Over 99 prosent av plasten vi bruker lages av kjemikalier fra fossilt brensel, ifølge Center for International Environmental Law (Ciel), en organisasjon som bruker loven til å beskytte miljøet, fremme menneskers helse og sikre et rettferdig og bærekraftig samfunn.
Dette store forbruket av fossilt brennstoff i plastproduksjon vil den belgiske ingeniøren, Guy Maurice, få bukt med gjennom B’Zeos, et selskap født i Norge, hvor gründeren selv er basert.
Spesialisert innen miljøteknikk og med bakgrunn fra blant annet Equinor, har Maurice lang erfaring fra ulike prosjekter for avfallshåndtering. Her oppdaget han at avfall ofte ender opp som søppelfyllinger på land selv når det kildesorteres. Hans erfaring tilsa at det ikke finnes en bærekraftig slutt på livet for det meste av materialet vi kaster.
På søken etter alternativer til tradisjonell, oljebasert plast kom han over forskning som fremhevet tare. Tare er i motsetning til fossilt brennstoff nedbrytbart. Det trenger ikke å resirkuleres, kan kastes rett i komposten, og har et potensial til å oppnå et lavere karbonavtrykk enn andre typer bioplast. Noen typer tareplast kan til og med spises, ifølge Maurice.
Store samarbeidspartnere
Et besøk i New York, hvor gründeren ble servert en økologisk drink med plastsugerør, gjorde det klart at det var med plastsugerøret han skulle begynne endringen. Men da startupen ble en del av Nestlés inkubatorprogram, endret fokuset seg fra sugerør til fleksibel plastemballasje. Sistnevnte kan brukes på en rekke ulike matprodukter, og er dermed mer relevant for matvaregiganten.
Men det er ikke bare Nestlé som har vist interesse for plastemballasje laget av tare. I tillegg til å ha mottatt penger fra Innovasjon Norge har B’Zeos samarbeidet med og mottatt støtte fra Sintef, et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, Seaweed Solutions i Trondheim, samt PlastiSea, et prosjekt der forskere ser på mulighetene for å bruke andre typer råstoff, fortrinnsvis dyrkede brunalger, men også restråstoff fra annen tang- og tareindustri.
B’Zeos jobber med å kombinere alginatet med andre biobaserte og nedbrytbare ingredienser for å gi bioplasten forskjellige egenskaper.
– Ulike plastprodukter har behov for litt ulike egenskaper. Vi fokuserer nå på å utvikle plastemballasje for tørre og fettete matvareprodukter, forteller medgründer og teknologidirektør i B’Zeos, Adriana R. Kyvik. Halvt colombianske Kyvik er selv materialforsker og hadde relevant erfaring fra blant annet masterstudiene ved NTNU i Trondheim. Etter doktorgraden begynte hun samarbeidet med Maurice i B’Zeos.
Søker impact-investorer
Selskapets uttalte mål er å hjelpe bedrifter med å erstatte plastemballasje laget av fossilt brennstoff med et regenerativt alternativ, og på den måten bistå med å redusere klimagassutslippene i bransjen. Men det skal også bli god business – på sikt.
– Vi er på jakt etter impact-investorer som har en langsiktig visjon. Vi kan ikke love return on investment på et par år, men vi har et mål om å gå i null i 2026–27, forklarer Kyvik.
Teamet jobber fortsatt med å utvikle de beste emballasjene, og trenger 1,5 millioner euro for å føre prosjektet videre over en toårsperiode. Med disse pengene skal de fortsette utviklingen av ulike typer tarebaserte emballasjer og utvide teamet, som foreløpig er på tre fulltidsansatte, to deltidsansatte og tre interns.
Den perfekte oppskriften på tareplasten er fortsatt under utvikling, og Kyvik forteller at en av utfordringene er utvikling av tarebasert emballasje for mat med høy fuktighet. Rett og slett fordi biomassen i tareplasten foreløpig har høy sensitivitet til vann.
– Vi må finne balansen som gjør at emballasjen kan lukkes ved hjelp av varme, tåle fuktighet, men samtidig bli kompost i hagen, sier Kyvik.
Utviklerne, som nå holder til i en lab i Barcelona, arbeider fortsatt på pilotprosjekt-basis, men målet er å kunne produsere kommersielt i løpet av de neste par årene.
– Ambisjonen er å få vår type plast ut i markedet i en liten skala og gjerne til små produsenter for å teste.
For ambisjonen til B’Zeos er ikke å produsere all plasten verden trenger selv, men heller få patentert oppskriften og solgt lisenser til andre, større produsenter.
– Vi har ekspertisen og produksjonsutviklingen. Vi er teknologiutviklerne som utvikler materialer andre kan produsere tareplast av i stor skala, sier Kyvik.
Og gründeren frykter ikke at businessideen blir en flopp, da bransjen stadig skriker etter bedre plastalternativer, samtidig som kundene krever mer miljøvennlig emballasje.
– Engangsemballasje har kommet for å bli.
