Vi er blitt vant til å se fantastiske oversiktsbilder i filmer og TV-sendinger der vi nærmest flyr over handlingen eller scenene, og der kameraet sveiper over savannen full av eksotiske dyr eller over skuespillerne som blir mindre og mindre. Tidligere ble disse sekvensene tatt av en fotograf på et helikopter, men nå er dronene i ferd med å overta dette markedet.
Og dronene er ikke bare i ferd med å ta over denne arenaen. Spennvidden er enorm. Vi leser nesten daglig om droner som blir brukt i krigshandlinger eller målrettede angrep, men også om de flyvende kameraene som er med i redningsaksjoner. I arbeidet knyttet til jordskredet i Gjerdrum spilte droner en svært viktig rolle.
De blir dessuten i økende grad satt inn i ordinær business, i eiendomsmegling, entreprenørvirksomhet, shipping, olje og gass, forsvar og annen offentlig virksomhet. Droneprodusenter får på plass programvare som bare utvider bruksområdene.
Krav til registrering
Droner er imidlertid ikke helt ufarlige objekter. Det har vært tilfeller der en drone har havnet inne på flyplassområder, og det har også hendt at de har kommet på avveie, ut av kontroll, og truffet mennesker. Samtidig har bruken av droner blitt regulert litt tilfeldig, men fra nyttår kom det et nytt regelverk som gjelder alle – uansett bruk og bruksområde.
Det spiller ikke noen rolle om det er du og jeg eller en elektriker som skal bruke dronen.Bente Heggedal Løvold, Luftfartstilsynet
– Til nyttår kom det et nytt regelverk som ble vesentlig endret og dermed også forenklet, sier Bente Heggedal Løvold. Hun er seksjonssjef ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet. – Man skiller ikke lenger på bruken. Det spiller ikke noen rolle om det er du og jeg eller en elektriker som skal bruke dronen. Tidligere skilte man mellom rekreasjonsbruk og profesjonell bruk, men det gjør man ikke lenger.
Nå må alle registrere seg, selv om de bare skal ut og fly for gøy og har en drone som veier over 250 gram og har et kamera. Dette skjer på tilsynets nettsted flydrone.no. Der kan man registrere seg som dronepilot, droneoperatør.
– Dette gjelder også de som allerede har kjøpt en drone? Det har tilbakevirkende kraft?
– Det er en overgangsperiode på ett år fra gammelt til nytt regelverk. Det vil si at alle må ha kommet seg over på nytt regelverk innen 1. januar 2022, svarer Løvold.
– Hvor mange av dronene som nå selges er over 250 gram?
– Jeg har ingen tall på det. Jeg vil tippe at rundt 90 prosent av droner som er til salgs i dag veier over 250 gram. Det er nå designet nye droner som veier 248 gram for å komme under kravet, og jeg regner med at disse blir mer og mer populære etter som folk skjønner hva det nye regelverket går ut på. Det er fortsatt gråsoner, grenseoppganger som skal gjøres.
De gråsonene omfatter for eksempel hvis man skal fly mer avanserte droner som har stort skadepotensial til tross for at de er små. Da må man kanskje gjennomføre et kurs og en eksamen via nettet, og i tillegg tegne en forsikring.
I løpet av 2022 skal det dessuten komme enda flere regler: – EU har laget en opptrappingsplan for hvordan disse reglene skal se ut. De vil berøre mer profesjonell dronetrafikk, men regelverket er ikke ferdig ennå, sier Løvold.
Statkraft i teten
– Innen utgangen av neste år må dronene være merket av produsent i henhold til bruken, hva de er godkjent for, forteller daglig leder Anders Martinsen i UAS Norway. – Det er de ikke i dag, de standardene er under utvikling.
Hvis du flyr en drone på under 250 gram og crasher inn i en barnehage nytter det ikke å si at det bare er et leketøy.Anders Martinsen, UAS Norway
Han leder den norske bransjeorganisasjonen for droner. – Vi er bindeleddet for mye av det som skjer knyttet til droner og jobber med det regulatoriske, med leverandørene og med dronenes muligheter og begrensninger.
