Flere enn noen gang har blitt tvunget til å teste ut hjemmekontor, ta i bruk nye, digitale systemer, kansellere eller finne alternative løsninger på jobbreiser og -arrangementer, og generelt måttet tilpasse sin arbeidshverdag i frykt for å spre viruset. Har pandemien varig endret hvordan og hvor vi jobber?
Her er ti trender som eksperter mener vi kommer til å se mer av i tiden fremover.
1. Jobb hvor du vil
For de fleste arbeidstagere er ikke hjemmekontor mulig. Men for den typiske kontorarbeider er nettopp dette en trend som naturlig nok har skutt enorm fart under pandemien, og som ekspertene tror vil fortsette også etter at vi har gått tilbake til den “nye normalen” post-corona.
– 30 prosent eller mer sier at de vil jobbe hjemmefra to ganger i uken etter pandemien. Det er absolutt en mulighet, spesielt i samfunn hvor det er stor tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstager, som i Skandinavia, sier Manya Lind, rådgiver og futurist ved instituttet for fremtidsforskning i København, og poengterer at dette gjelder kontorarbeidere i primært industriland.
McKinsey Global Institute (MGI) anslår at mer enn 20 prosent av den globale arbeidsstyrken (de fleste av dem i høyt kvalifiserte jobber i sektorer som økonomi, forsikring og IT) vil kunne tenke seg å jobbe det meste av arbeidstiden utenfor kontoret, og fremdeles være like effektive. Og store teknologibedrifter som Salesforce og Spotify meldte nylig at de vil tillate ansatte å jobbe eksternt etter pandemien.
Dette skiftet skjer ikke bare på grunn av coronakrisen, men også fordi fremskritt innen automatisering og digitalisering har gjort det mulig, og bruken av teknologien har akselerert i løpet av pandemien. Microsofts administrerende direktør Satya Nadella kommenterte i april i fjor at “vi har sett to års digital transformasjon på to måneder”.
På hjemmebane har blant annet storbanken DNB annonsert at de planlegger for en hverdag med mer hjemmekontor, færre jobbreiser og nye regionale kontorplasser.
2. Workation
Workation er en reise- og arbeidsform som har eksistert i noen år som følge av digitaliseringstrenden, men som virkelig har akselerert under pandemien. Den handler om å ta med seg jobben på tur, og er et alternativt “bortekontor” som erstatter både kontor og hjemmekontor.
– Det kan være små grupper av kolleger eller solo-reisende, som ønsker å jobbe med strategiarbeid eller konsentrasjonsarbeid med behov for inspirerende impulser og mulighet for avbrekk i form av aktiviteter og åndelig påfyll, sa Torunn Tronsvang i reisekuratoren Up Norway! til Kapital i januar.
Hun tror grensen mellom jobb og fritid stadig viskes ut når vi ser muligheten til å “ta med jobben på ferie”.
– Det er ikke lett å klekke ut de beste ideene eller planene fra hvert sitt hjemmekontor og med digitale møter. Men kan man kombinere dager med strategiarbeid med fantastisk mat, skreddersydde aktiviteter og inspirerende steder å bo kan det gir inspirasjon både faglig og privat, og få jobben gjort.
I likhet med Tronsvang tror også andre reiseeksperter at en kombinasjon av jobb og reise vil bli enda mer populært i tiden som kommer.
Takket være nye ettårige digitale nomade-visa kan det til og med bety workation i Bermuda, Barbados, Estland eller Georgia for dem med stor fleksibilitet i jobben. Disse landene håper nemlig, i et forsøk på å kompensere for tapt turisme under pandemien, å lokke til seg trette hjemmekontorister med strender og lave levekostnader, skriver Forbes.
3. Forretningsreiser
Ekspertene strides om nøyaktig hvor stor andel av forretningsreiser som permanent vil forsvinne etter pandemien. Men de er tilsynelatende enige om én ting: Det vil være færre forretningsreiser etter Covid-19 enn det var før pandemien brøt ut.
Futuristen Manya Lind tror bedriftsledere og ansatte i større grad enn før vil spørre seg selv hva de ønsker å oppnå med forretningsreisen.
