bergman: Over 300 prosent verdistigning på ti år.” Prisene har økt for både maleriene og for trykkene.
Det er flere profilerte navn som har omfavnet Bergmans modernistiske motiver, som ofte er inspirert av nordnorsk natur. Kunsten hennes finnes i samlingene til både investor Christen Sveaas, oljefondsjef Nicolai Tangen og eiendomsinvestor Pål G. Gundersen. Dronning Sonja skal også ha en håndfull Bergman-bilder.
En rekke museer har også sikret seg Bergmans arbeider. Franske Pompidou og amerikanske Museum of Modern Art i New York er kanskje de gjeveste. Nasjonalmuseet i Oslo har over 200 verker av Bergman (kun tre henger oppe nå). I mai i år tok Paris-galleriet Perrotin med Bergmans kunst til den anerkjente messen TEFAF, som ble avholdt i New York. Perrotin skal også ha en egen utstilling med Bergman i sin New York-filial i september.
I sommer kan du se en bred mønstring av kunsten hennes, både på Vestfossen Kunstlaboratorium utenfor Drammen og i Antibes på Den franske rivieraen. Ved sistnevnte bodde Bergman i mange år. Her forvalter også stiftelsen Fondation Hartung-Bergman hennes og ektemannen Hans Hartungs kunstnerskap.
Jobbet frem
Det har allerede gått 35 år siden Bergman døde i Sør-Frankrike som 78-åring. Hva er grunnen til at interessen lot vente så lenge på seg, og hvorfor har den kommet så til de grader nå?
– Det er mange grunner til det, innleder den erfarne kunsthandleren og kunsthistorikeren Morten Zondag.
Kanskje noe av det viktigste er at stiftelsen Hartung-Bergman og Paris-galleriet Jérôme Poggi har vært aktive med å promotere Bergman de siste årene.Morten Zondag
– Kanskje noe av det viktigste og positive er at stiftelsen Hartung-Bergman og Paris-galleriet Jérôme Poggi har vært aktive med å promotere henne de siste årene. Huset i Antibes er endelig åpent igjen. Det er veldig vakkert. Det er fornyet interesse for arkitektur fra den perioden. I den delen de bodde selv er det ikke kunst på veggene, vinduene var på en måte bilder. Du ser ut på olivenlunder, litt som Knut Rumohr-bilder, mener han.
Internasjonal som få
Hvem: Anna-Eva Bergman. Født i Stockholm i 1909. Norsk mor og svensk far. Flyttet til Norge da foreldrene skilte seg. Vokste opp hos tanter i Hardanger, Fredrikstad og Oslo fordi moren, som var fysioterapeut, jobbet i utlandet. Gift med den tyske maleren Hans Hartung 1929–1939 og offiser og fabrikkeier Fridtjof Lange 1944–1952. Reiste til Paris og møtte igjen Hartung. Giftet seg på ny med ham i 1957. Paret bosatte seg i Antibes og designet sitt eget hus. Død 1987. En stiftelse forvalter hjemmet som museum og forvalter kunstnerskapene til ekteparet.
Bakgrunn: Studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo samt i Wien og et par måneder hos André Lothe i Paris. Oppholdt seg rundt i Europa frem til andre verdenskrig. Jobbet innenfor et figurativt formspråk. Utviklet en ny stil etter krigen der hun forlot direkte avbildning og også tok i bruk gull- og sølvfolier i arbeidene sine etter også å ha vært innom surrealismen. Et besøk i Nord-Norge i 1950 ble skjellsettende og utgangspunktet for hennes videre virke. Gjennombrudd i Paris på 1950-tallet, senere i Norge. Regnes som en del av Pariserskolen.
Innkjøp i utvalg: Nasjonalmuseet, Rolf E. Stenersens samling, Musée National d'Art Moderne (Centre Georges Pompidou) i Paris, Museum of Modern Art i New York, Städtische Kunstsammlung i Nürnberg og av private samlere som Christen Sveaas. Nicolai Tangen, Pål G. Gundersen og dronning Sonja.
Priser: Viktige bilder kan gå fra 200.000 til 1,5 millioner kroner. Grafikken ligger anslagsvis på mellom 5.000 og ca. 20.000 kroner.
Aktuell: I sommer vises en utstilling i Galleri Star på Vestfossen Kunstlaboratorium. Foundation Hartung-Bergman i Antibes har åpnet etter å ha vært stengt en periode.
