Batteriklokkene som imponerer

Da kvartsklokkene gjorde sitt nådeløse inntog gjennom 70- og 80-tallet, betydde det kroken på døren for mange tradisjonelle produsenter som ikke greide holde følge. Rimeligere batteridrevne skapninger blåste de fjonge alpeluene av urmakerne i de reklameperfekte dalene ved Jurafjellene. Den nye teknologien ble raskt bedre, både på pris og presisjon. Sistnevnte var det de aller dyreste klokkene – som oftest fra Sveits – tidligere kunne slå seg på brystet med. Nokså raskt fikk du dette til en brøkdel av kostnaden. Med batteri, som ikke trengte å trekkes opp. Kvarts var det heteste på markedet. 

Angelus. Enicar. Nivada. Kvartskrisen gjorde slutt på flere merker. Og gjorde prestisjefulle Universal Genève til en skygge av fordums prakt. 

Les også

Oslo-vri på en børsten New York-klassiker

Tradisjonelle giganter som Rolex, Audemars Piguet og Patek Philippe lanserte alle klokker med batteri. Men det ble aldri helt den store suksessen. Seiko – som var først ute med armbåndsur med kvartsurverk på tampen av 1969 — og andre japanske merker så oppgang. 

Kvarts – den fordømte redningen

Suksessen og redningen for sveitsisk urindustri kom i form av den sveitsisk-libanesiske forretningsmannen Nicolas George Hayek, som i 1980 ble innleid av sveitsiske banker for å finne ut hvordan de best kunne selge unna det de hadde av klokkeindustrien. Løsningen hans var ikke avhending, men konsolidering. Mange små aktører ble én stor – og starten på konglomeratet vi i dag kjenner som Swatch Group. 

Ironisk nok var det nettopp en kvartsklokke som skulle spille en større rolle i å gjenopplive landets stolte industri. I 1983 lanserte Hayek en liten og billig plastklokke under samme navn. Produsert med effektivitet. Swatch skulle være en “second watch”. Det rimelige alternativet ga bredde og volum i konglomeratets portefølje. På mange måter var det en kickstart på et nytt liv for flere historiske merker som i dag er en del av Swatch Group. Slike som Breguet, Longines og Omega. Dyrere mekaniske klokker fant tilbake til sine kunder. I 2021 solgte Swatch Group klokker for 7.313 millioner sveitserfranc, og ledes av Nicolas’ sønn. 

I dag er kvartsteknologien aller oftest brukt i rimeligere klokker. Noen kan sikkert finne på å fnyse av batteri og tikkende sekundvisere, men det betyr ikke at de er utelukkende kjipe. Det finnes spennende kvartsgreier. Spektakulære batteriklokker er blitt en nisje i seg selv, som nerdene og entusiastene gjerne finner minst like fascinerende som en ultramekanisk tourbillon. 

Her er noen av disse: 

F.P. Journe Élégante

Independent kvarts: F.P. Journe Élégante. Foto: F.P. Journe

François-Paul Journe er en av klokkeverdenens største, nålevende og uavhengige urmakerhelter. Hans merke er mest kjent for herlig mekanisk gefühl, høy grad av finishering og kostbare komplikasjoner. Derfor overrasket det mange da F.P. Journe lanserte en kvartsklokke i 2016. Men den imponerte. Takket være en fiffig standby-funksjon var batteritiden på det elektromagnetiske urverket hele åtte år. I dag har Élégante-kolleksjonen utvidet med flere utgaver. Startprisen er omtrent 140.000 kroner. Og ventelistene er lange. 

Les også

Jerry Seinfeld i streetwear-kampanje

Verdens mest presise: Citizen Eco-Drive Caliber 0100. Foto: Citizen

Citizen Eco-Drive Caliber 0100

Det er de japanske produsentene som gjør mest highend-klokker med batteri. Citizen er en av disse. Her legges det ned utrolige mengder timer og ressurser i utvikling med mål om absolutt presisjon. Eco-Drive Caliber 0100 er en slik satsning. Ved lanseringen i 2019 ble dette soldrevne urverket verdens mest presise armbåndsur. Gjennom et år regner Citizen med avvik på maks +/- 1 sekund. Det er utrolig. Men det koster å være så presis. Prisene starter på rett i underkant av 80.000 kroner. 

Måneklokke for Mars: Omega Speedmaster X-33 Marstimer. Foto: Omega

Omega Speedmaster X-33 "Marstimer"

Speedmaster er kjent som én ting: Måneklokken. Det var en slik Omega som var stroppet rundt astronautenes håndledd i 1969. Disse verktøyklokkene var på dette tidspunktet mekaniske, og slik forble de lenge. Frem til 1998. Da lanserte Omega en kvartsversjon kalt X-33, med delvis digitalt display og en haug med nye funksjoner. Nyheten ble aldri like populær som originalen (som fortsatt selger i hopetall), men lever fortsatt – og er godkjent av European Space Agency. 

Denne måneden lanserte Omega en ny X-33, som skifter fokus fra månen til Mars. “Marstimer” er produsert i lettvektsmaterialet titan og viser tiden på den aktuelle planeten (én dag på Mars er 2,7 prosent lenger) i tillegg til her hjemme på Jorden. Astronauter som drister seg ut på romferd, kan også finne nord ved hjelp av en kompassfunksjon. Litt gimmicky? Ja, men gøyalt. Prisen er 75.200 kroner. 

Les også

Slik er det på innsiden av nye Sommerro

Inspirert av snø: Grand Seiko Elegance Collection SBGX353. Foto: Grand Seiko

Grand Seiko

I realiteten er det få som kan rokke ved Seikos posisjon i til denne sjangeren. Deres merkevare Grand Seiko er i særklasse ved kombinasjon av forseggjort finishering og presise urverk. For entusiaster er det svært appellerende. Deres mest kjente kvartsurverk, 9F, finnes i en rekke konfigurasjoner, hvilket betyr et ytterst stort utvalg av forskjellige modeller – nærmest i den grad at det for nye kjøpere vil virke overveldende. Alt fra sportsklokker til dressklokker. I den sistnevnte kategorien finner vi SBGX353 (ja, et skikkelig sjarmerende navn), som slippes på markedet i desember. Her får man alt det Grand Seiko er kjent for. Vel finisherte komponenter og en spennende urskive med snøflak-tekstur. Det hele med kun 10 sekunders avvik i året, pakket inn i en 34 mm urkasse. Prisen blir noe over 40.000 kroner. 

Les også

Jerry Seinfeld i streetwear-kampanje