Er det mulig å velge gode viner mellom 33.397 forskjellige produkter?
Det er et spørsmål som lett kan stilles når utvalget på Vinmonopolet åpenbarer seg. Svaret er at det er absolutt mulig, mener vi i Kapital. Sortimentet favner fra det udrikkelige til de ikoniske produktene. Derfor gjelder det å holde tungen rett i munnen når man velger i mangfoldet.
Husk, vin er bare stadiet mellom druejuice og vineddik.Vinjournalist Svein Lindin
Smaken er forskjellig hos oss alle, men det er hevet over enhver tvil at kvalitetsvin vil oppfattes og sannsynligvis bli foretrukket kontra kommersielle vinstiler, sett i sammenheng med hva vinproduksjon som håndverk faktisk kan være. Blir man hektet på god vin, lover vi en evig jakt etter gode smaksopplevelser til en fornuftig pris. Eller ikoniske smaksopplevelser av viner hvor pris ikke lenger er et tema i det hele tatt. Men husk at hvilke de beste vinene er, det er opp til deg selv å avgjøre.
Dyrt, men det finnes håp ennå
Burgund, Bordeaux og til dels Champagne er dagens prisdrivere. Etterspørselen sender prisene langt forbi hva vi definerer som “drikkbare”. Hverken til hverdag eller fest.
Vinene, spesielt topproduktene fra Burgund og Bordeaux, er blitt investeringsobjekter. De brukes ikke til det formålet de er laget for, hvilket er å drikkes når vinen er ved sitt optimale. Merkevarer som Domaine de la Romanée-Conti, Leflaive og Coche-Dury – for å nevne noen – har en etterspørsel som langt overgår produksjonen. Det sier litt om den stigende vininteressen fra 80-tallet og frem til i dag. Ting var annerledes før. Sett med historiske øyne bør en merke seg at eksempelvis Romanée-Conti – på 70- og 80-tallet – ikke ble utsolgt hvert bidige år.
118,5 millioner liter
33.423 varelinjer, 43,5 millioner ekspedisjoner i butikk og 713.605 ordrer i nettbutikken. Dette er imponerende faktatall fra Vinmonopolets årsrapport i 2021, som viser rekordomsetning på 118,5 millioner liter med alkoholholdig drikke. Det hele til en verdi på 21.701 millioner kroner – tidenes omsetning.
Frem fra skyggen
Selv om prisene stiger, finnes det håp i Burgund. Mindre kjente underområder i regionen står fortsatt stille i hyllene på Vinmonopolet. Årsaken er ganske enkel: Historisk sett har disse underområdene levert svært varierende vinkvalitet og dermed havnet i skyggen av de mer kjente.
Setter man en makspris på 800 kroner, og er litt åpen for nye produsenter og områder, finner man mange gode kjøp. Vinene fra Saint-Aubin og Saint-Romain drikkes godt ungt og gir mye hvit Burgunder for prisen. Er man heldig, er de også gode lagringskandidater.
4,5 millioner for en flaske vin
Tidenes dyreste omsatte vinflaske ble solgt i 2018. Da ble en flaske fra Romanée-Conti fra 1945 solgt for hele 4,5 millioner. 17 ganger over forventet estimat. Kun 600 flasker ble laget av årgangen.
De beste nye vinområdene
Av vinland vi ser på som svært lovende kommer man ikke utenom USA, Sør-Afrika, Portugal og England. Prisene – sett i sammenheng med kvalitet – er fortsatt “lave”, selv om noen beveger seg mot 800 kroner flasken. Bare tanken på hva disse områdene kan utvikle av kvalitet de neste 20 årene bør få enhver vinelsker opp av godstolen.
Først ut er USA
Elegante, røde Pinot noir-viner og fyldige Chardonnayer fra USA kan nå erstatte edle dråper fra Burgund.
