Ulikhetene mellom Kapitals og skattemyndighetenes rangering over Norges rikeste er store. Ikke bare er det forskjellige personer som topper de to listene. Også tallene fraviker en hel del fra hverandre.
Eksempelvis er Kjell Inge Røkke lignet med en formue på 19,6 milliarder kroner. Vi mener han er god for 45,3 milliarder. Salmar-eier Gustav Magnar Witzøe, som ifølge skattemyndighetene har verdier tett oppunder det de mener Aker-eieren sitter på, er fraværende på Kapitals liste. Vi fører verdiene på hans far, gründer Gustav Witzøe, og har kommet frem til en helt annen og langt høyere sum: 50,6 milliarder.
Kapitals suverene ener på formuestoppen, John Fredriksen, står til sammenligning oppført i ligningslistene med null i formue.
Videre finnes det ifølge skattemyndighetene kun 64 milliardærer her til lands. Kapital mener det reelle tallet er 444. Og skal vi tro ligningslistene, er landets 400 mest formuende gode for bare 354 milliarder kroner. Vi finner et tall som er over fem ganger så høyt.
Se hele oversikten over Norges 400 rikeste her:
Markedsverdier
Årsaken til at det er slik er ganske enkel: Mens vi baserer våre anslag på markedsverdier, bruker skattemyndighetene formuesverdier (eller ligningsverdier som det het før). Kapitals liste over landets rikeste går ut på å finne de virkelige formuene til landets mest bemidlede, og i så måte er ligningstallene både misvisende og meningsløse. Vår taksering handler i stor grad om å finne den reelle verdien av egenkapitalen i alt personene eier, fra aksjer og eiendommer til skip og andre investeringer. Kapitals liste er altså ikke en opplisting av hvilke midler den enkelte disponerer på sin bankkonto, men snarere en oversikt over privat eierskap, kontroll og makt i norsk næringsliv.
God guide
Vi mener Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den beste guiden til norsk næringsliv. Og for å utarbeide denne listen kreves mange tusen timer med tallknusing, detektivarbeid og finansanalyse. Hvert år tar vi utgangspunkt i en database med godt over 1.200 mulige kandidater. Å anslå formuene til alle disse personene er ikke gjort i en håndvending. Gjennom hele året samler vi opplysninger om formuer og selskapsverdier. Noen personer ryker ut av listen, mens flere nye navn føres opp som interessante kandidater, før vi tidlig i august går i gang med å kartlegge, analysere og beregne formuene på listen, en jobb som krever minst et par årsverk i form av lange arbeidsdager, kvelder og helger.
Tallknusing
Før vi kommer frem til formuer vi kan presentere her, har vi pløyd gjennom noen tusen resultatregnskaper, balanser og noter. Vi har vært i kontakt med talløse muntlige kilder, sjekket nyhetsarkiver, informasjon fra Brønnøysundregistrene, aksjonærlister, eiendomsregistre, kursdata, samt finansdatabaser fra leverandører som FactSet. I tillegg benytter vi VesselsValue.com, som er en leverandør av verdianslag på tank-, bulk-, container- og offshorefartøy. Hvert år får vi kartlagt litt mer av innmaten i private selskaper, men det er fortsatt verdier vi må benytte skjønn for å fastslå. Utgangspunktet er nesten alltid et årsregnskap, men ofte har markedene og verdiene endret seg fra regnskapet ble avlagt. Da må vi oppdatere verdiene, som for eksempel ved å finne hvordan lignende aktiva verdsettes på børsen.
Ingen fasit
Det er viktig å påpeke at det ikke finnes noe fasitsvar på noen av formuene. Å gjøre verdivurderinger er en subjektiv sport, og således er det utøvet mye forretningsmessig skjønn. Én ting er nemlig teorien. Noe helt annet er de konkrete spørsmålene som må besvares underveis. For hvordan priser man egentlig et selskap med lite informasjon i notene og en lite snakkesalig eier? Hva hvis eiendelene ligger plassert i et holdingselskap i et skatteparadis, og hvor mye mer eller mindre verdt er eiendomsporteføljen til en storinvestor i hjertet av Oslo eller Bergen kontra en som sitter på eiendom i en eller annen småby? Og hvordan priser vi bygg under oppføring eller eiendommer som renoveres og således ikke genererer leieinntekter?