– Er målet med reisen å bygge opp en personlig relasjon over tid? Ja, da er det kanskje viktig at det første møtet skjer ansikt til ansikt og ikke bare over videokonferanse. Men om målet for eksempel er å delta på et kurs for å lære mer om et spesifikt tema, er det kanskje både mer kostnadseffektivt og tidsbesparende å delta digitalt, sier Lind.
Hun tror det vil bli enda viktigere enn før å vurdere om forretningsreisen kan unngås basert på hva man ønsker å få ut av reisen.
4. Coworking
De siste årene har megatrenden coworking skutt fart globalt. Kort fortalt er det en tjeneste hvor en aktør leier eller eier et større areal av et næringsbygg, og så leier ut kontorplasser basert på medlemskap.
Lind tror dette er et konsept som vil vedvare etter pandemien – når smittefrykten roer seg.
– Stadig flere bedrifter ønsker fleksibilitet – at man kan være to personer på kontoret én dag, og 16 personer den andre dagen. Denne fleksibiliteten gir coworking-arealer, sier Lind.
Hun mener de høye leieprisene på kontorlokaler vil gjøre det attraktivt for små og mellomstore bedrifter, og kanskje mest av alt start ups, å i økende grad benytte seg av coworking-tilbud, fordi det gir fleksibilitet samtidig som man får dekket tilbudene et tradisjonelt kontor normalt vil gi – som kaffemaskin, vaskeservice, møterom og utstyr.
5. Kulturbyggende arrangement
Jobbarrangementer som både er til for å bygge personlige relasjoner og bedriftskultur, har lidd kraftig under pandemien. Det tradisjonelle julebordet ble kort sagt kansellert i fjor, men noen bedrifter har prøvd å tilpasse sine kulturbyggende arrangement til et smittefritt format.
Tidligere i år spurte vi norske toppledere hvordan de motiverer sine ansatte gjennom pandemien, og da dukket det opp en rekke sosiale og kulturbyggende arrangementer som har fått ny innpakning – de er alle stort sett digitale. Eksempelvis online yogatimer og online kokkekurs, og sosiale samlinger over Zoom. Vi har alle måttet tilpasse oss den nye, digitale hverdagen. Å holde på disse digitale alternativene er noe Lind tror vil fortsette – men kun så lenge vi har en smittesituasjon.
– Folk savner det menneskelige aspektet ved arrangementene. Når pandemien er over, vil vi raskt gå tilbake til det tradisjonelle julebordet igjen, spår hun.
6. Smittefrykt
I Kapital har vi tidligere skrevet om virusfrykten i åpent landskap og hvordan man nå tilpasser kontorlokaler for å minimere smitterisiko under coronapandemien.
Lind tror dette er en trend vi kommer til å se mer av fremover, og stadig flere bedrifter vil måtte gjøre om på sine kontorløsninger for å redusere risiko for smitteoverføring.
– Kontorarbeidere bryr seg mer om hva de tar på nå, og dette er noe vi kommer til å være mer observant på i flere år fremover, sier Lind.
Tidligere designet man gjerne kontoret slik at man kun hadde en kaffemaskin og en sosial sone i hver etasje – for å samle flest mulig ansatte på tvers av avdelinger på ett og samme sted. Dette ble gjort bevisst for å gi ansatte mulighet til å blant annet generere og dele ideer, og øke bedriftens innovasjon, forklarer futuristen. Nå mener hun bedrifter må spørre seg selv om det er en god idé med tanke på smittevern.
Når det gjelder utforming av arbeidsplassen fremover, tror Lind det i økende grad vil handle om hvordan man skal kunne legge til rette for innovasjon samtidig som man prioriterer smittevern.
7. Grønnere omgivelser
Ikke nok med at bærekraft og miljø står høyere på bedrifters agenda enn noen gang, nå skal også kontorlokalene være helt grønne. I januar skrev vi om hvordan stadig flere kontorlandskaper i de store amerikanske selskapene ser ut som rene jungler, og at Norge følger etter.
– Vi mennesker er skapt for å bevege oss ute i naturen. Likevel bruker vi i snitt rundt 90 prosent av tiden vår innendørs, gjerne sittende foran en skjerm. Vi lider av naturmangel, sa gründer og eier Jørn Viumdal i selskapene Skogluft og BioOffice, hvis hovedprodukt er plantevegger, til Kapital den gang.
