Tilleggsskatt er skattemyndighetenes sentrale virkemiddel for å få skatteytere til å overholde sine plikter til å gi opplysninger. Et grunnvilkår for å ilegge tilleggsskatt er at skatteyteren har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning. I praksis er det mest tvil om hva som ligger i “ufullstendig” opplysning, fordi dette forutsetter en klarlegging av hva som er fullstendig opplysning, dvs. hvor langt skatteyters opplysningsplikt går. En “uriktig opplysning” er som regel greiere; det er en opplysning som ikke stemmer med de faktiske forhold. Men også dette kan volde tvil. En illustrasjon gir et vedtak av Skatteklagenemnda datert 18. juni i år. Det illustrerer også betydningen av ektefellers forhold ved anvendelse av reglene om tilleggsskatt.
Barns inntekt
Ektefellenes mindreårige barn eide aksjer og mottok i 2020 nesten to millioner kroner i aksjeutbytte. Når mindreårige barn (dvs. barn under 17 år) har formue og kapitalinntekt, bestemmer skatteloven at slik inntekt og formue skal skattlegges hos foreldrene. Nærmere bestemt sier loven at barns inntekt og formue skal skattlegges med en halvpart hos hver av foreldrene, men at foreldrene kan kreve en annen fordeling (skatteloven § 2-13). Bakgrunnen for denne litt merkelige regelen er hensynet til at saken i utgangspunktet skal behandles maskinelt; da må man ha en fast regel som utgangspunkt. Regelen er for øvrig enda merkeligere for særkullsbarns formue og inntekt, for også her skal inntekt og formue deles mellom ektefellene, noe som innebærer at halvparten av barnets inntekt og formue skattlegges hos stefar/stemor. Men stefar/stemor kan kreve at formuen og inntekt skattlegges hos den andre ektefellen, altså barnets mor/far. Hvordan skattleggingen fordeles på ektefellene, har for øvrig ingen betydning for skattens størrelse, fordi inntektsskattesatsene er proporsjonale, og ektefellers formue uansett skal skattlegges under ett.
Foreldrene i det aktuelle tilfellet hadde i de tre foregående år valgt at barnets aksjeutbytte og formue skulle skattlegges fullt ut hos faren. Det var meningen at det samme skulle gjelde for 2020. Da hustruen mottok ferdigutfylt skattemelding, var halvparten av barnets aksjer og aksjeutbytte ført på henne. Hun strøk derfor dette og opplyste samtidig at barnets aksjer og aksjeutbytte “er overført ektefelle”.
Glipp hos far
Så langt så vel. Men da ektemannen/faren sendte inn sin skattemelding, brukte han et galt vedlegg, noe som medførte at barnas inntekt og formue ikke kom med. Resultatet ble altså at hustruen hadde strøket halvparten av aksjene og utbyttet, men uten at de kom med i mannens skattemelding. Skattekontoret synes ikke å ha bestridt at dette var en ren glipp hos ektemannen. Da skattekontoret oppdaget dette, ble hustruen skattlagt for halvparten av barnas utbytte. Dessuten fulgte skattekontoret opp med å ilegge hustruen tilleggsskatt: Hun hadde gitt uriktig opplysning når hun hadde opplyst at barnas aksjer og utbytte var overført til ektefellen når det viste seg at ektemannen ikke hadde tatt aksjene med i sin skattemelding. Skattekontoret mente altså at hustruen hadde en plikt til å forsikre seg om at mannen hadde tatt formue og utbytte med i sin skattemelding.
Det har betydning for denne vurderingen at ektefeller er to forskjellige skattesubjekter og at en ektefelle ikke uten videre har rett til innsyn i den andre ektefellens skattemelding.
Opplysningsplikt om ektefelles forhold?
Skatteklagenemnda så imidlertid annerledes på dette. Nemnda la til grunn at ektefellene også for 2020 var enige om at barnas formue og inntekt skulle tas på mannens skattemelding (det synes heller ikke bestridt av skattekontoret). Hustruen hadde gitt relevante opplysninger for sin del av dette. Og nemnda mente at hennes opplysningsplikt ikke går lenger: “At ektefellen ikke har gitt riktige opplysninger, endrer ikke skattepliktiges [dvs. hustruens] forhold når det først anses sannsynliggjort at ektefellene var enige om at hele barnets formue og inntekt skulle inkluderes i fars skattemelding.” Det har betydning for denne vurderingen at ektefeller er to forskjellige skattesubjekter og at en ektefelle ikke uten videre har rett til innsyn i den andre ektefellens skattemelding. Hustruen slapp altså tilleggsskatten.
I forlengelsen av dette ligger spørsmålet om ektemannen kunne ha vært ilagt tilleggsskatt. Men saken gjaldt ikke dette.
Selv om det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning, skal tilleggsskatt ikke ilegges hvor forholdet ‘anses unnskyldelig’.
“Unnskyldelig”?
Selv om det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning, skal tilleggsskatt ikke ilegges hvor forholdet “anses unnskyldelig”. I tidlig fase av saksbehandlingen var det dette unntaket som sto i fokus. Skattekontoret mente at hustruens forhold ikke var unnskyldelig. Skatteklagenemndas sekretariat innstilte under tvil (subsidiært) på at forholdet var unnskyldelig. Riktignok gjaldt det et stort beløp, og hustruen hadde både aksjeposter og styreverv som tilsa at hun forsto hva det dreide seg om. Men sekretariatet fremhevet at samme ordning var blitt praktisert i tre foregående år og at hustruen hadde liten grunn til å betvile at ektemannen ville korrigere sin skattemelding også denne gangen.
Avgjørelsen er et godt eksempel på at Skatteklagenemnda og dens sekretariat foretar grundige og selvstendige vurderinger og kommer til et resultat som fremstår som både riktigere og rimeligere enn skattekontorets avgjørelse.
Avgjørelsen er et godt eksempel på at Skatteklagenemnda og dens sekretariat foretar grundige og selvstendige vurderinger og kommer til et resultat som fremstår som både riktigere og rimeligere enn skattekontorets avgjørelse.
