Mens den ene gikk til retten for å kjempe mot et skattekrav på 53 millioner kroner og vant, var den andre uenig i momsbegebyret på 120.000 kroner, men har ikke råd til advokathjelp og risikerer å måtte legge ned.
Forskjellen er stor på møbelarvingen fra Luxembourg og geitebonden i Engerdal, kan vi lese i denne utgaven av Kapital Jus.
Møbelarvingens advokat, Antonio Holstad, er skremt over hvordan Skatteetaten har gått frem. Han og klienten brukte mye tid på å imøtegå alle punktene fra Skatteetaten, og etter trekvart år kom det et fire linjers brev om henleggelse. Ingen unnskyldning, og advokatkostnadene fikk klienten heller ikke fradrag for.
Til Kapital Jus sier Holstad at selv ikke han som advokat alltid skjønner hva som står i brevene fra Skatteetaten. Holstad mener at personer og bedrifter som ikke har styrken til å slåss mot kravene, kan ende opp med å betale skatt de ikke skulle betale.
Han får støtte fra Skattebetalerforeningens fagsjef, Rolf Lothe, som sier det er fryktelig dyrt å gå til sak mot Skatteetaten, og taper man, ender man ofte opp med å måtte dekke motpartens saksomkostninger også.
Står det så dårlig til med rettsikkerheten i Norge? Som Lothe i Skattebetalerforeningen påpeker: Det finnes klageordninger, og i siste instans er det Skatteklagenemnda som avgjør.
Et slikt uavhengig organ styrker rettssikkerheten i Norge. Alle som opplever at de ikke har fått en rettferdig behandling fra skattemyndighetenes side, kan her få saken prøvd på en grundig måte.
Da er det bare synd at klagetiden er så lang.
Ved utgangen av 2021 hadde det hopet seg opp 1.672 skatteklager i kø hos skatteklagenemnda.
Ved utgangen av 2021 hadde det hopet seg opp 1.672 skatteklager i kø hos skatteklagenemnda. Rundt 58 prosent av disse sakene var eldre enn ett år. Det er riktignok en liten forbedring fra året før, hvor antallet ubehandlede saker eldre enn ett år var på 67 prosent. Det er likevel fortvilende for de som står i en klageprosess å måtte vente så lenge. Det er et problem for rettssikkerheten.
