I vinverdenen er de mest kjente druene verdensstjerner, men på etikettene i vinverdenens maktsenter Bordeaux er de ikke nevnt med et ord. Det samme ser man i Champagne og Burgund. Grunnen er ganske enkel: Da lovverket først ble satt på 30-tallet, ble druene samtidig definert. Men hvor vinen kom fra og vinens kvalitetsinndeling var viktigere enn akkurat hvilken drueblanding som var benyttet. Ser man utenfor Europa, mot “den nye vinverden”, er det hele imidlertid snudd på hodet. I USA, Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika er det druenavnet som spiller hovedrollen. Både når vinen skal presenteres og selges.
Når det gjelder bruk av druenavn, kom det store vendepunktet for den “nye verden” i 1976. Før denne tid var kvalitetsvin forbundet med europeisk vin. Spesielt franske og italienske sorter tronet øverst på rangstigen. Førstnevnte fikk mest betalt og ble hyllet som den aller beste av vinekspertene.
Maktskiftet
Vendepunktet i siste halvdel av 70-tallet kan spores tilbake til én enkelt blindsmaking, arrangert av den britiske vinhandleren Steven Spurrier i Paris. Resultatet skulle endre vinverdenen.
Spurrier hadde sommeren i forveien reist rundt i California, Burgund og Bordeaux. Der plukket han ut de beste til en gigantisk kåring. I juryen var det to amerikanske og ni franske vineksperter. Oppgaven deres var enkel: Gi hver vin poeng på en skala fra 0 til 20.
I testen var det vin fra USA som regelrett danket ut de historiske og veletablerte produsentene. Selv etter at de to amerikanske dommerne ble holdt utenfor. Overraskelsen var stor. Artikler ble skrevet som fortalte om hva som hadde skjedd, og nyheten sendte følgelig sjokkbølger gjennom vinverdenen. Den etablerte sannheten om hva god vin virkelig er ble radikalt endret, ved å vise at vin av ekstraordinær kvalitet kunne lages andre steder enn bare i Frankrike – sågar utenfor Europa.
2 viner embed
Bordeaux og Burgund er opphavet
Mens vin fra Burgund som oftest er endrueviner, er vin fra Bordeaux en blanding av to eller flere druer.
På rødvinssiden i Bordeaux har Cabernet Sauvignon og Merlot hatt hovedrollene, mens de tre mindre kjente druene Petit Verdot, Malbec og Cabernet Franc har spilt viktige biroller.
På hvitvinssiden er de laget av Sémillion og/eller Sauvignon Blanc. Sistnevnte har tatt verden med storm, mens Sémillion har kommet til tronen innen dessertvin. Chardonnay og Pinot Noir fra Burgund har spilt en like viktig rolle, spesielt fra sin side av Paris.
Sosiale medier hjelper til
Etter vår mening er det noen områder som skiller seg spesielt ut når det gjelder å synliggjøre hva de franske druene kan gjøre under andre himmelstrøk enn Bordeaux og Burgund.
California, Sør-Afrika, Australia, Chile og Argentina har siden 2000-tallet gjort kvantesprang på kvalitet, og leverer nå på høyde med de aller beste produsentene fra Europa.
Den virkelig store endringen har skjedd i hvordan vinene og vinmakerne er blitt kjent. Driveren er sosiale medier, som har blitt svært viktige kanaler for å nå frem til nye kunder.
Giocomo Fani hos den toscanske vinprodusenten Frescobaldi setter ord på skiftet slik:
– Før sosiale medier ble en viktig del av vår kommunikasjonsstrategi, tok det tiår før alle hadde hørt om nyheter fra oss. Etter rundt 2012 erfarer vi at det kun tar uker eller timer før nyheter er kjent.