Ny rekord i Paris
Zondag forteller videre at det ikke er så mange arbeider tilgjengelig. Men at samarbeidet mellom stiftelsen og Jérôme Poggi har fått frem flere.
– Utstillingen ved Museo Nacional Centro Reina Sofía i Madrid i 2020 var veldig viktig. Det er mange som har lyst på Bergmans kunst, og det er samlere i Norge og i utlandet. Flere malerier har gått høyt, deriblant et bilde i Paris nylig, sier han.
I mars ble et verk fra 1954 solgt på auksjon i Frankrikes hovedstad for 1,25 millioner kroner. Det var omtrent ti ganger mer enn hva bildet var vurdert til i forkant. Den tidligere rekorden, og hvor Sveaas var kjøper, lå på 880.000 kroner. Omkostninger kommer i tillegg til disse summene (se også egen tabell).
Zondag påpeker det kjente fenomenet i kunstmarkedet hvor gode priser lokker frem gode arbeider, og at det kommer frem flere arbeider, noe som også har skjedd for Bergmans kunst.
– Reprising
Fire av de fem dyreste Bergman-bildene er solgt i Norge. Rett etter kommer tilslag fra auksjoner i Paris og Amsterdam.
GWPA har brorparten av de høyeste tilslagene.
– Det var enkelte høye noteringer allerede for fem–seks år siden, men reprising kan man snakke om fra 2018–2019, sier Hans Richard Elgheim, mannen bak GWPA. – De siste tre–fire årene har det kommet flere arbeider frem som har bekreftet et nytt prisnivå.
Det var enkelte høye noteringer allerede for fem–seks år siden, men reprising kan man snakke om fra 2018–2019.Hans Richard Elgheim
– Hvorfor tror du prisene har steget så mye?
– Først og fremst fordi det er et veletablert internasjonalt marked som interesserer seg for hennes kunst, i tillegg til det norske, sier Elgheim.
– Grafikken har også fått et prisløft. En god og oversiktlig oeuvre-katalog, relativt små opplag – ofte 50 eksemplarer – et enkelt, men særegent uttrykk, og ikke minst teknisk dyktighet, kan være med og forklare prisoppgangen, sier Elgheim.
Se også oversikten over de høyeste grafikktilslagene i egen faktaboks.
Stiftelsen jobber også med en oeuvre-katalog over maleriene. Det er alltid et pluss for prisene når det kommer oversikt over verkene til en kunstner.
Treffer tiden
Blomqvist-sjef Elisabeth Vik Forsberg mener prisoppgangen startet allerede i 2014, og påpeker at noe av det som har bidratt til dette er at Bergman er kvinne, og at tidsepoken i kunsten fra 1950-, 60- og 70-tallet har fått ny og mye større oppmerksomhet og interesse.
Hun mener at det er bildene fra disse tiårene som kjøperne vil ha. Elgheim snevrer det inn, mellom 1955 og 1965. Zondag mener at man innad er uenige om hvilke perioder som er de mest interessante.
Det er alt fra samlere til personer i alle aldre, norske og franske, som faller for Bergmans elegante stil og uttrykk.Elisabeth Vik Forsberg
– Noen trekker frem de tidlige nonfigurative bildene, mens andre vil ha de senere som har mer landskap i seg, mener han.
Ekspertene er imidlertid enige om at det er et bredt publikum som kjøper Bergmans kunst.
– Det er alt fra samlere til personer i alle aldre, norske og franske, som faller for hennes elegante stil og uttrykk, sier Vik Forsberg.
– Mulig utflating
I flere år har mye av Bergmans kunst gått til langt over forhåndsvurderingene. Det store spørsmålet er selvfølgelig om prisene vil fortsette å stige. Bransjen snakker selvfølgelig litt for sin syke mor når de uttaler seg.
– Kvinner har både nasjonalt og internasjonalt fått mye mer oppmerksomhet de senere årene og dermed konkurranse om å få kjøpt, noe som har gitt betydelig høyere priser, sier Vik Forsberg.
– Bergman er en av de første som skal vises med soloutstilling på vårt nye Nasjonalmuseum, det vil klart vekke interesse for henne. Legg merke til at Fondation Hartung-Bergman i Antibes for kort tid siden åpnet etter omfattende renovering, et tegn i tiden på fornyet interesse for hennes kunst og Bergman som kunstner, avslutter Vik-Forsberg.