Droner i praksis
Droner styres av små propeller og kan fly eller holde seg helt rolige på ett punkt i luften ved hjelp av GPS.
Små lekedroner uten kamera holder det gående i noen minutter, men for de mer avanserte er batterilevetiden på mellom 15 og 55 minutter.
Rekkevidden avhenger av forhold, spesielt batterikapasitet, gjeldende værforhold som vind og temperatur, men avhengig av modell kan den komme opp i flere kilometer.
De letteste dronene veier knapt 30 gram, mens dronene med kamera starter på 249 gram og kan veie opp til flere kilo avhengig av kamerasystem og batterikapasitet.
Droner styres som hovedregel ved hjelp av egen fjernkontroll eller mobilapplikasjon koblet til en mobiltelefon som gjør at bilder fra dronen overføres til fjernkontrollen.
Droner kan styres ved hjelp av GPS for posisjon, men kontrolleres i luften manuelt i alle retninger. Ofte har de funksjoner med mulighet til å følge en person i bevegelse, for eksempel en som står på ski, eller de kan følge et punkt (sirkulere i luften).
FPV (First Person View) er de nye racingdronene der man styrer droner i høy hastighet ved hjelp av videobriller slik at man får følelsen av å sitte ombord. FPV-droner, som kan ta bilder av brukbar kvalitet, starter på cirka 1.500 kroner.
Mer enn 400.000 nordmenn har en drone ifølge Norsk Dronebarometer utført av Opinion på oppdrag for UAS Norway.
Og han er opptatt av det ansvaret man har som dronepilot, uavhengig av både vekt og bruken. – Hvis du flyr en drone på under 250 gram og crasher inn i en barnehage, nytter det ikke å si at det bare er et leketøy. Du kan likevel ha skadet eller ødelagt synet til et barn. Det er en av grunnene til at man skal ha merking og krav til opplæring og forsikring av dronen.
Kravene til opplæring er allerede på plass, mens kravene til merking av dronene er under utarbeidelse. – Denne merkingen vil fortelle hva dronene kan brukes til og hvilke krav som stilles til piloten.
– Det er ikke etablert noen droneskoler?
– Nei, ikke mange, men det er under utvikling og det vil være et behov for tilbydere av opplæring til både piloter og organisasjoner som skal bruke droner, sier Martinsen, som har fulgt dronebransjen tett siden 2013.
Han forteller at antallet registrerte dronepiloter er i kraftig vekst. – Ved nyttår var antallet cirka 6.000, sist jeg sjekket var det over 8.000, og mye tyder på at det vil passere 10.000 i løpet av inneværende år.
Denne veksten tyder på at stadig flere bruker droner som et verktøy profesjonelt. Martinsen ser også hvordan dette kan utfordre helikopterbransjen. - Vi har sett avtaler der droner helt og holdent erstatter helikopter. Det skjer kvantesprang, i mine øyne bør helikopterbransjen sitte og skjelve, med mindre de er i ferd med å inkludere droner i sin strategi. Dette skiftet har gått mye raskere enn ventet.
Men det finnes de som holder igjen. – Blant energiselskapene krever Agder Energi droner i overvåkningen av nettet, mens Tensio Nord krever helikopter, forteller Martinsen. – Tensio Sør har på sin side startet et omfattende droneprosjekt, en stor kontrast til kontrakten Tensio Nord utlyste, understreker Martinsen.
– Hva er det aller beste eksempelet på bruken av droner så langt?
Det må være Statsbygg. De utlyste i fjor historiens største droneprosjekt, og nå har de evaluert det. De har 55 prosent besparelser på å bruke droner, de skal ha spart flere titalls millioner, og det er bare gevinsten ved å bruke droner. Neste steg er i bringe inn autonomitet og maskinlæring for å tolke resultatene, da kommer det ytterligere en stor gevinst ved dronebruk for byggteknisk teknisk inspeksjon. Med tre millioner kvadratmeter eiendom er det mye som skal inspiseres og overvåkes, og Statsbygg finner nå flere feil til en lavere kostnad, konkluderer Martinsen.
