Denne saken er en del av artikkelserien “15 om fremtiden”, der Kapital har spurt 15 fremoverlente og innovasjonsvillige næringslivsaktører om hva som rører seg innenfor deres respektive bransjer.
– Jeg tror konvergens mellom IT og bank vil være det store temaet dette tiåret. Dynamikken i markedet er endret, og endringene har blitt forsterket under Covid-19. Vi ser at kundene ikke er så lojale som før. Tidligere har bankene nærmest hjernevasket dem til å tro at om de er lojale mot banken, så er banken lojal mot dem. Men det stemmer ikke, og forbrukerne er nå mer villige til å prøve nye ting. Det viktigste for dem er at banken løser problemene deres og tilbyr moderne og brukervennlige løsninger, sier Stig Myrseth.
Et eksempel på en ny utfordrer er det britiske bankoppstartsselskapet Revolut, som de siste to–tre årene har gått fra null til 17 millioner kunder i Europa. Få, om noen, tradisjonelle banker kan vise til lignende vekst. Myrseth mener at aktører som Revolut og handelsplattformen Robinhood skiller seg ut ved å tilby bedre digitale kundeopplevelser.
– Hovedproblemet til de tradisjonelle bankene er digital råte. Deres digitale tilbud føles utdaterte, gammeldagse og rigide. Det er mye lettere og billigere for bankene å legge ned filialer enn det er å oppgradere IT-systemene, som gjerne er bygget lag på lag siden 1980-tallet. Å oppgradere slike systemer blir som å bytte motor på en bil i fart – det er nesten ikke mulig. Dette gir igjen lange ledetider for nye produkter og tilbud, sier han.
MINI-BIO
Stig Myrseth har lang erfaring innen forvaltning og finansanalyse, blant annet som grunnlegger og mangeårig investeringsdirektør i Dovre Forvaltning. Han er i dag leder av forvaltningsvirksomheten i teknologiselskapet Opera, og i tillegg fast spaltist i Finansavisen.
Myrseth mener det er vanskeligere å konvertere banker til innovative teknologiselskaper med bankkonsesjon, enn å lære teknologiselskaper med høy innovasjonsevne hvordan man tilbyr finansielle tjenester.
– Jeg tror bankene seiler mot et “Nokia-øyeblikk”. Det kommer til å gå raskt – kanskje ikke like raskt som i smarttelefonmarkedet, men vi ser konturene av en veldig klar trend. De tradisjonelle bankene blør kunder, mens endel finansielle teknologiselskaper vokser seg store på veldig kort tid.
– Kan du komme med konkrete eksempler på innovasjon – nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser – som vil prege fremtiden i bank- og finansbransjen?
– Et område der vi ser røyk, men fortsatt ikke flammer, er digitale penger. Det eksperimenteres i dag med kryptovaluta globalt, og kinesiske myndigheter har allerede tatt steget videre og lansert sin egen digitale valuta. Hele dagens banksystem er bygget rundt fysiske sedler og mynter, og etter hvert digitale ekvivalenter til disse, men nå begynner forbrukerne å stille spørsmål ved bankenes rolle. Hvorfor skal kun banker kunne oppbevare penger, og hvorfor er det fortsatt dyrt og tidkrevende å overføre dem? Jeg tror at vi i løpet av dette tiåret vil se det største skiftet vi har hatt på 50 til 100 år i pengesystemet, og at vi etter hvert vil få digitale sentralbankpenger som ikke er avhengige av dagens banker.
Myrseth mener at dette kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.
– I dag tar bankene seg veldig godt betalt når Hansen har penger på innskuddskonto og Johnsen ønsker å låne disse. Det er ren mellommannsvirksomhet basert på arbitrasje og kostnadstyngende aktivitet, så jeg tror at de tradisjonelle bankenes fundamentale rolle kan bli revurdert.
– Hvor ligger de største mulighetene, og hva blir de største utfordringene for din bransje når verden returnerer til normalt etter corona?
– En grunnleggende problemstilling for mange banker er om de skal melke kua så lenge det går, og sakte, men sikkert blø kunder, eller ta de store investeringene som kreves for å ta dem inn i fremtidens bankverden, sier Myrseth.
Han mener at bankene står overfor et lignende dilemma som bilindustrien. Her må aktørene enten bruke lang tids overskudd på overgangen fra fossil- til elbiler, eller maksimere utbyttet og akseptere å tape markedsandeler over tid. Noen har kanskje ikke noe valg overhodet.
– Jeg tror dette vil være en reell problemstilling også innen bank. Alternativet er at de tvinges inn i oppkjøp og fusjoner. I markeder som digitaliseres er det de store som vinner, mens de små og mellomstore blir skviset – å være lykkelig og liten vil ikke fungere. Mot slutten av dette tiåret tipper jeg at markedet vil være mye mer konsolidert. Bankene blir ikke lenger som en lokal butikk på hjørnet, men mer som Amazon.
– Hvordan vil endringene påvirke det å jobbe innen bank og finans? Vil vi fortsatt ha bankansatte og meglere?
– Bransjen som kanskje står overfor de største endringene, er nok fondsforvaltning. Ikke bare søker konsumentene billigere alternativer i form av indeksfond, hele troen på bransjen har blitt rystet til grunnvollene. Det er klart at noen skaper merverdier, andre gjør det ikke, men dette er nok egentlig en bransje som lever litt av investorenes lathet. Fondsforvaltning sysselsetter fortsatt mange og har høy lønnsomhet, men er veldig sårbart for disrupsjon. Dersom jeg skulle gitt karriereråd til unge, ville jeg nok ikke anbefalt dem å bli fondsforvalter. Her skal det nok nedbemannes i fremtiden.
Når det gjelder meglerbransjen, mener Myrseth at storparten av omstillingen allerede kan være gjennomført. Men i den tradisjonelle bankvirksomheten er det fortsatt rom for ytterligere effektivisering.
– Fortsatt er det mange ting som kan gjøres på en billigere og mer digital måte. Det vil tvinge seg frem flere sammenslåinger, og for sektoren sett under ett er mitt veddemål at den vil sysselsette færre enn den gjør i dag. Jeg tror vi kommer til å få en mindre, mer effektiv og sannsynligvis tryggere næring, og at konsumentene kan se frem til billigere finansielle tjenester.