Elgheim er delt i sine “spådommer”:
– Prisene har steget forholdsvis raskt og mye på relativt kort tid. Det tilsier en mulig utflating. På den annen side, med den brede internasjonale etterspørselen som finnes, ser vi stadig indikasjoner på at prisen skal videre opp, mener Elgheim.
Zondag forteller at Bergman er en del av den såkalte Pariserskolen. Det er økt interesse for denne gruppen kunstnere internasjonalt, deriblant Bergmans ektefelle Hartung, men også Pierre Soulages, Serge Poliakoff og Nicolas de Staël. Det har gjort seg gjeldende i prisene, særlig for de Staëls kunst, som har steget betydelig.
På Vestfossen i sommer
Kunstner og kunstsamler Morten Viskum, som også står bak Vestfossen Kunstlaboratorium, oppdaget Bergman på en utstilling på Henie Onstad på Høvikodden i 1987 og har fulgt med på kunstnerskapet hennes siden.
– Jeg har alltid likt Bergmans kunst, men hun har alltid vært for dyr for meg, og i hvert fall nå, sier Viskum.
Galleri Star er en del av Vestfossen Kunstlaboratorium.
– I Star stiller vi ut kunstnere som betyr mye for meg, det er på en måte hjertebarna mine. I fjor var det Peder A. Balke. Nå var tiden inne for Bergman. Nasjonalmuseet skal ha en egen utstilling høsten 2023. Man kan ikke hoppe etter dem, sier han.
Viskum forteller at de har fått til utstillingen takket være generøse utlån, først og fremst fra Christen Sveaas’ Kunststiftelse (CS’K), men også fra Sparebankstiftelsen, Pål G. Gundersen og noen andre private samlere. Det er laget en liten, men fin og informativ katalog.
Sveaas og Gundersen
Ifølge CS’Ks nettside har stiftelsen ti Bergman-malerier, som er kjøpt i perioden 2014–2022. Den opplyser ikke om hva Sveaas eventuelt har privat av hennes kunst.
Kunsthistoriker Zondag, som også jobber med Gundersens samlinger, forteller at bildene de har lånt ut til Vestfossen først og fremst er koblet til maleren Balke, kjent for motivkretsen fra Nord-Norge. Gundersen har en stor samling Balke-verker.
– Våre bilder er petit format, altså små bilder. Det er interessant fordi det er en link eller kobling til naturen og særlig Nord-Norge i de to kunstnerskapene. Det er flere som har påpekt dette, f.eks. Karin Hellandsjø, sier han og viser til den tidligere direktøren ved Henie Onstad og nestleder for det som het Museet for samtidskunst. Hun har jobbet mye med og for Bergmans kunst ved å arrangere utstillinger og skrevet om henne.
Nasjonalmuseet og Antibes
Neste høst har Nasjonalmuseet satt av plass til en stor utstilling til Bergman i Lyshallen. Det er rommet på toppen av bygget og hvor den litt omstridte utstillingen “Jeg kaller det kunst” nå står. I en pressemelding sendt ut tidligere i år sto det at utstillingen skal vise Bergmans kunstnerskap gjennom ulike faser, med vekt på maleriene. Utstillingen skal også til Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris, og er planlagt å turnere videre i Europa.
Er du i Sør-Frankrike i sommer, kan du oppleve hvor Bergman bodde og jobbet sammen med ektemannen, den tyske maleren Hans Hartung. De designet sitt eget hus og atelier i Antibes. I dag ligger huset i stiftelsen Fondation Hartung-Bergman. Etter å ha vært stengt noen år åpnet det igjen nylig med utstillingen “Anna-Eva Bergman et Hans Hartung, Les archives de la création”, som står frem til 30. september.
Gjennom mange år i Paris var Per Spook en viktig støttespiller for Bergman.Morten Zondag
– Vi har åpnet nå igjen og gleder oss til å ta imot publikum, forteller resepsjonisten når Kapital ringer for å spørre om å få bilder til denne artikkelen.
Til sist skal det nevnes at Bergman-interessen dog ikke er helt ny.
– Henie Onstad på Høvikodden har alltid vært veldig pro Bergman, sier Zondag. – Hun har alltid hatt en stjerne i store deler av fagmiljøet. Gjennom mange år i Paris var Per Spook en viktig støttespiller for Bergman, forteller han.
Klesdesigneren Spook åpnet sitt eget motehus i Paris i 1977 og jobbet også for Dior. Ikke lite elegant det heller.
