Men la det likevel være hevet over enhver tvil – investorene på Oslo Børs går dramatiske sommeruker i møte. Det vil fortsatt tikke inn brysomme makrodata, og de fleste av dem vil vitne om økonomier utsatt for regelrett inflasjonssjokk. Sentralbankene gjør som de må, nemlig å svare med ytterligere kvantitative innskjerpelser.
Resultatet av de høye rentene, som mange av dagens børsinvestorer aldri før har måttet ta stilling til, hemmer ikke bare kapitalinngangen inn til aksjemarkedene. Det gjør at aksjer – alt annet likt – blir dyrere, ettersom analytikerne for første gang på mange, mange år må heve sine diskonteringsrenter. Frykten for å vekte seg tungt opp i aksjer, både her hjemme og globalt, reduseres heller ikke når organisasjoner som OECD nylig meddelte at de ser for seg at den økonomiske aktiviteten i viktige regioner etter all sannsynlighet skal kraftig ned i tiden som kommer. Og resesjonsfrykten øker nå blant flere analytikere og økonomer.
Til Finansavisen uttalte nylig sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets at det var en klar fare for at amerikansk økonomi etter hvert vil havne i resesjon, noe som i sin tur potensielt kan sende Oslo Børs ned med rundt 40 prosent. Budskapet har enn så lenge ikke slått ut i massive nedsalg på Oslo Børs, men til tross for de skyhøye oljeprisene er likevel børsen klart ned de siste månedene, en utvikling vi tror også illustrerer en økende resesjonsfrykt blant investorene.
De mange usikkerhetsfaktorene til tross, olje- og gassprisene er fortsatt skyhøye – og kan bli enda høyere, prognostiserer en rekke investeringsbanker. Amerikanske Goldman Sachs spår priser helt opp mot 140 dollar fatet nå i høst, også DNB Markets mener det utover i annet halvår kan dra seg ytterligere til i oljemarkedet, et marked preget av store løpende tilbudsforstyrrelser og mangel på ny produksjonskapasitet. Den høye oljeprisen gir også i sommer god støtte til energisektoren, og til børsen som helhet.
Så, hvordan etablere en sommerportefølje som ikke bare skal sikre investorene en rimelig grad av bryggekos, men samtidig settes opp for å knipe det vi mener kan bli noen av sommerens potensielt friskeste børshopp? Som porteføljen vil vise, spenner den bredt og inkluderer sektorene materialer, oljeservice, finans og industri. Selve aksjeplukkingen bygger på et sett kriterier, alt fra hva som har blitt kommunisert fra ledelsen i forbindelse med fremleggelsen av de respektive førstekvartalsrapporter og analytikernes synspunkter, men også hvilke selskaper vi tror vil slå i bordet med overbevisende andrekvartalsrapporter. Vi styrer altså helt unna teknologisektoren på Oslo Børs, til tross for at den så langt i år er ned med godt over 40 prosent. Investorene toner ned sine IT-investeringer, særlig på grunn av de pengepolitiske innstramningstiltakene samt flere data som viser avtagende forbrukertillit.
God børssommer!
PGS: Høster saftige gevinster av den globale energikrisen
Sjelden har det blitt satt flere spørsmålstegn ved et selskaps videre eksistensberettigelse enn det investorer og analytikere, med rette, har stilt de siste årene rundt seismikkselskapet PGS. Et selskap nedsyltet i gjeld, kombinert med en svak oljepris, har fått en rekke analytikere til å advare om reell konkursfare. Budskapet har også fått ben å gå på all den tid operatørselskapene – både før og etter pandemien – på ingen måte viste tegn til å ville etterspørre mer seismiske data, men heller prioriterte å nedbetale gjeld, kombinert med å tilgodese eierne med attraktive dividendeutbetalinger. Men verdens energimarkeder har, av flere årsaker, blitt fullstendig snudd på hodet i løpet av forholdsvis kort tid.
En viktig driver bak dagens markedsforhold er at nevnte operatørselskaper over tid har forsømt sin plikt til å investere i ny produksjonskapasitet for å dekke verdens olje- og gassbehov. En liten pekepinn på hvor pendelen nå vil svinge, fikk man 1. juni da PGS-ledelsen sendte ut et positivt resultatvarsel. Nå venter man salgsinntekter på over 100 millioner dollar i andre kvartal, tilsvarende nær en milliard kroner, klart høyere enn hva analytikere og investorer hadde sett for seg.
