Grensene ble stengt, dørene lukket igjen og folk måtte stort sett holde seg hjemme. Coronaåret 2020 vil gå inn i historien som unntaksåret for næringslivet i Norge. – For første gang på hundre år er det et lite, usynlig virus som påvirker bedriftenes aktivitet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. – Normalt er det svingninger i etterspørselen som driver bedriftene, sykliske opp- og nedturer, men dette var også et tilbudssidesjokk hvor myndighetene stengte butikken med loven i hånd.
Den samlede omsetningen til Norges 500 største selskaper ble derfor redusert i 2020, men nedgangen på åtte prosent blekner sammenlignet med hvordan bunnlinjene ble. Hvis vi sammenligner med 2019, som heller ikke var noe rekordår for lønnsomheten til Norges største bedrifter, hadde de 500 største selskapene da et samlet overskudd på 214 milliarder kroner, ned fra 254 milliarder i 2018. I coronaåret 2020 ble dette tallet ytterligere redusert til 66 milliarder. Dvs. nesten 150 milliarder kroner, eller nærmere 70 prosent, forsvant fra bedriftenes samlede resultater.
Det tok fire år før global varehandel var tilbake etter finanskrisen, nå tok det bare et år.Øystein Dørum, NHO
Her kan selvfølgelig resultatutviklingen til enkelte selskaper spille en stor rolle, og kvartetten Equinor, Seadrill, Norwegian og Subsea 7 sto alene for en reduksjon i lønnsomheten på nesten 130 milliarder kroner, mens de andre selskapene på listen over Norges 500 største bedrifter til sammen hadde 20 milliarder i minusresultat, og det etter myndighetenes coronastøtte.
Bare et år å hente seg inn
Dørum har imidlertid noen positive meldinger. – Hvis vi sammenligner med det som traff verden og indirekte også Norge for 10–12 år siden i kjølvannet av finanskrisen, er det to svært forskjellige kriser. Det tok fire år før global varehandel var tilbake etter finanskrisen, nå tok det bare et år, mener Dørum.
NHO har spurt sine medlemmer om når de mener å være tilbake til normalen, dvs. tilbake med normal omsetning. – 40 prosent sa at de allerede var det, og vel så det. 30 prosent sa at de er der innen utgangen av året, mens 30 prosent fortalte at de ikke vil være tilbake til normalen før i løpet av 2022 eller senere, forteller Dørum.
– Det er ikke tilfeldig hvor den siste andelen er høyest. Det er overnatting og servering og deler av tjenesteytende sektor. Mange bedrifter er klassiske sesongvirksomheter. Hvis du kansellerer Øya-festivalen i august 2021, på samme måte som året før, kan du ikke arrangere Øya i november.
Doblet netthandel
Men det er stor forskjell fra bransje til bransje. Behovet for hjemmekontor og økt digitalisering gjorde at mange selskaper knyttet til IT opplevde vekst både i omsetning og resultat. Varehandel er en annen bransje som har gjort det bra.
– I kriseåret økte detaljomsetningen med nesten ti prosent. Vi vred oss også fra butikk til nett. Netthandelen i Norge er nesten doblet sammenlignet med før krisen, sier Dørum.
NHO har ikke tallene for enkeltselskaper som Kapital presenterer i oversikten over Norges 500 største bedrifter, men organisasjonen har gjennomført analyser bransje for bransje.
– Disse viser også at det er enorm variasjon i resultatutviklingen, fra stor nedgang til stor oppgang. Nedgang i resultatene finner vi innen for eksempel kultur, reiseliv og forretningsmessig tjenesteyting.
Men Dørum har også bransjer i pluss. – Et eksempel på det er prosessindustri. Her finner vi kjemisk industri, metaller og papir, som blant annet nyter godt av at råvareprisene har gått som en kule det siste året. Trevarer går i pluss, det samme gjør mat og drikke.
100 milliarder borte
Fra tabellen er det likevel bare å fråtse i tall og nøkkeltall for å beskrive hvor elendig det egentlig så ut i 2020 – hvis vi tar hele næringslivet under ett og glemmer enkelte bransjer.
Et godt eksempel på dette er skatteinngangen fra selskapene, den posten i regnskapet som mange selskaper prøver å begrense. I fjor lyktes svært mange med dette, men det skyldtes slett ikke gode skatteplanleggere.
Årets før, i 2019, fikk Norges 500 største selskaper en skatteregning på til sammen 165 milliarder kroner. I fjor forsvant temmelig nøyaktig 100 milliarder av disse inntektene som skulle gått til staten. Oppsummert viser regnestykket at de 500 største bedriftene i landet totalt bidro til å fylle opp statskassen med bare 65 milliarder kroner i 2020.
Mest dramatisk var nedgangen for de børsnoterte selskapene, i hvert fall hvis vi teller i kroner og øre. i 2019 betalte de børsnoterte selskapene på listen over Norges 500 største bedrifter til sammen 108 milliarder kroner i skatt. Til sammenligning bidro de i fjor kun med 37 milliarder kroner i skatt.
Hvis vi måler i prosent, var nedgangen enda mer dramatisk for de utenlandske datterselskapene på listen. For disse ble skatteregningen redusert fra 24 milliarder kroner i 2019 til syv milliarder kroner i fjor.
De norskeide selskapene bidro heller ikke i fjor mer til staten, men reduksjonen var langt mer beskjeden enn den var for de utenlandske datterselskapene på listen. De norskeide selskapenes bidrag til statskassen falt fra 33 milliarder i 2019 til 21 milliarder i 2020.
Fem over 100 milliarder
Kvartetten av selskaper som i flere år har hatt en omsetning på over 100 milliarder kroner, dvs. Equinor, Norsk Hydro, Telenor og Yara, fikk i fjor følge av NorgesGruppen, den største representanten for vekstvinnerne. NorgesGruppen passerte i 2020 for første gang 100 milliarder kroner og tok et solid jafs innpå de fire foran. Av de tradisjonelt fire store – Equinor, Norsk Hydro, Telenor og Yara – var det bare Telenor som økte omsetningen i 2020.
Tidligere har vi sett litt ekstra nøye på de 100 aller største selskapene på listen, og kravet for å komme med blant disse tungvekterne har økt i flere år – inntil nå. I fjor endte PGS som nummer 100 med en omsetning på 8,2 milliarder kroner, men når vi nå gjør opp status for 2020, finner vi en annen aktør ute i Nordsjøen, Archer, som nummer 100 med en omsetning på “bare” 7,7 milliarder.
Færre konkurser
Dørum henter til slutt frem et lite paradoks i alle tallene. – I 2019, som var noe av et normalår for norsk næringsliv, hadde vi omlag 5.000 konkurser i Norge. I 2020 ble dette tallet redusert til rundt 4.000.
– Mange har spurt seg om hvordan dette er mulig, og svaret ligger dels hos Skatteetaten, som har vært tilbakeholdende. Men de ligger også i støttetiltakene som myndighetene har stablet på bena.
