Kjøpte falske Picasso'er

Finansmannen Rolf E. Stenersen var en pionér innen kunstsamling. Nylig åpnet en utstilling med høydepunkter fra samlingen hans på Munchmuseet. Den inneholder en rekke verk av kjente og kostbare kunstnere fra både inn- og utland, og flere verdt betydelige beløp.

I utstillingen, som er kalt “Kan hende er det vakkert”, har kuratorene villet vise hvordan Stenersen tenkte rundt kunst og innkjøp og ikke minst også risiko. “Innkjøpene foregikk ofte impulsivt, og han (Stenersen, red. anm.) skilte ikke mellom berømte kunstnere, debutanter og selvlærte amatører. Stenersens spontane samlermetode førte også i enkelte tilfeller til at falske eller uverifiserte verk kom inn i samlingen,” står det på veggen.

Ved siden av teksten henger blant annet to “Picasso’er”, datert 1922 og 1927, og som er signert den store kunstneren, men som er vurdert som falske.

– Hva sa Stenersen da han oppdaget at han hadde kjøpt falske bilder?

– Det vet vi jo ikke helt, men han var glad i å ta stor risiko, og regnet nok med at det kunne skje når han handlet som han gjorde, sier kurator Kari Brandtzæg ved Munchmuseet og legger til:

– Det er fremdeles en disputt mellom KODE i Bergen og Picassos estate, som forvalter kunsten, forteller hun.

Nest etter Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo i 1944 er Stenersens donasjoner til Oslo og Bergen samlet sett den største kunstgaven i norsk historie, noe Kapital omtalte tidligere i vår. Da visste vi ikke at det også var snakk om noen falske bilder, selv om det ikke endrer på betydningen av samlingen. Noen av de rikeste i landet har som kjent blitt det nettopp fordi de har våget.