“Lønnsforhandlingene” for både styreledere og styremedlemmer i børsnoterte selskaper er i de fleste tilfeller et samspill mellom valgkomiteen og generalforsamlingen. Og det er i de aller fleste tilfellene også stor enighet mellom partene – generalforsamlingen sier ja til valgkomiteens forslag. Den enigheten gjorde at styrelederne i børsnoterte selskaper ble årets honorarvinnere. Som Kapital tidligere har omtalt, hadde styrelederne i siste styreperiode et honorarløft på nærmere seks prosent (Kapital 17/21). Snittet lå på 605.000 kroner. Styremedlemmene, både de aksjonærvalgte og representantene for de ansatte, kom langt dårligere ut av forhandlingene.
De ansattes representanter er taperne
Honoraret for aksjonærenes representanter i børsnoterte selskaper økte i de to foregående årene med mellom syv og åtte prosent, men i siste periode var løftet på langt mer beskjedne tre prosent – til et snitt på 300.000 kroner. Dermed er gjennomsnittet igjen under halvparten av styreledernes honorarer. Medianen er også på 300.000 kroner.
Mange av de som jobber med styresaker og styrehonorarer, mener imidlertid at denne forskjellen fortsatt er altfor liten. Hvis vi sammenligner med flere av våre naboland, har styrelederne gjerne et honorar som er både tre og fire ganger så høyt som styremedlemmenes.
Taperne denne gangen er imidlertid utvilsomt de ansattes representanter i styrene til børsnoterte selskaper. Snitthonoraret til denne gruppen sto bom stille i siste styreperiode på 215.000 kroner.
Alle tallene i våre beregninger er hentet fra den styreperioden som ble avsluttet ved årets generalforsamlinger. Det vil i hovedsak si perioden april/juni 2020 til april/juni 2021. Flertallet av børsnoterte selskaper praktiserer fortsatt en modell der generalforsamlingene vedtar styrehonorarer med tilbakevirkende kraft, og derfor må vi også bruke disse tallene for samtlige selskaper for å få sammenlignbare tall.
Felles for alle tallene er også at de kun omfatter “grunnbeløpet” som styremedlemmene mottar. I tillegg kommer honorar for deltagelse i utvalgte komiteer.
Noreco med størst løft
Subsea 7 tilhører en liten gruppe selskaper som ikke har utnevnt en egen valgkomite, men det er fortsatt de seks medlemmene i styret til Kristian Siem som betales klart best. Det gjør de selv om de i forrige periode måtte akseptere en nedgang fra 925.000 til 800.000 kroner. Uansett er dette langt over snittet for kollegene i andre styrer – og også godt over snittet for styrelederne i børsnoterte selskaper.
På andre og tredje plass på honorartoppen finner vi de aksjonærvalgte styremedlemmene i Prosafe og Norwegian. Prosafe-honoraret sto stille i forrige periode, mens Norwegians generalforsamling plusset på ni prosent.
Det klart mest solide løftet hadde Riulf Rustads styremedlemmer i Noreco, med en økning på 67 prosent, fra 300.000 til 500.000 kroner. Lenger ned på listen fikk de aksjonærvalgte styremedlemmene i Bank Norwegian et løft på 60 prosent, fra 250.000 til 400.000 kroner, mens økningen i Idex Biometrics var på drøye 40 prosent.
De nevnte selskapene tilhører ikke børsens tungvektere, og det er som vanlig Orkla som honorerer styremedlemmene best av selskapene med høyest markedsverdi. Orklas generalforsamling la seg også nøyaktig på snittet for alle selskapene da den økte honoraret med seks prosent til 570.000 kroner.
Coronaår uten økning
Helt ifølge tradisjonen foretar Orkla mindre justeringer av honorarene hvert år. Mange av selskapene kan gjerne la det gå både tre, fire og fem år før det gjennomføres en justering av honorarene, men Orkla er bare et av flere eksempler på hvordan valgkomiteene i tungvekterne hvert år regner seg frem til mindre justeringer.
I flere tilfeller var det heller ingen økning i honorarene i forrige styreperiode. Equinor er et eksempel på dette, her fikk de aksjonærvalgte styremedlemmene også i den forrige perioden 410.000 kroner. Med et tøft coronaår bak seg fikk heller ikke styremedlemmene i Mowi, Aker BP, Norsk Hydro, Telenor og Adevinta noen økning i honorarene, mens Schibsted plusset på 0,8 prosent.
DNB var langt rausere med et honorarløft på 6,9 prosent, mens økningen i Yara og Tomra var på henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent.
Aller nederst på honorarlisten finner vi som vanlig styremedlemmene i Olav Thons børsnoterte eiendomsselskap. Forrige gang denne kvartetten fikk et honorarløft var fra 50.000 til 100.000 kroner i 2007 – de venter nok i spenning på det neste.
Treasure har i Thomas Wilhelmsen også en dominerende eier som heller ikke strør om seg med kroner til sine styremedlemmer. Men for de tre medlemmene i Treasure-styret ble det likevel et løft fra 100.000 til 130.000 kroner i forrige styreperiode.
Et snaut dusin selskaper honorerer styremedlemmene med 150.000 kroner, blant disse finner vi IT-selskaper som Atea og Bouvet pluss selskaper som Solon Eiendom, GC Rieber Shipping og Norbit.
Under halvparten med ansattevalgte
Ifølge aksjeloven har de ansatte også krav på deltagelse i mange styrer, men langt fra alle. I vårt utvalg av 130 selskaper har 58 også med representanter for de ansatte.
Og denne gruppen fikk altså ikke en eneste krone i honorarløft – hvis vi utelukkende holder oss til snittet. 215.000 kroner er nøyaktig det samme som i forrige styreperiode, men da var til gjengjeld de ansattes representanter honorarvinnerne med en økning på solide ti prosent.
Medianen ligger et hakk under – på 200.000 kroner.
Etter en økning i honoraret på 0,8 prosent til 517.000 kroner betalte Schibsted sine ansattevalgte styremedlemmer aller best i forrige periode. Mowi, Orkla, Equinor og DNB kommer på de neste plassene, og det er stort sett børsens tungvektere som betaler de ansatte i styrene best.
Standard for det store flertallet av disse børslokomotivene er også at de honorerer begge gruppene – både aksjonærenes og de ansattes representanter – helt likt. Et par av unntakene finner vi i Orkla og Storebrand, der det er en forskjell på henholdsvis 100.000 og 40.000 kroner i honorarene til disse to gruppene.
Pareto Bank og Electromagnetic Geoservices honorerer ikke de ansatte i styret med en eneste krone utover den ordinære lønnen, mens Itera og Selvaag Bolig ligger et sted mellom 20.000 og 40.000 kroner.
