I fjor høst ble Håkon Danielsen siktet av Kripos for grov hvitvasking av millionbeløp via en klientkonto, dermed besluttet Advokatbevillingsnemnden, rett før jul, å suspendere bevillingen hans. En avgjørelse Danielsen i januar prøvde å få stanset ved å saksøke Advokatbevillingsnemnden. Men Oslo tingrett mente avgjørelsen i Danielsens tilfelle fremdeles var gyldig.
Regjeringsadvokat Siri Kristiansen som representerte Advokatbevillingsnemnden pekte på at ingen av tilsidesettelsesgrunnene traff i Danielsens sak, og at det heller ikke var snakk om usaklig forskjellsbehandling, ettersom det gjøres flere slike suspensjoner hvert år, og at det stadig blir vanligere.
Det er en oppfatning det kan se ut til at politiet deler. I sin siste trusselvurdering fremhevet politiet advokater, sammen med regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere som sentrale ledd i gjennomføringen av kriminelle handlinger.
“De har ofte god oversikt over regelverket, og dermed også hvordan det kan omgås,” heter det i politiets trusselvurdering.
Når det gjelder hva advokater spesielt gjør for å tilrettelegge for kriminelle, skriver politiet:
“Advokater knyttes blant annet til lekkasje av klausulerte dokumenter og taushetsbelagt informasjon, smugling av varer til innsatte i fengsel og tilrettelegging for misbruk av klientkontoer, for eksempel til å unndra kreditorgjeld eller hvitvaske utbytte fra kriminalitet.”
Skyver taushetsplikten foran
Også yrkesgruppens eget tilsynsorgan, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, ropte varsku da det la frem sin årsrapport i midten av mars. I rapporten skriver tilsynsmyndigheten at den ser en økning i saker der det er grunn til å mistenke advokatene for å legge til rette for grov økonomisk kriminalitet på vegne av klientene, en utvikling organet betegnet som bekymringsfull.
“Felles for disse sakene er at advokatens oppdrag hovedsakelig består i å drive betalingsformidling via klientbankkonto. Bistanden knyttet til transaksjonene fremstår som oppkonstruert, men gir advokaten mulighet til å bevare taushet om formålet med transaksjonen under dekke av den lovbestemte taushetsplikten. Transaksjonene kjennetegnes ofte av mangelfull bilagsføring kombinert med fravær av risikovurderinger og undersøkelser etter hvitvaskingsregelverket,” het det i rapporten.
– Det vi har opplevd i praksis, er at enkelte advokater skyver taushetsplikten foran seg også i møte med oss som tilsynsorgan. Men det er relativt få saker vi snakker om, forsikrer assisterende direktør Dag Eriksen i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Årsrapporten ble ikke tatt godt imot av Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, som gikk ut i Advokatbladet og mente Tilsynsrådet bidro til å mistenkeliggjøre en hel bransje og undergrave hensynet bak advokatenes taushetsplikt.
– Jeg står ved det jeg uttalte til Advokatbladet, situasjonen er som den er. Og det vi finner selv om det ikke er hos mange, må vi påpeke når det er hos mer enn én, mener jeg, sier styreleder i Tilsynsrådet, advokat Trine Buttingsrud Mathiesen.
– Man kunne snudd på det, tilliten til advokatstanden opprettholdes jo nettopp fordi vi synliggjør problemene og tar tak i dem, skyter spesialrådgiver i Tilsynsrådet Jonas Haugsvold inn.
– Problemet er at denne lille håndfullen som bevisst velger å stille seg i en situasjon hvor de kan bli misbrukt i hvitvaskingsøyemed, de kan gjøre stor skade. Derfor er det så viktig å få adressert dette, sier Buttingsrud Mathiesen.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skriver i sin rapport at de valgte å politianmelde fem advokater og ett foretak i fjor, til sammenligning ble to advokater anmeldt i 2020. I alt 13 advokater fikk bevillingen tilbakekalt av Advokatbevillingsnemnden etter forslag fra Tilsynsrådet, to ble innberettet til nemnden med forslag om suspensjon som følge av straffbare forhold.
Slik gikk det med advokatene i fjor
Mer informasjon
Eriksen forteller at tilsynsmyndigheten i dag jobber mer systematisk, takket være et større tilfang av informasjon.
– Det er vanskelig å gå i detalj på hvor vi får informasjonen vår fra av og til, men vi har det uttalte kravet om at tilsynsaktiviteten skal være risikobasert, så har vi økt kontakten vår med andre myndigheter, slik at vår tilgang på informasjon er større i dag enn den var før. Og det har igjen ført til at vi har blitt oppmerksom på forhold som har trigget ønske om å avholde tilsyn hos aktører som vi kanskje ikke ellers ville sett på, sier Eriksen.
