Proptech er det nye saliggjørende i eiendomsbransjen, og investorpengene sitter løst, men ikke like løst som i vår.
Etter dotcom-tiden var det en sjef for et børsnotert eiendomsselskap som kom med et hjertesukk: “Det er godt at hypen er over. Jeg fikk stadig telefoner fra analytikere som sa vi må få en bedre hjemmeside, det kan øke verdien på selskapet kraftig.”
Investorene setter nå krav til pengebruken
På den tiden var det ikke salg via hjemmesidene, det var kun markedsføring, og det handlet om treff på nettsiden, ikke inntekter for selskapene.
I dag er det proptech som er det hotte, og gode ideer prises skyhøyt, selv om selskapene er unge og taper skjorta. Men som Marketer-sjef Amir Folkestad Habhab sier i dagens magasin – det er blitt tøffere å hente penger, og investorene krever en forretningsmodell de kan tro på.
Og det er også interessant hva Knips-sjef Lilja Maria H. Guthu mener om eiendomsbransjen som eier i proptech. Hun vil ikke ha eiendomsselskaper som eiere, kun som kunder. Blir redskapene kun noe som skal brukes for å løse et internt problem for en eller flere av eierne, er forretningsmodellen ganske trist og uinteressant for eksterne eiere og venture-selskaper.
Klarer man å få skalerbarhet – det koster ingenting for Microsoft å selge en Office-programpakke til en kunde, og programmene virker og brukes over hele verden – både i ulike land og aller helst i ulike bransjer, er det en helt annen skål, og enhver venture-investors store drøm.
Ledestjernen i Norge er Spacemaker, som i november 2020 ble solgt for 2,2 milliarder kroner til amerikanske Autodesk. Spacemakers skybaserte AI-teknologi rettet mot arkiktekter, byplanleggere og eiendomsutviklere gjorde det lettere å få maksimalt ut av en tomt, og hadde en bruk som passer for mange markeder.
I dag, snart to år etter, har vi ikke sett andre tilsvarende suksesser, men mangt og meget er sagt om Marketers potensial. Men to år i proptech er lenge, og konkurrentene og utviklingsmiljøene er mange over hele verden. Derfor er det fristende å være fremme i skoene og la underskudd være underskudd i håp om å bli den første og foretrukne problemløseren på det store globale markedet.
Problemet er bare at investorene nå setter krav til pengebruken og troverdige prognoser for når selskapenes pengestrøm går fra negativ til positiv.
Mange har sagt at umodne teknologiselskapers fallende markedsverdier skyldes renteoppgangen og derav lavere neddiskontert nåverdi av forventet kontantstrøm. En vel så riktig forklaring på verdifallet er at selskapene har gått eller må gå fra å være interessante og gøyale produkter til å være bedrifter. Da vil ikke alle overleve.
