På vei inn i det nye børsåret er det altså kraftig stigende inflasjonstakt, globalt som her i Norge, kombinert med utsikter til høyere renter som nå står øverst på investorens bekymringsliste. For inflasjonsstatistikkene er mildt sagt dramatiske. I november, regnet på årsbasis, lå for eksempel inflasjonstakten i eurosonen på ganske så alarmerende 4,9 prosent.
I et slikt investeringsklima vil det hemme aksjer i sin alminnelighet, all den tid de nødvendigvis høyere rentene reduserer nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrømmer, blant annet. Finanslærdommen tilsier at dette i sin tur vil sette press på aksjekursene, derfor setter vi da også spørsmålstegn ved hvor stor kapasitet Oslo Børs som helhet har i 2022, etter den mer eller mindre sammenhengende børsfesten som har vart siden april 2020.
Høyere alternativkostnader, kombinert med tiltagende inflasjonspress, er en miks selv ikke de mest optimistiske toppledere eller iherdige analytikerne kan vri seg unna – og når kapitalmarkedene tydeligvis også må stålsette seg flere runder med ymse virusmutanter i årene som kommer, er hovedbildet at Oslo Børs, men også de globale børser, ser ganske så skjøre ut, mener vi.
Når stopper den positive estimattrenden?
Et betimelig spørsmål er derfor: Når kommer den store korreksjonen? Selv om estimattrenden på Oslo Børs fortsatt er positiv, det vil si at analytikerne jevnt over velger å heve sine inntjeningsestimater for neste år, tåler neppe regnearkene særlig flere inntjeningsreduserende faktorer på toppen av stigende renter, høyere inflasjonstakt og frykt for et nytt stort virusutbrudd før estimatene vil måtte bli reversert.
At den globale veksttakten nå er avtagende, er en faktor som nettopp kan spille seg ut i form av redusert analytikeroptimisme her hjemme. Nylig meldte OECD at basert på deres ledende konjunkturindikator, CLI, er veksten i land som USA, Japan, Tyskland og Storbritannia ved eller nær toppen, og landene må derfor være forberedt på lavere veksttakt i tiden som kommer. Når så oljeprisen på bare få dager har kommet ned med nesten tolv dollar fatet, tilsvarende vel 15 prosent, begynner summen av faktorer som kan sende Oslo Børs klart ned i tiden kommer å bli stadig større.
Dessuten – når børser topper ut, kommer dette gjerne etter hektiske tilstander i førstehåndsmarkedet. Eksempelvis ble det i 2007, året før finanskrisen inntraff, gjennomført en endeløs rekke med særlig emisjoner her i Norge. Et illevarslende tegn i så måte er data som viser at nettopp fusjons- og oppkjøpsvolumene, men også antall kapitalutvidelser, nå når stadig nye rekorder – og det med god margin: Siden årsskiftet og frem til utgangen av september har det globalt blitt gjennomført slike transaksjoner til en verdi av 4.300 milliarder dollar, tilsvarende vel 37.000 milliarder kroner, noe som er en økning på nesten 100 prosent målt mot samme periode i fjor. Og trenden synes ikke å stoppe opp, skal man tro anslag fra KPMG. Revisjonsgiganten tror at man for året som helhet vil nå en samlet omsetning på ikke mindre enn nesten 50.000 milliarder kroner. Sterke børser, bedrifter som også ønsker å vokse gjennom oppkjøp kombinert med kapitaltunge PE-selskaper, trekkes frem som noen av de viktigste forklaringene bak den høye aktiviteten.
Storebrand: Et lite børslys
Nettopp i lys av utsikter til høyere renter trekkes Storebrand frem av stadig flere analytikere – og det med positivt fortegn. DNB Markets har, slik vi refererte til i forrige Kapital-utgave, finanskonsernet høyt oppe på sine anbefalingslister. Meglerhuset mener blant annet at markedet ikke tar høyde for den transformasjonen som nå skjer, og peker på at konsernet i langt mindre grad enn før driver med garantert pensjonsforsikring, noe som er en lite lønnsom virksomhet i perioder med lave renter. Nå fokuseres det på innskuddsbasert pensjon med aktiv forvaltning, der veksten er langt høyere og lønnsomheten bedre. At den garanterte forretningen krymper innebærer samtidig at konsernet frigjør egenkapital som kan utbetales som utbytte, heter det fra DNB Markets-hold. Og legger til at dette ikke reflekteres i den gjeldende aksjekursen, som bare tilsvarer rundt ti ganger neste års forventede inntjening, dersom overskuddskapitalen trekkes fra.
Også Arctic Securities anbefaler Storebrand , som ifølge meglerhuset fortsetter å levere tosifret veksttakt innenfor både sparing og forsikring, samtidig som høyere langrenter gir solvensmarginen et løft. Og vedvarer dette, predikerer meglerhuset, kan selskapet etter hvert begynne å dele ut sine ti milliarder kroner i overskuddskapital – noe de mener burde gi en konkurransedyktig direkteavkastning på toppen av en god veksthistorie.
Kapital-porteføljen har mer eller mindre i hele år ligget hakket foran hovedindeksen. På tampen av året får vi dessverre en brysom nedtur i Kahoot!-aksjen. I håp om å knipe inn forspranget mot hovedindeksen, tar vi ut Yara og inn Borr Drilling . Porteføljen består dermed av Storebrand , Subsea 7 , Aker Solutions , Kahoot!
og Borr Drilling .