De er små, målt etter markedsverdi, men har prestert svært så bra siste tolv måneder, med en gjennomsnittlig utbyttejustert avkastning på rundt 35 prosent. Vi sikter til delindeksen OSESX, som inkluderer ti prosent av de lavest kapitaliserte selskapene på Oslo Børs.
Indeksen har altså løftet seg i det store og hele som det øvrige børsmarkedet – men siden årsskiftet har farten avtatt betraktelig i takt med en oppgang på rundt 15 prosent, noe som er rundt fem prosentpoeng lavere målt mot Hovedindeksen på Oslo Børs.
Vi tror trenden fortsetter, av flere grunner, og et tilsvarende børstrekk ser man også internasjonalt.
Lider av stive multipler
Hovedindeksen setter stadig nye rekorder, tross økende inflasjonsfrykt, men drives videre frem av fortsatt optimistiske aksjeanalytikere. Tilsvarende optimisme knyttes også til det klare flertall av OSESX-selskapene, for all del, så hvorfor denne mindreavkastningen så langt i år målt mot Hovedindeksen, som i skrivende stund er opp med rundt 20 prosent?
En viktig forklaring kan knyttes til den skyhøye gjennomsnittlige selskapsprisingen – for smak på denne: Prisingen i det norske aksjemarkedet har tredoblet seg det siste tiåret, og andelen aksjer som er høyt priset har gått fra tre til 18 prosent. Aldri før har det vært flere dyre aksjer på Oslo Børs enn hva tilfellet er nå.
Investorene, de aller mest toneangivende, vet at nedsiderisikoen nå er formidabel om et selskap ikke innfrir de høye inntjeningsforventningene som ligger i markedet. Og de negative kurseffektene blir nesten uten unntak mye tøffere i et selskap som er notert utenfor de aller mest likvide børsindeksene, som OBX-indeksen.
Vi antar at kapitalforvaltere nå mer og mer verner sine porteføljer mot ytterligere eksponering mot de mindre selskapene, nettopp fordi de vet at på denne arenaen er selskapene mer utsatt for hardhendte kursfall om de ikke leverer i tråd med forventningene. Også fremover vil denne skepsisen være med på å hemme kapitalinngangen til OSESX-selskapene.
Rentene er, og blir, mer plagsomme
Siste års voldsomme børsoppganger, så vel på Oslo Børs som ellers i verden, har hatt god drahjelp som følge av billige kreditter. Mange investorer har aksjeporteføljer basert på utstrakt lånefinansiering, men med stigende renter vil naturligvis flere investorer se seg nødt til å ta ned sin samlede aksjeeksponering. Dette vil hemme likviditetsinngangen opp mot så vel de store som mindre selskapene på Oslo Børs, men selskaper notert i OSESX-indeksen vil være mer sårbare for dette enn hva giganter som Norsk Hydro , Yara og Storebrand til sammenligning er – fordi likviditeten rundt denne type aksjer uansett er så stor som den er, støttet av all maskinhandel, eksempelvis. På relativ basis vil altså rentene, via investorenes fallende kredittrammer, gi større begrensninger for kurspotensialet til de mindre selskapene på Oslo Børs i tiden som kommer.
Avtagende kredittetterspørsel ser man også blant amerikanske investorer. Kapital har tidligere vist til tall for juli som slår fast at for første gang siden april 2020 kom den totale belåningen på Wall Street ned. Kredittnivåene er likevel på historiske toppnivåer, men tendensen gir en god pekepinn, mener vi, på hvor det bærer med hensyn til den totale aksjebelåningslysten på Oslo Børs fremover.
Negative spilleffekter fra Euronext Growth
har ved flere anledninger vist til den alarmerende svake børsomsetningen som nå råder i flere av selskapene notert på markedsplassen Euronext Growth. I et selskap som Questback Group, som kom på børs 23.august, har det hverken i slutten av september eller i begynnelsen av oktober vært noen som helst omsetning av selskapets aksjer, kunne avisen nylig fortelle. For dets eiere er dette det rene skrekkscenarioet som utspiller seg, ettersom det mer eller mindre utelukker aksjonærene fra å gjøre noe som helst med aksjene sine via annenhåndsmarkedet. I et børsklima ellers preget av stive selskapsmultipler og stigende renter vil denne type børshistorier dempe investorenes vilje til å gå inn i selskaper som er utsatt for fallende annenhåndsomsetning, noe flere OSESX-selskaper er, i det minste målt mot selskaper notert innunder Hovedindeksen på Oslo Børs.
Dessuten – siste halvannet år har altså det aller meste på Oslo Børs steget i kurs, nær sagt uavhengig av hva analytikerne har ment. Men et krevende børsklima betyr at investorene fremover vil ha et større behov for mer analytisk støtte for sine aksjeinvesteringer. Dette vil hemme OSESX-selskapene, mener vi, hensyntatt at det er langt færre analytikere som aktivt følger opp de mindre selskapene enn antallet som har analysedekning på børslokomotivene.
Mindre risikoappetitt over hele fjøla
Investorers risikoappetitt er avtagende. Dette kan man lese i augustrapporten til investeringsbanken Bank of America, tidligere omtalt i Kapital, der det kom frem at flere forvaltere man hadde vært i kontakt med, i det alt vesentlige amerikanske, nå velger å øke vektingen inn mot mer defensive bransjer, som helsesektoren og forsikringsselskaper. Derimot tas eksponeringen ned innenfor mer sykliske og konjunkturutsatte sektorer, som råvare- og energirelaterte selskaper.
I rapporten vises det også til at bare 27 prosent av forvalterne forventer at det globale makrobildet vil bedres i tiden som kommer. En såpass lav andel makrooptimister har ikke banken registrert på nesten halvannet år. Samtidig tror flere enn på lenge at selskapenes inntjeningsutsikter vil falle utover i 2022.
Er mindre risikoappetitt som sådan med på å forklare litt av utviklingen til den amerikanske delindeksen for de mindre børsselskapene, Russell 2000? Den har så langt i år steget med rundt 14 prosent, mellom to og tre prosentpoeng lavere enn hva den brede hovedindeksen S&P 500 kan skilte med.
I sum mener vi det er klare føringer om at de mindre selskapene på Oslo Børs går en langt mer krevende tid i møte enn hva tilfellet har vært særlig det siste året.
