Formelt er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie rangert som nummer fire i Norge, etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren (men foran utenriksministeren). Reelt mener vi i Kapital at hennes makt er noe mindre.
Som leder av Høyesterett er hun sjef for landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets, og det følger av Grunnloven at “Høyesterett dømmer i siste instans”. Det innebærer at Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer rettssaker, både straffesaker, sivile saker, forvaltningssaker og forfatningssaker, dvs. grunnlovsspørsmål. Vanligvis er det fem dommere, blant dem Norges skarpeste jurister, som behandler saker i Høyesterett. Når Høyesterett samles i storkammer og skal behandle saker av særlig viktighet, med 11 dommere, ledes dette av Øie.
Påvirker viktige avgjørelser
Det var i mars 2016 at Øie ble historisk da hun tiltrådte som Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius, og siden har hun beholdt førsteplassen som den mektigste juristen på Kapitals liste. Makten til Øie ligger blant annet i at hun kan påvirke Høyesteretts avgjørelser i straffesaker og tvister, i tillegg har hun forsete i riksrett, dersom det skulle bli aktuelt. Det er imidlertid ingen dommer i den øverste domstolinstansen som alene står bak en dom eller kjennelse. Øie og de 19 høyesterettsdommerne må derfor samarbeide. Makten deres bunner ut i at de kan påvirke Høyesteretts avgjørelser ved å få igjennom sitt syn. Og siden det er Høyesteretts hovedoppgave å bidra til rettsavklaring og rettsutvikling, har Øie og hennes kolleger innflytelse over dette.
Siden Øie ikke kan ta noen store rettslige avgjørelser alene, mener vi det er mange andre kvinner i Norge som er mektigere enn henne, blant annet i politikken og på toppen av departementene. Det gjør at Øie havner helt ned på en 52. plass på hovedlisten over de aller mektigste kvinnene i landet, uavhengig av bransje.
Lavest rangert, mest makt
Det faller likevel naturlig at de neste på listen over Norges mektigste kvinnelige jurister er nettopp høyesterettsdommerne. I tidligere år har vi rangert de syv kvinnene som på jobb går ikledd rettskapper med brem av rød fløyel, etter hvor lenge de har sittet på dommerbenken. Dvs. ansiennitet. Hilde Indreberg har vært høyesterettsdommer siden 2007, og er den med lengst ansiennitet. Hun har derfor tidligere inntatt andreplassen på Kapitals liste over de mektigste juristene, men i år har vi stokket noe om.
Etterfulgt av Øie vurderer Kapital nå Cecilie Østensen Berglund som den mektigste høyesterettsdommeren og juristen i Norge. Dette til tross for at hun er den av kvinnene som har nest kortest ansiennitet.
Årsaken til Østensen Berglunds løft er at hun også siden august i år har vært styreleder i Domstolsadministrasjonen. Domstolsadministrasjonen er administrativt ansvarlig for Norges domstoler og jordskifteretter, som totalt utgjør 47 domstoler. Styret er organets øverste myndighet og skal blant annet behandle saker som er viktige for domstolsadministrasjonen. Som styreleder sitter dermed Østensen Berglund med utstrakt myndighet over hvordan fremtidens rettsvesen skal se ut, noe som gir henne en høyere pallplassering i år enn tidligere.
Friske advokatpust
Selv om førsteplassen og rangeringen til høyestrettsdommerne er mer eller mindre selvskreven, er ikke nødvendigvis resten av listen det. Kapital har snakket med flere eksperter i bransjen, kvinner og menn, i det private og offentlige, som er dypt uenige om hvem som besitter mest makt i landets advokatstand og som fortjener listeplass.
Ut ifra kriteriet om å rangere etter formell makt, som vi alltid gjør, har vi likevel kommet frem til 20 kvinnenavn på årets liste som vi i Kapital mener er mektigst, inkludert syv nye navn.
Nykommeren med høyest plassering er kommuneadvokat i Oslo, Camilla Selman, som fyker opp på en 10. plass.
Autoritet og myndighet gjør jo noe med folk, og det tror jeg det er lurt å ha en viss bevissthet rundt i kommunikasjon med andre.Camilla Selman, kommuneadvokat i Oslo
Blant de andre mektige nykommerne finner vi den anerkjente advokatpartneren Ingeborg Moen Borgerud i Arntzen de Besche, som blant annet ledet utvalget som evaluerte politiets håndtering av Eirik Jensen-saken. Hun har også ledet ekspertutvalget som har gjennomgått administrative forhold ved Arbeidsretten. Det har gjort at Moen Bergerud har hatt mye definisjonsmakt i disse viktige sakene.
På listen finner vi også Berit Reiss-Andersen i Andenæs Aaløkken Veum Advokatfirma. Sistnevnte er tidligere leder av Advokatforeningen, har tette bånd til Arbeiderpartiet og er nå leder av Nobelkomiteen.
Tidligere justisminister Monica Mæland er også et friskt pust på listen over mektige jurister som påtroppende partner i advokatfirmaet Schjødt, hvor hun garantert vil få stor nytte av sine kunnskaper om politikk og offentlig forvaltning.
