De skulle altså revolusjonere børsverdenen, de såkalte Spac-selskapene. Særlig i USA, og også på Stockholmsbørsen, har flere slike finansielle skalkeskjul de seneste årene sett dagens lys. Men resultatene er nedslående for investorene. Spac står for Special Purpose Acquisition Company, og er businessforetak satt opp for å kunne kjøpe opp et unotert foretak, for siden å notere dette i håp om å gi de opprinnelige tegnerne i Spac-selskapet – som da blir eiere i det oppkjøpte selskapet – kjappe børsgevinster.
Det har imidlertid blitt langt mellom gevinstene. For etter notering på Stockholmsbørsen har Spac-selskapene kommet klart ned i kurs. Dette forklarer igjen hvorfor stadig flere svenske investorer nå vender denne selskapsformen ryggen.
Leter i mørket
Det var ikke rent lite ståhei da den første svenske Spac-noteringen fant sted for halvannet år siden. Oppkjøpsgiganten BURE etablerte da ACQ Bure, og kunne skilte med flere institusjonelle investorer samt vel 35.000 privatpersoner på tegningslisten. Totalt ble det utstedt 35 millioner aksjer til 100 kroner stykket. Basert på dagens børskurs har investorene hatt et samlet papirtap på 175 millioner kroner. Kursfallet utløses av utålmodige tegnere som selger seg ut når de ser at toppledelsen ikke makter å finne noe å bruke pengene på.
– Men vi leter og søker og har en masse diskusjoner, uttalte nylig ACQ Bure-toppsjef Henrik Blomquist til Dagens Industri, knyttet til selskapets investeringsvegring.
Vi leter og søker og har en masse diskusjoner.Toppsjef Henrik Blomquist i ACQ Bure.
Uttalelsene har kun blitt mottatt med et skuldertrekk, all den tid selskapets aksjekurs fortsatt ligger på snaut 95 kroner, klart under tegningskursen.
Stockholmsbørsens nest største SPAC-selskap er Creaspac, med investeringsselskapet Creades som største eier. I fjor vår gikk selskapet på børs etter å ha utstedt 25 millioner aksjer til kurs 100. I dag ligger kursen på 94, noe som betyr at tegnerne så langt har hatt et papirtap på 150 millioner kroner. Også her forklares børsfallet med at man ikke har funnet noe å bruke investorenes midler på. Tilsvarende har investorene etter børsnoteringen av Aligro Planet Acquisition Company sett seg nødt til å bokføre et papirtap på 60 millioner. Elendig annenhåndsomsetning vitner om at potensielt nye Spac-investorer holder seg på armlengdes avstand.
Høye skjulte kostnader
Det er ikke kun i Sverige at motvind har rammet Spac-universet. Nylig skrev Bloomberg at mer enn 40 Spac-oppkjøp, verdt rundt 4,3 milliarder dollar, eller drøyt 41 milliarder norske kroner, har gått i vasken så langt i år. Blant dem som har støtt på problemer er kjente profiler som Bill Ackman, samt Billy Beane, kjent fra filmen “Moneyball”.
– Hovedkonklusjonen, etter å ha sett på hvordan det har gått på børsen med rundt 50 Spac-selskaper verden over i perioden mellom januar 2019 til og med juni 2020, er at de gjennomgående leverer svakere avkastning etter et oppkjøp enn hva en gjennomsnittlig børsnykommer gjør, da satt opp gjennom en tradisjonell IPO-notering. Spac-selskapene har også ofte en ugjennomsiktig kostnadsstruktur, som gjør det vanskelig for eksterne investorer å beregne de faktiske kostnadene til selskapet, skrev Kapital tidligere i år, i forbindelse med omtalen av en rapport utarbeidet av forskerne ved European Corporate Governance Institute (ECGI).
Analysen gir klare indikasjoner på at Spac-selskaper generelt er organisert på en måte som er på kollisjonskurs med hovedintensjonene ved etableringen av finansregulativet MiFID II, som kom i kjølvannet av finanskrisen. Der er som kjent hovedformålet å beskytte investorene ved i første rekke å sikre at investeringsprodukter er transparente og lett forståelige.
På Stockholmsbørsen går Spac-eventyret nå inn for hard landing. På Oslo Børs kom festen aldri i gang. Det vil den heller aldri gjøre tatt i betraktning hva svenske Spac-investorer nå går igjennom.
