– Ja, jeg er helt enig i at vi er for dårlige på å dele viktig pasientinformasjon mellom de ulike aktørene innenfor helse i dag. Og da tenker jeg ikke bare på Helse Sør-Øst, men på sektoren i sin helhet, sier Rune Simensen.
Han er direktør for teknologi og e-helse i landets klart største helseforetak, Helse Sør-Øst.
– Og jeg tror ikke at det akkurat nå er noen vesentlig forskjell på regionene. Vi er for dårlige til å gjøre informasjon tilgjengelig for helsepersonellet når de trenger den. Det vi har i dag, er en form for push-meldinger der for eksempel en fastlege må initiere sending av et stykke informasjon til for eksempel et sykehus. Vi ønsker en virkelighet der dataene, informasjonen, kan slås opp av helsepersonellet ved behov.
– Men der er vi ikke ennå?
– Nei, men Helse Sør-Øst har i en god stund hatt en begrenset pilot der vi har gjort tilgjengelig deling av journaldokumenter på sykehusene via kjernejournalen. La oss ta det motsatt vei, en pasient blir utskrevet fra sykehuset og kommer til fastlegen, da er det veldig nyttig at fastlegen vet hva som har skjedd med pasienten.
Så langt er det imidlertid bare Oslo universitetssykehus, Oslo legevakt og noen fastlegekontor som er med i denne piloten. – Men denne mekanismen ønsker vi å skalere opp stort i hele landet, sier Simensen. – Det tekniske er mer eller mindre på plass, men vi venter på en juridisk avklaring. Den kan komme når som helst, og i hvert fall før sommerferien.
– Hvorfor er jusen en bremsekloss? Det handler om datasikkerhet?
– Det gjelder å være tydelig på hvem som har ansvaret for informasjonen når den blir gjort tilgjengelig. Det er veldig viktig at innbyggerne føler seg trygge på at deres helseinformasjon kun er tilgjengelig for det helsepersonellet som har reelle behov for å se deres helsedata.
En ting er journal og journaldokumenter, men helsevesenet har flere elementer der det nå jobbes for å skape bedre tilgjengelighet. – Et annet eksempel er legemiddellisten, det vil si en oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker. Her er det Helse Vest som brøyter vei. Vi samarbeider på tvers av regionene, slik at vi kan ta i bruk løsninger som de andre regionene får på plass. Helse Vest leder også an på det som kalles kritisk info, det kan typisk være oversikt over hva du er superallergisk for. Pleieplan er en fjerde kilde for informasjon der Helse Nord leder an.
– Det er mye bra på gang, og jeg mener det har skjedd mye bra de siste årene som har beveget oss i riktig retning, mener Simensen.
Men på toppen av alt dette har de ulike aktørene i sektoren IT-løsninger som ikke nødvendigvis kommuniserer godt med hverandre.
– Journaldokumentene i et system kan for eksempel ikke leses av alle de andre?
– Det er greit å ha ulike systemer, så lenge man er enige om spillereglene og formatet på den informasjonen som utveksles. Enigheten er mye større i sektoren i dag enn for to–tre år siden, men mye av arbeidet for å få dette til ligger foran oss.
– Men det er IT-leverandørene som må bli enige om standarder, ikke helsesektoren?
– Jeg mener at det ikke er leverandørene som må bli enige. Sektoren, med Direktoratet for e-helse i spissen, må bli enig om hva som gjelder, og vi må tørre å stille krav til leverandørene. Vi må si at hvis du skal være med og levere, da må du oppfylle disse kravene. Her er man mye tøffere til å stille krav til leverandørene i andre land, for eksempel i USA, sier Simensen.