Å komme seg ut i naturen er godt for både kropp og sjel, men i en hektisk hverdag er det ikke alltid tiden strekker til. Å omgi seg med planter skal angivelig redusere stress, øke produktiviteten i klasserom og på kontorer, samt forbedre sykefravær og humør. Påstandene bygger på resultater fra flere store forskningsprosjekter, ifølge Viumdal, og en rekke store selskaper som Google og Equinor er allerede på kundelisten.
8. Det tradisjonelle kontoret
Det tradisjonelle kontoret vil bestå, også etter pandemien, mener futuristen Manya Lind. Den brede kunnskapsøkonomien trives nemlig best med personlig samarbeid, innovasjon og kunnskapsdeling som er vanskelig å overføre til et format hvor man utelukkende jobber “remote”, eller isolert på et hjemmekontor.
Av denne grunn vil sannsynligvis de fleste kontorjobber forbli i tette byområder selv etter pandemien, med en hybrid arbeidsmodell, hvor bedrifter i større grad kombinerer hjemmekontor med kontor slik vi er vant til.
– Det tradisjonelle kontoret vil være en av flere alternative arbeidsplasser fremover. Du vil ikke dra dit for en PC og pult. Det vil i større grad være det menneskelige aspektet som trekker oss til kontoret post-corona, sier Lind.
Spesielt for yngre mennesker som trenger å bygge sosiale og profesjonelle nettverk, samt for arbeidstagere i en økonomi som krever kontinuerlig læring, er trolig ikke en utelukkende “remote” arbeidsmodell det beste alternativet i det lange løp. Fysisk nærhet og samhandling vil fortsatt være verdsatt, og byenes død er ikke nært forestående, skriver den amerikanske tankesmien The Brookings Institution.
9. Fleksibel arbeidstid
Ifølge nyhetstjenesten Bloomberg mener 77 prosent av den såkalte milleniumsgenerasjonen (personer født mellom 1981 og 1996) at kortere arbeidsdager vil gjøre dem mer produktive. Dette er ikke nytt, og reduserte arbeidsdager er også et hett tema her til lands.
Studier gjennomført av blant annet konsulent- og revisjonsgiganten PwC, viser at yngre mennesker – fremtidens arbeidskraft og ledere – er enda mer opptatt av å ha god balanse mellom jobb og fritid enn sine foreldre.
De ønsker i høyere grad en fleksibel arbeidshverdag, hvor de kan tilrettelegge arbeidstiden etter personlige preferanser og planer, og gjerne ha en kortere arbeidshverdag for å øke sin produktivitet, ifølge en studie gjennomført av publikasjonen CareerAddict.
Også The New York Times tror spørsmålet om en mer fleksibel arbeidsdag vil bli stadig mer aktuelt i årene som kommer.
10. Smartere arbeid
Ekspertene tror automatisering og kunstig intelligens vil bli uunnværlig på den fremtidige arbeidsplassen. Det betyr ikke at roboter vil ta over, men heller at de kan bli en integrert del av virksomheten. Som et resultat kan repeterende oppgaver automatiseres. Noen jobber kan da bli overflødige, og ansatte kan frigjøres for å gjøre mer meningsfylt arbeid.
– Robotikk og automatisering kan også spille en rolle i å forsterke eller erstatte det menneskelige grensesnittet på høyrisiko-arenaer som frontlinjen til den nåværende pandemien, skriver C. Vijayakumar, President og CEO i HCL Technologies på World Economic Forum.
Han mener AI (kunstig intelligens) “direkte eller indirekte vil skape flere netto nye jobber enn det vil erstatte, gi ytterligere takhøyde for menneskelig oppfinnsomhet, og innlede en ny æra av eksponentiell innovasjon”.
Ifølge forskeren Leah Weiss kan automatisering også være til fordel for ansattes balanse mellom arbeid og privatliv – ved å være ”en del av løsningen på den voldsomme arbeidsnarkomanien som så mange individer og organisasjonskulturer er fanget i”.
