– Interessen for Edvard Munch i utlandet er enorm. I Japan dro jeg på et marked og fortalte at jeg kom fra Oslo og representerte Edvard Munch, og da kom alle løpende. Haugevis av unge japanere visste hvem det var. Jeg var på lanseringen av en bok vi gav ut i Kina. Jeg måtte si til forlaget at jeg ikke orket å ha flere intervjuer, sier museumsdirektør Stein Olav Henrichsen.
På en lanseringen av en ny bok om Munch i Kina måtte jeg til slutt si til forlaget at jeg ikke orket flere intervjuer.
– Det var et par stykker som sa at jeg var en fantastisk kunstner da jeg signerte på vegne av Edvard Munch, sier han.
Skiftet navn
Den 22. oktober åpner museet i nytt bygg i Bjørvika og kvitter seg i samme slengen med ordet museum i navnet. Da det lå på Tøyen, het det Munchmuseet. Fra nå av skal det bare hete Munch, og har fått en ny, visuell designlinje.
– Hvorfor det?
– Vi skal ha et navn som fungerer overalt. Vi jobber mye globalt, og det er en global virksomhet vi driver. Det var viktig for oss at det skulle fungere i et internasjonalt perspektiv, og at det skulle fungere her hjemme. Det er et ganske radikalt grep, mener Henrichsen.
Han forteller at de har brukt et internasjonalt designfirma for å komme frem til at ordet museum skulle sløyfes i navnet, og at bokstavene i Munch skal være store og stå på skjeve mot venstre.
– Trenger man et helt designteam og en konkurranse for bare å skulle kalle det Munch?
– Ja, man gjør det altså, svarer han.
Hør denne ukens episode her:
“Skrik” vises i en diamant
Det blir ingen taler åpningshelgen, hvor det er ventet 15.000 besøkende.
– Vi skal vise 90 sekunders små taler på skjermer fra ulike personer. De vil gå gjennom hele helgen. Alle får oppleve det samme, sier Henrichsen.
Vi skal vise 90 sekunders små taler på skjermer fra ulike personer. Alle får oppleve det samme.
Publikum vil få se mange av Munchs ikonverk, som “Skrik”.
– Vi skal ha en etasje, som blir like stor som hele Tøyen, med Munchs malerier. Vi kommer til å ha "Skrik” oppe hele tiden, faktisk tre "Skrik”-verk, i noe vi kaller en diamant hvor du kan se ett om gangen, røper han.
Det blir også en utstilling med den britiske samtidskunstneren Tracy Emin.
– Hun er veldig opptatt av Edvard Munch i sitt kunstnerskap. Vi skal også være en arena for samtidskunst, forklarer Henrichsen.
Ikke råd til Olsen-bildet
Direktøren forteller at museet kan bytte til seg bilder, gitt at det er duplikater av et av de nesten 30.000 Munch-verkene de har i samlingen.
– Vi får av og til også hjelp til å kjøpe Munch-bilder av eksterne, men det er ikke alltid vi har råd. Det ene maleriet Petter Olsen solgte i London for 177 millioner kroner, skulle vi gjerne hatt. Men de pengene hadde ikke vi på konto akkurat da. Vi prøvde å få noen til å kjøpe det for oss, sier Henrichsen, og røper at hans favorittverk er “Stjernenatt”.
Det ene maleriet Petter Olsen solgte i London for 177 millioner kroner, skulle vi gjerne hatt, men det fikk vi ikke til.
– Det er et veldig vakkert verk og malt litt fra samme område hvor jeg bor. Man får stjernehimmelen mot seg og ser mot Ullernåsen, sier han.
– Bygget kler Munch
Henrichsen har vært direktør i 11 år, og han har vært med på den lange og kronglete veien med å få på plass et nytt museumsbygg i Bjørvika. Det nye bygget har høstet mye kritikk for utseendet, knekken på toppen, i tillegg til at det er vertikalt.
– Mange synes bygget er stygt, men hva synes du?
– Et Munchmuseum trenger ikke være pent, men det må være en representant for kunstneren, og det tror jeg vi har lykkes med. Det er et monumentalt bygg, det er nesten litt brutalt. Det er solid og tungt, og står i midten av samfunnet og byen. Jeg tenker det er et veldig bra bygg for den samlingen.