Solstaten California leder an i kvalitetsløpet, men like bak kommer statene Oregon og Washington. Fra begynnelsen av 2000-tallet opplevdes en bølge av produsenter som gjorde sitt beste for å fremme balansen mellom faktorene som utgjør en god vin. Hirsch, Littorai, Johan, Bergström, Ridge, Hendry, Beaulieu, Corison og Raaen er bare et lite knippe av stjerneprodusenter som ledet an den amerikanske vinrevolusjonen.
Neste kandidat er Portugal
Siden tidlig på 2000-tallet har Portugals vin kommet på banen, med moderne fremstilling. Kvalitetsprodusenter har mer fokus på temperaturstyring og stilkfjernere, og bruker mindre nye eikefat.
I motsetning til resten av Europa har landet beholdt mange av sine utallige druesorter. I dag dyrkes mer enn 500 forskjellige, hvorav 95 prosent bare finnes i Portugal. Det skaper et helt unikt smaksbilde når kvalitetsvin lages. Nå skal det også nevnes at det samtidig produseres kommersielle viner herfra, som ikke tar hensyn til denne stolte vinhistorien.
Ser man nærmere på dyrere viner, og velger vekk bestselgerne på polet, er det mange perler å finne. Vi trekker frem produsenter som Niepoort, Julia Kemper og Luis Pato.
Nest sist ut er Sør-Afrika
Få land i verden har hatt en slik kvalitetsreise som Sør-Afrika de siste 15 årene. Vinmakere som Mullineux & Leeu Family Wines, Eben Sadie, Johan Reyneke, Testalonga og Johan Meyer Chris Alheit samarbeider nært, deler all informasjon og vinmarker – ofte også vinkjellere.
Fremdriften deres ligger i det store mangfoldet hva gjelder vintyper og stiler, hvor neste årgang er bedre enn den forrige. Fellesnevneren for disse produsentene er – til tross for ulik stil og vinifikasjonsteknikker – fruktdrevne viner med stedegen smak. Den reflekterer voksestedet eller druene som ble brukt. De har alle en iboende delikat syrlighet og konsentrasjon, som forteller deg at Sør-Afrika, på dette kvalitetsnivået, har en strålende fremtid foran seg. Ikke ulikt velkjente steder i Europa som Chablis, Burgund, Rheingau og Rhonedalen, for å nevne noen.
En flaske vin koster maks 13 euro
– Uansett hvor dyr vinen er, koster den ikke mer enn maks 13 euro pr. flaske i varekostverdi. Da holder jeg kostnaden for vinmarkene utenom, sier vinmaker Clement Joliviet i Sancerre.
I dag er det stort sett ikke mulig for familieeide vinprodusenter å regne hjem å kunne kjøpe de beste vinmarkene i Sancerre.
– Min far Pascal kjøpte vinmarker for 30 år siden for 45.000 euro pr. hektar, i dag må man gi over 400.000 euro pr. hektar, fortalte Joliviet til Kapital.
Sagt med andre ord må man som vinprodusent, om man vil lage kvalitetsvin i fremtiden til fornuftige priser, se på nye vinområder.
Sist, men ikke minst kommer England
Få hadde satset penger på at musserende fra England skulle slå Champagne i blindsmakinger holdt for vinkelnere for ti år siden. England høster stor internasjonal anerkjennelse som et vinproduserende land. Utviklingen har ikke skjedd over natten, men sakte, men sikkert vokst frem som et fenomen i vinverdenen. Sammenligninger mot tradisjonsrike Champagne i Frankrike er naturlig å tenke på, da både druer og jordsmonn er likt.
Økende interesse og kjøpekraft for musserende vin, koblet sammen med klimaforandringer, har i motsetning til andre steder i verden hatt en positiv effekt på vinproduksjon i England. Gjennomsnittstemperaturen i de sørlige delene ligger i dag på det nivået Champagne hadde for 30 til 40 år siden. Med en temperaturstigning på +0,28 grader hvert tiår siden 60-årene får druene en lengre vekstsesong på opptil 100 dager. Da beholdes i større grad den syrlighet som er nødvendig for å lage musserende av god kvalitet.