Det sier seg selv at dette ikke er eksakt vitenskap, men vårt beste skjønn. Vi setter således aldri to streker under noe beløp. Likevel tør vi påstå at Kapitals liste over Norges 400 reelt rikeste med god margin inneholder de beste anslagene som er å oppdrive over rike nordmenns formuer.
Børsen har alltid rett
Endel regnskapsmessige prinsipper ligger likevel til grunn. Regnestykkene inkluderer alt fra multippelanalyse til diskontering av kontantstrømmer og sum of the parts-analyse. Der det foreligger en markedsverdi, som for børsnoterte selskaper, benytter vi denne uavhengig av hva selskapene selv måtte mene de er verdt. I denne sammenheng har markedet alltid rett, og vi justerer ikke for eventuelle likviditetsrabatter som markedet priser inn.
Har vi med unoterte investeringsselskaper å gjøre, er jobben ikke like enkel. Kanskje er det et konsern med datterselskaper i flere ledd? Da må vi sette sammen informasjonen som i et puslespill. Vi finner bokført verdi for hver post, og setter inn reell verdi for eiendom, børsnoterte aksjer eller hva det nå gjelder.
Regnskap eller balanse?
Når det gjelder handels- og produksjonsbedrifter, er det ingen tvil om at vi må fokusere på resultatregnskapet, etter eventuelt å ha skilt ut balanseverdier som ikke behøves for driften, for eksempel eiendommer man har investert i. Men det finnes dessverre ingen entydig metode. Hovedregelen er grei nok: Vi sjekker hvilken metode som er gjengs i bransjen. Noen bruker P/E, og da gjør også vi det. Noen bruker kanskje P/S, og da gjør vi det samme. Også videre. For eiendomsselskaper, derimot, gir bokført overskudd ingen eller liten mening. Det skyldes dels store avskrivninger, dels verdiutvikling som ikke fremgår av regnskapet. Jobben gjøres i balansen, og vårt mål er å finne markedspriser på alt vi takserer.
Villaer og kunst
Private eiendeler som bolig, hytte, biler og båter tar vi med i den grad vi vet de er så kostbare at det gir klare utslag i summen, som for eksempel John Fredriksens herskapshus i London, som kan være verdt godt over 1,5 milliarder kroner. The Old Rectory dekker 12 mål og ligger i Old Church Street. Knapt noen privateiendom i London er i samme klasse. Fredriksen betalte noe over en halv milliard kroner i 2001. Bare tre år senere skal en russer ha stått i porten og tryglet Fredriksen om å selge. Budet skal ha vært friske 1,2 milliarder kroner, men det er lenge siden. Verdiøkningen kan ha vært betydelig etter dette. Vi snakker om en av verdens dyreste eiendommer.
Likeledes sikret eiendomskonge Ivar Tollefsen seg nylig en spektakulær eiendom på Mallorca. Ifølge Se & Hør skal eiendomskongen ha betalt svimlende 650 millioner kroner for prakteiendommen ved Port de Pollença. Den må selvsagt med i regnestykket. Akkurat som de enorme kunstsamlingene som enkelte på listen besitter. Men både hus og hytter må ha betydelig verdi for at vi skal regne dem med i formuene.
Makt = penger
Tilbake til laksearving Gustav Magnar Witzøe. Ifølge skattemyndighetene er han Norges nest rikeste. Likevel er han ikke å finne på Kapitals liste over landets mest formuende. Det skyldes enkelt og greit at vi lar pengene følge makten. Mange av landets rikeste har formelt sett gitt bort store deler av formuen til barna i form av forskudd på arv. Likevel er det den eldre generasjon som dominerer på listen, ettersom disse ofte fortsatt sitter på makten gjennom stemmerike A-aksjer. Gustav Witzøe har overført eierskapet i Salmar til sin sønn Gustav Magnar Witzøe, men sitter fortsatt selv på kontrollen. Og så lenge han gjør det, lar vi formuen tilordnes ham.
Bevisste regler
Det samme gjelder for sønnene til colonialmajor Odd Reitan, Magnus og Ole Robert. Begge figurerer høyt på ligningslistene, og har store eierandeler i familiebedriftene. Men så lenge familieoverhodet styrer butikken er det han (ja, for det er fortsatt stort sett menn som kontrollerer familieformuene) som er å finne på Kapitals liste. Først når makten videreføres til neste generasjon, overfører vi verdiene.