– Vi fortsetter å se bedring i seismikkmarkedet i år. Betydelige salg, inkludert høye priser, er en bekreftelse på at multiklientbiblioteket til PGS er svært attraktivt for våre kunder, uttalte toppsjef Rune O. Pedersen i forbindelse med fremleggelsen av de nye salgsprognosene.
Tidligere i vår gjennomførte PGS en emisjon til kurs 3,80, en utvidelse som ble betydelig overtegnet. 21. juli kommer selskapets andrekvartalsrapport, en rapport vi tror gir grobunn for ytterligere estimatjusteringer blant analytikerne med tilhørende nye, oppjusterte kursmål.
Yara: Gjødselkjempe med eventyrlig inntjeningsmomentum
Om inntjeningsfarten etter årets tre første måneder holder seg utover i 2022, mener vi dagens Yara-kurser på rundt 450 kroner representerer en svært så attraktiv inngangsmulighet. For gjødselkjempen opplever nå rekordsterke markeder – i første kvartal endte bunnlinjen på nesten ni milliarder kroner, mot 3,6 milliarder for hele regnskapsåret 2021. Analytikerne er fortsatt positive til aksjen, til tross for det seneste årets massive kursoppganger.
– Vi er av den oppfatning at de høye gassprisene mer enn oppveies av at matvareprisene globalt er rundt to til tre ganger høyere enn normalt. Historisk har matvareprisene vært den klart sterkeste forklaringsvariabelen for Yaras inntjening. Høye matvarepriser fører med seg økende betalingsvillighet blant bøndene for Yaras nitrater og høykvalitetsgjødsel, og høy inntjening ved gjødselproduksjonen som foregår utenfor Europa, uttalte DNB Markets-analytiker Niclas Gehin til Kapital i forbindelse med vår nylige kjøpsanbefaling på Yara.
Analytikerkollega Truls K. Engene i SEB, som har et kursmål på 700 kroner, 55 prosent over dagens kursnivåer, påpekte samtidig at aksjekursen har god støtte også i Yaras høye utbyttekapasitet:
– Selskapet har betalt ut ekstraordinært utbytte i andre halvår de to foregående årene, med henholdsvis 18 kroner pr. aksje i fjerde kvartal 2020 og 20 kroner pr. aksje i tredje kvartal 2021. Balansen tilsier at de har god kapasitet til å utbetale et potensielt ekstraordinært utbytte også i andre halvår 2022, mente Engene.
SEB-analytikeren forventer en sterk andrekvartalsrapport, og pekte ellers på Yaras sterke balanse, hvor netto rentebærende gjeld målt mot driftsresultatet før avskrivninger nå er under selskapets egne målsetninger. Også internasjonalt rykker Yara inn på stadig flere kjøpsanbefalingslister. I et nylig sluppet analysenotat mener for eksempel den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley at utsikter til at inntjeningsestimatene nå skal opp, kombinert med den støtten som ligger i attraktive utbytter fremover, bør borge for høyere Yara-kurser.
19. juli presenterer Yara sine andrekvartalstall. Vi tror den solide regnskapsrapporten ytterligere revitaliserer investorenes interesse for selskapet, også hensyntatt at Yara siden årsskiftet har utviklet seg betydelig svakere kursmessig enn flertallet av de sammenlignbare selskapene.
Subsea 7: Marginvinner i et sterkt voksende marked
Juni har vært en vond måned for Subsea 7-aksjonærene. Kursen har kommet kraftig ned, noe som skyldes at Seaway 7 meldte om lav progresjon på enkelte offshore vindprosjekter, og at dette ville påvirke driftsresultatet før avskrivninger negativt for inneværende år. Seaway 7 har blitt utfisjonert fra Subsea 7 og er i dag et selvstendig børsnotert selskap, men der Subsea 7 fortsatt har en eierandel på litt over 70 prosent. Meldingen har medført at Subsea 7 nå venter et driftsresultat før avskrivninger omtrent på linje med 2021.