I tillegg har vi valgt å ta med styreleder og partner i Advokatfirmaet Hjort, Kristin Veierød, som også sitter med verv som bl.a. leder av hovedstyret i Redd Barna.
To navn som er nye på juslisten, men som har vært å finne på andre lister i tidligere år, er Kristine Ryssdal, juridisk og HR-direktør i Yara og medlem av hovedstyret i Norges Bank, samt Christin Erichsen Bøsterud, managing partner i EY Norge og leder for 2.000 advokater i EY Europa.
– Bør være bevisst innflytelsen man har
Kommuneadvokat Selman er imidlertid den eneste juristnykommeren som når opp på listen over de 100 mektigste kvinnene i landet, med en 67. plass. Flere Kapital har snakket med beskriver stillingen hennes som noe anonym, men særdeles viktig.
– Hvordan bruker man makten som følger med en viktig og innflytelsesrik rolle på best mulig måte?
– Det litt selvfølgelige svaret er vel at jo mer makt og innflytelse man har, jo viktigere er det å gjøre det som er riktig, klokt og etisk, sier Selman. Jeg tror også at man bør være bevisst den innflytelsen man har, uten å være altfor opptatt av det. Det er fort gjort å glemme hvordan man virker på andre. Autoritet og myndighet gjør jo noe med folk, og det tror jeg det er lurt å ha en viss bevissthet rundt i kommunikasjon med andre.
Det var midt under coronapandemien i fjor at Selman overtok rollen som hovedstadens kommuneadvokat etter å ha jobbet som Bærums kommuneadvokat i noen år. Hun beskriver det første året da kommunen måtte stenge alle skoler, butikker, barer, restauranter og la hovedstadens innbyggere være hjemme fra jobb og skole, med alle juridiske spørsmål det medførte, som “interessant, morsomt og krevende”.
– Jeg er glad i folk og fag, og det som driver meg er mulighetene for å lære nye ting, bli bedre kjent med nye deler av samfunnet og nye mennesker, og skjønne mer av hvordan ting fortoner seg fra andre ståsteder enn mitt eget. Jeg vil gjerne være tett på de jeg jobber med, og synes det var krevende å bli godt nok kjent med folk fra mitt eget kjøkkenbord, sier hun.
– Hva er den viktigste forskjellen du kan gjøre i jobben din?
– Jeg leder en virksomhet som er en viktig rådgiver for Oslo kommune. Vår jobb er både å peke på hvor grensene går for hvilke inngrep det offentlige kan gjøre overfor bedrifter og enkeltpersoner, men også å vise hvordan man kan utnytte det juridiske handlingsrommet som finnes for å oppnå det politikerne ønsker. I tillegg ivaretar vi kommunens – og dermed fellesskapets – interesser i mer kommersielle tvister. Slik sett gjør vi en forskjell.
– Savner privatpersoner som klienter
Cirka halvparten av kvinnene på juslisten jobber i statlige organer eller foreninger. Rundt 30 prosent er ansatt i de private firmaene Thommessen, Hjort, Arntzen de Besche, Schjødt og EY. De resterende er juridiske direktører i de delvis statligeide børsgigantene Telenor, Equinor og Yara.
Det å bistå enkeltmennesker i vanskelige situasjoner opplever jeg som svært meningsfylt, selv om det selvfølgelig også kan være krevende.Camilla Selman, kommuneadvokat i Oslo
Selman har hatt føtter både i den offentlige og private leieren. Advokatkarrieren startet faktisk hos Kommuneadvokaten i Oslo i 1999, men hun har også vært senioradvokat i Wiersholm og partner i Hjort.
– Hvordan er det å jobbe som kommuneadvokat vs. advokat i private advokatfirmaer?
– Forskjellene handler mye om at Kommuneadvokaten i Oslo har én stor klient som vi kjenner godt, som må bruke oss og som vi stort sett ikke fakturerer. Det innebærer at vi kan fokusere nesten utelukkende på å gi best mulig faglige råd.
Selman er veldig fornøyd med å være kommuneadvokat, men innimellom føler hun på savnet av å ha privatpersoner som klienter, forteller hun.
– Det å bistå enkeltmennesker i vanskelige situasjoner opplever jeg som svært meningsfylt, selv om det selvfølgelig også kan være krevende.
Kan gi større kjønnsbalanse
Til tross for overvekt av kvinner som tar juridisk utdannelse, er helt klart majoriteten av partnerne og lederne i advokatbransjen menn. Det er flere årsaker til dette, mener Selman, som har en mulig løsning på “problemet”.
– Nyere forskning viser at mange kvinnelige jurister har den største delen av omsorgsansvaret på hjemmebane, alternativt deler jobb og familieansvar likt med en mann som også jobber mye. Samtidig konkurrerer de karrieremessig ofte med mannlige jurister som har en partner som jobber mindre og som tar hovedansvaret hjemme.
– Med andre ord ligger trolig noe av løsningen i at mannlige advokater tar, og får, aksept av partner og arbeidsgiver til å ta en større del av omsorgsoppgavene.