Som i dagligvarekonkurrent Johan Johanssons tilfelle. Der har kontrollerende aksjer blitt overført, og da overfører vi formuen også, selv om generasjonen over fortsatt er aktiv i bedriften.
For familien Smedvig er det hele litt mer innviklet. Familieoverhode Peter T. Smedvig tilordnes fremdeles formuen for sin slektsgren, til tross for at datteren Anna Margaret har overtatt farens tidligere posisjon som styreleder i konsernet og er den som skal føre arven videre i fjerde generasjon. Dette fordi det fortsatt, ifølge det Kapital har av tilgjengelig informasjon, er far Peter T. Smedvig som kontrollerer familieselskapet gjennom en eiertrust på Jersey.
For noen år siden valgte vi likevel å fordele formuen til Peters søster Hjørdis Kluge Smedvig mellom henne og de to barna Julia og Petter Smedvig Hagland. Dette ettersom sønnen ønsket å bli kjøpt ut av familieselskapet for å forsøke seg med egne investeringer.
Vi følger med andre ord våre egne og helt bevisste regler or tilordning av verdier til pater eller mater familias, fremfor faktisk fordeling av aksjer.
Mange skatteflyktninger
Nylig ble det kjent at både industribygger Kjell Inge Røkke og investor Tord Ueland Kolstad melder flytting til Sveits på grunn av formuesskatten. De er ikke alene om å tenke slik. Stadig flere på listen er skatteflyktninger som har bosatt seg i utlandet for å skjerme formuen for store beløp i skatt hvert år. Blant de ti øverste på 400-listen er nå tre landflyktige nordmenn, eller fire dersom vi inkluderer Stein Erik Hagen, som har flyttet det meste av det formelle eierskapet til datteren i Sveits.
Mange av dem er imidlertid omtrent akkurat like aktive i norsk næringsliv som før. Kroneksempelet er John Fredriksen, som har gjort kypriot av seg – og bor i London store deler av året, men som likevel er den viktigste privatinvestoren på Oslo Børs.
Ifølge skattemyndighetene er han ikke norsk. Vi mener at han er det.
Norsk kobling
Emigrasjon trenger for øvrig ikke bare å ha med skatt å gjøre. Fredriksen investerer også mye blant annet i USA og har tidligere uttalt om Norge at “som forretningsmann blir det vanskelig” å bo i Norge, da “det skjer så lite der”. Det finnes personer på listen som både bor, og driver mesteparten av businessen sin, i utlandet. Kriteriet er at de må ha en viss kobling til Norge eller norsk næringsliv. Motsatt er det også personer på listen som er født og er statsborgere i andre land, som har flyttet til Norge og driver her. Et utenlandsk pass er således ingen hindring for å bli en av “våre” rikinger.
Andre formueslister
Det har vist seg at formuesutviklingen for listen totalt sett samsvarer godt med svingningene på Oslo Børs. Det mener vi er et uttrykk for at Kapitals liste på et aggregert nivå er godt synkronisert med de relevante utviklinger i hver enkelt bransje. I tillegg kan verdiene endres raskt. Vi prøver å komme med et mest mulig oppdatert verdianslag, men verdipapirkursene endrer seg fort, og dermed kan mange formuer ha endret seg bare få uker senere. Anslagene som presenteres i denne utgaven, skal i størst mulig grad gi et uttrykk for formuesverdiene pr. 1. september 2022 da vi satte deadline for listen.
Dyktig team
Bak produktet “Norges 400 rikeste” står en samlet, dreven redaksjon. I tillegg setter vi hvert år sammen et team av nøye utvalgte, dyktige økonomistudenter som knuser tall dag og natt – flere uker i strekk. Årets utvalgte, alle studenter ved Norges Handelshøyskole i Bergen, har vært (i alfabetisk rekkefølge): Niels Egil Eik, Oliver Forsang, Ingrid Jevne, Jonas Jørgensen, Martin Notto, Jonathan Opås, Erik Pettersen, Karina Rønning og Erik Willersrud.
En stor takk til dere alle for uvurderlig innsats!
Har du tips eller kommentarer til listen? Send dem til:
tonje.tellefsen@kapital.no
