Fysikeren Per Onsager, lillebror av Lars Onsager som fikk nobelprisen i kjemi i 1968, startet, idet andre verdenskrig ebbet ut, det som i dag landets ledende patentbyrå.
Han åpnet et rådgivningskontor som konsentrerte seg om de tekniske sidene rundt blant annet patenter, men etter hvert ble også flere jurister involvert i selskapet, sier Ann-Cathrin Hoel.
Hun er selv advokat og har vært i Onsagers i 20 år. Før hun kom dit jobbet hun tre år som juridisk rådgiver i Patentstyret og til sammen ti år i IP-avdelingene til først Nycomed og deretter Telenor.
Siden 2005 har Hoel vært partner og leder for juridisk avdeling i Onsagers.
– Vi er i dag Norges største immaterialrettslige miljø i privat sektor. Vi har over 80 ansatte, hvorav 50 er rådgivere, sier Hoel.
Størst mot norsk næringsliv
Patentstyret opplyser til Kapital Jus at Onsagers er det selskapet som bisto flest norske søkere med patenter i fjor, etterfulgt av Håmsø Patentbyrå. Bryn Aarflot håndterte flest patentsøknader av de norske selskapene i 2021, men majoriteten av dem var for utenlandske søkere.
Når det gjelder beskyttelse av design og varemerkeregistreringer, plasserte Onsagers seg på henholdsvis andre og fjerde plass på rangeringen over flest fullmektigoppdrag for norske immaterialrettselskaper i fjor.
Men det er ikke alt som foregår av innovasjon i norske bedrifter som ender opp som en søknad om beskyttelse hos patentmyndighetene. Noen foretrekker å ha forretningshemmeligheter.
– Det er en risiko man må vurdere, men vi hjelper selskaper med å holde en oppfinnelse hemmelig og ikke registrere den som et patent, sier Hoel.
Spekter av bistand
Hun er ikke så snakkesalig om hvilke oppfinnelser hun og Onsagers har jobbet med gjennom de 20 årene hun har vært i selskapet, men letter litt på sløret.
– Vi jobber med de største selskapene i Norge, slik som Orkla, Yara, AutoStore og andre, og det dreier seg ofte om å besitte rett spisskompetanse i skjæringspunktet mellom jus og teknikk, sier Hoel.
Mange bedrifter trenger bistand når ansatte har funnet opp noe i arbeidstiden. Et eget lovverk regulerer arbeidstageroppfinnelser. Noen ganger representerer Onsagers den ansatte, og andre ganger bedriften.
– Men vi jobber også med lisensieringer, avtalejus og noen ganger også brainstorming-prosesser i firmaer hvor ideer skapes som senere manifesteres i en patentsøknad, sier hun.
Oppfinner som toppsjef
Om kort tid får Hoel en ny sjef. Hun kjenner ham litt, siden hun som juridisk leder rapporterer direkte til styret.
54 år gamle Emil Eike vil fra 17. oktober gå fra posisjonen som styreleder i Onsagers til adm. direktør.
– Jeg har vært styreleder i ti måneder, men har jobbet med innovasjon hele livet, sier han.
Oppfinner har han vært også. Sammen med noen partnere grunnla Eike selskapet Parqio. Det utvikler løsninger for å utnytte parkeringskapasiteten i byområder.
– Det finnes nemlig mye ledig kapasitet i fellesgarasjer, fortrinnsvis i sameier og borettslag. Mye av tiden er kapasiteten uutnyttet, så vi har laget systemer og en app som sørger for at kunder får tilgang til plassene ved å åpne garasjeportene.
Et tilbud som da kan utvikles, er for selskaper som leverer dagligvarer til folk. De kan få tilgang til garasjen og sette fra seg varer i en kjølecontainer, i stedet for på dørstokken til folk som ikke er hjemme.
Relevans er viktigst
Mobilitet, grønt, tjenester, energibruk og bærekraft er stikkord, og nettopp det mener Eike vil være sentralt for innovasjoner i årene som kommer.
Han har jobbet 12 år i NSB, hvor han en periode var adm. direktør i NSB Gjøvikbanen. Han har vært kommersiell direktør i Flytoget da kundedigitaliseringen var på sitt mest intense. Han har hatt en rekke styreverv i kollektivselskaper som Tide og Bybanen, og han har jobbet som konsulent for Bane Nor, Flybussen og andre selskaper.
– Selv om jeg nå skal konsentrere meg om Onsagers, så har jeg erfart at det i næringslivet alltid handler om det samme når man snakker om valg av strategi – uavhengig av bransje.
– Og det er?
– Det er én ting som gjør at man lykkes i et marked, og det er om de man er til for opplever oss som mer relevant enn alternativene.
Skjæringspunkt av kunnskap
Eike tar frem en tusj for å illustrere hva han mener på en tavle i møterommet. Han skriver “Kundene” og tegner et stort hjerte rundt ordet. Det er de Onsagers skal være relevant for, og Eike tror selskapet han nå skal lede kan bli enda mer relevant for dem i fremtiden.
Piler, dollartegn og sirkler kommer opp på tavlen, og Eike fyller dem med ord som “Jus”, “Tech” og “Bransjekompetanse”.
– Samfunnsbehov skal dekkes, sier han.
Hoel har vært inne på det samme. Hun har stadig nevnt spisskompetansen de møter ute hos kundene, og hva som kreves av Onsagers ansatte for å kunne hjelpe klientene med gode råd.
Lykkes best med hjelp
Statistikk Kapital Jus har fått hos Patentstyret, viser faktisk at det kan lønne seg å søke råd hos en patentfullmektig om man har en idé man ønsker å beskytte.
I perioden 2010 til 2016 var det bare 11 prosent av de som søkte om patent uten en fullmektig som fikk patentert sin idé. Blant de som brukte en fullmektig, som Onsagers er, fikk 48 prosent godkjent patentsøknadene sine.
Siden patentrådgivningsselskaper kan veldig mye om både jus, teknologi og annen vitenskap, kan de tidlig i en prosess luke ut søknader om patent, varemerker eller design som vil bli avslått. Og på den måten øker de suksessraten til kundene.
Og det blir Emil Eikes jobb som ny toppsjef i Onsagers fremover.