Dette til tross – selskapet, som hensyntatt junikollapsen likevel har steget med nær 30 prosent siden årsskiftet, nyter godt av det klare industrioppsvinget alle offshore oljeserviceselskaper nå opplever. Rekken av kontraktinngåelser er høy og økende, noe som blant annet ble bekreftet i førstekvartalsrapporten i form av en sterk ordrebok. Oljeservicemarkedet er altså i klar bedring, og operatørselskapene – støttet av den høye oljeprisen – hever nå sine respektive investeringsbudsjetter. Lønnsomhetsutsiktene bedres også av seneste tids generelle kapasitetsreduksjoner. I sum mener vi dette gir rom for klart høyere Subsea 7-marginer i årene som kommer. Dette, kombinert med høyere omsetningsvolumer, gir kraftfulle kontantstrømmer som åpenbart åpner opp for at det igjen vil bli utbetalt konkurransedyktige utbytter.
Siste ukers kursfall i Subsea 7 er altså koblet mot eksterne forhold, og har ikke rot i egne, interne forretningsforhold. En klar majoritet av analytikerne er derfor fortsatt klare på at Subsea 7-aksjen skal kjøpes. Fearnley Securities gjentok nylig sin kjøpsanbefaling, men velger å heve kursmålet fra 105 til 125 kroner pr. aksje. Høye kommende prosjektmarginer, sterke finanser og et bredt underliggende industrioppsving gjør oss trygge på at Subsea 7-aksjen vil vende opp i tiden som kommer. Og det er fortsatt mye å gå på – forrige historiske kurstopp fra 2017 var på rundt 130 kroner pr. aksje, omtrent 60 prosent høyere enn dagens kursnivåer. Alt i alt mener vi selskapet passer godt inn i årets sommerportefølje.
Orkla: Industrikoloss som mestrer inflasjonen
– Vi er ikke fornøyd med aksjekursutviklingen, og derfor sier vi at vi vil skape en mer verdiskapende struktur, organisasjon og kultur. Og håper kursen vil utvikle seg bedre enn den har gjort de siste to årene. Vi må inn i kategorier og områder som har mer vekst enn det tradisjonell dagligvare har, uttalte styreformann Stein Erik Hagen i Orkla, i forbindelse med at Nils K. Selte tidligere i vår ble utnevnt som ny konsernsjef etter Jaan Ivar Semlitsch.
Lederskiftet, og de nye industrimålsetningene, har blitt godt mottatt av investorene. For mens Hovedindeksen på Oslo Børs er ned med rundt to og en halv prosent siden slutten av mai, har Orkla-aksjen i samme tidsrom lagt på seg litt over fire prosent. På dagens kurser synes det altså å være god støtte, selv i et børsklima som nå, med høy volatilitet og der investorene pepres med langt fra oppløftende makrotall. Dessuten forventer vi at flere vil inn i aksjen etter at selskapet kommer med sine andrekvartalstall den 14. juli, ikke bare på grunn av sterk bunnlinje, men også fordi det helt sikkert gis flere detaljer rundt den fremtidige selskapsstrukturen.
Orkla-kursen får også støtte fra ymse analytikerhold. Arctic Securities mener Orkla trolig vil klare å dytte mesteparten av den kommende matvareprisøkningen over på dagligvarekjedene, noe som burde gi mindre marginpress og bedre lønnsomhet. DNB Markets oppjusterte nylig kursmålet på Orkla-aksjen til 105 kroner, og opprettholdt dermed kjøpsanbefalingen. I oppgraderingen heter det blant annet at de bedre enn ventede førstekvartalstallene, sammen med sterk organisk vekst, er bevis på at Orkla klarer å håndtere høye råvarekostnader, noe som bør lette investorenes bekymringer relatert til marginpress. Andre meglerhus peker på at med en P/E på 15 prises selskapet lavere enn noen gang siden 2012, samtidig som dagens verdsettelse reflekterer at forventningene til den organiske veksttakten er moderate.
SpareBank 1 SMN: Uberettiget kursnedgang
Norsk økonomi er sterk, karakterisert av lav arbeidsledighet, sunne statsfinanser og en oljepris som støtter opp under den viktige offshorenæringen, blant annet. Likevel har bank- og egenkapitalbevisene på Oslo Børs hatt et tøft år – så langt i 2022 er finanssektoren ned med over seks prosent. Investorene synes å frykte en bølge av utlånstap når rentene nå kommer opp på grunn av de høye inflasjonstallene.
Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 SMN har kommet ned med rundt 15 prosent i år (utbyttejustert) – et uberettiget høyt kursfall, mener vi. For banken er mer solid enn noen gang. Ved utgangen av første kvartal var ren kjernekapitaldekning på 18,3 prosent. Førstekvartalstallene viste ellers at det presteres godt innenfor alle forretningsområder, og for første gang nådde man en samlet utlånsmasse på 200 milliarder kroner. Banken hadde ingen tap i kvartalet. I dag er vel syv av ti utlånskroner rettet mot personmarkedet. Dette, kombinert med at norsk økonomi altså kan skilte med en historisk lav arbeidsledighetsrate der husholdningene gjennomgående står sterkt finansielt sett, tror vi borger for fortsatt forsiktige utlånstap. Og et klart flertall av analytikerne mener beviset fortjener høyere kurser.
– Banken leverte et veldig sterkt førstekvartalsresultat med diversifiserte inntekter godt over forventning, kostnadskontroll og null tap til tross for et marked med mye volatilitet. Den stabiliteten er verdt mye. Basert på både våre estimater og konsensus handles banken på rundt ni ganger forventet inntjening, noe som historisk sett er lavt, uttalte blant annet Carnegie-analytiker Johan Ström til Kapital tidligere i år.
Meglerhuset har en kjøpsanbefaling på SpareBank 1 SMN-beviset med kursmål 157. Arctic Securities opererer også med en kjøpsanbefaling, med kursmål 160, vel 30 prosent over dagens kursnivåer. Meglerhuset forventer blant annet godt over 50 prosent utdeling for 2022, noe som gir et utbytte på 7,2 kroner pr. bevis. Dette er meget attraktivt, peker man på, en dividende som tilsvarer en direkteavkastning på rundt seks prosent, gitt dagens kurs. Egenkapitalbeviset representerer et defensivt innslag i årets sommerportefølje, og balanserer sånn sett godt den øvrige aksjemiksen.
Gjensidige: Trygg havn i turbulente børstider
– Vi er veldig fornøyde med de solide resultatene vi fortsetter å levere. Vi har satt ambisiøse mål for de neste fire årene, og vi er trygge på at vi skal levere på dem. Vi vil fortsette å fokusere på lønnsom vekst, uttalte avtroppende konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige i forbindelse med presentasjonen av selskapets førstekvartalstall, som viste et resultat før skatt på halvannen milliard kroner.
Rapporten bar ellers preg av solid drift, effektive pristiltak, god risikoseleksjon og streng kostnadskontroll, noe som i sin tur resulterte i et sterkt underliggende forsikringsresultat. Tallene ble godt mottatt blant flere analytikere – hos Pareto Securities valgte man å heve Gjensidige-aksjen til kjøp med kursmål 230, som er vel 20 prosent over dagens kursnivåer. Oppgraderingen var særlig koblet mot den sterke premieveksten, og samtidig ble tidligere kostnadsestimat i Danmark og Baltikum kuttet.
Overordnet mener vi selskapets lønnsomhetsutsikter er gode, selv om de volatile børsene innebærer at dets investeringsportefølje vil svinge kraftig i tiden som kommer. Forsikringsresultatet kan endog overraske i kvartalene som kommer, peker enkelte analytikere på, hensyntatt at erstatningskrav typisk kommer litt ned i perioder med noe redusert økonomisk aktivitet, slik det kanskje kan ligge an til innenfor deler av norsk økonomi i lys av de raskt stigende rentene. At Gjensidige-aksjen bør finne støtte på dagens nivåer, som korrigert for vårens dividender er ned med litt over fem prosent fra årsskiftet, skyldes også kommende, solide utbytter. I mars ble det utbetalt 7,7 kroner pr. aksje, noe som på dagens kurser gir en direkteavkastning på fire prosent. Eierstrukturen bærer ellers preg av langsiktige aksjonærer, hvilket demper aksjevolatiliteten i urolige børstider som nå – også det et argument for å bake Gjensidige inn i sommerporteføljen for 2022.