Han forteller at de også plukker opp informasjon i mediene som kan resultere i at en aktør blir gjenstand for tilsyn. Tilsyn gjøres enten dokumentbasert eller ved stedlig tilsyn.
I løpet av fjoråret ble det gjennomført 74 stedlige tilsyn, flere hos større advokatfirmaer, ettersom tilsynene totalt omfatter 1.111 advokater, tilsvarende om lag 13 prosent av alle landets 8.538 praktiserende advokater.
Til sammenligning ble det gjennomført 72 stedlige tilsyn i 2020, som omfattet 379 advokater, eller 5 prosent av standen.
Særlig hvitvaskingsregelverket benyttes aktivt.
Spesialrådgiver Haugsvold sier arbeidet med antihvitvaskingstiltak ble intensivert da Norge i 2014 fikk en rekke kritiske merknader fra Financial Action Task Force (FATF), et organ som lager retningslinjer for antihvitvasking og antiterrorfinansieringsarbeid på vegne av medlemslandene.
– Vi var i en bransje hvor både tilsynsmyndigheten og bransjen nok hadde tatt for lett på dette regelverket, så vi startet nok litt forsiktig ut med at advokaten hadde på plass et sett med rutiner, og hadde gjort seg noen tanker om hvordan risikoen var, sier Haugsvold.
– Det er ingen hemmelighet at vi har gjort erfaringer knyttet til advokaters forståelse og etterlevelse av en såkalt virksomhetsrettet risikovurdering, etter hvitvaskingsloven § 7. Den er hele fundamentet for etterlevelsen av regelverket for advokatene. Hvis ikke advokatene har en god forståelse av risikoen knyttet til eget foretak, vil vedkommende heller ikke være i stand til å etterleve de øvrige kravene loven setter.
Etter å ha innført kravene gradvis stilles det i dag strengere krav også til det kvalitative innholdet av det som skal dokumenteres for tilsynsmyndighetene. Spesielt i den virksomhetsrettede risikovurderingen.
Kopierer maler
Den andre erfaringen Tilsynsrådet har gjort seg, er manglende skreddersøm når det gjelder antihvitvaskingstiltak.
– Erfaring nummer to vi gjorde oss, var at advokatene i stor grad nøyde seg med å kopiere rutinemaler, og det sier seg litt selv at det holder ikke, sier Haugsvold.
Han utdyper:
– I hvitvaskingsloven § 8, andre ledd fremgår det at interne antihvitvaskingsrutiner må tilpasses egen risiko og egen virksomhet. De påleggene som er gitt de seneste par årene, knytter seg i all hovedsak til disse to forholdene.
I fjor ble 23 advokatfirmaer pålagt å utarbeide en ny, virksomhetsrettet risikovurdering i henhold til kravene i hvitvaskingsloven § 47.
– Hvem får disse påleggene?
– Det som er interessant, er at vi klarer ikke å se at det er bestemte grupper som skiller seg ut. Manglene finnes på tvers av type og størrelse på advokatfirmaene. Det er en gjennomgående utfordring, sier Eriksen.
Han understreker likevel at de begynner å se aktører som skiller seg positivt ut.
– Det er en mental prosess, og det er ikke riktig helt å si at det bare tilligger bransjen, for det har vært en prosess også for Tilsynsrådet. Vi kan vel være såpass ærlige. Det henger litt sammen, sier Eriksen.
Til tross for at kravene skjerpes, fremgår det av årsrapporten at Tilsynsrådet i fjor besluttet å utsette arbeidet med implementering av overtredelsegebyr i henhold til hvitvaskingsloven inntil videre.
Eriksen forteller at én av de store utfordringene for tilsynsorganet har vært å utvikle et kvalitativt godt risikoklassifiseringssystem.
– Man kan vanskelig si at alle de store firmaene har høy risikoprofil, og at de mindre har liten eller ingen risiko. Det er vanskelig å si noe om risikoprofilen før man ser nærmere på hva slags transaksjoner foretaket gjør. Det er naturlig nok ikke alltid like transparent i denne bransjen, blant annet grunnet den strenge taushetsplikten, sier Eriksen.
– Når kan dere si dere fornøyde?
– Dette handler litt om hvordan verden utvikler seg også. Får man bukt med ett risikoområde, så dukker det opp et nytt. Behovet for å få hvitvasket penger er nok ikke noe som kommer til å forsvinne på en stund, og så lenge advokaten antas å være en verdifull brikke for kriminelle aktører som ønsker å utnytte mulighetene for anonymisering gjennom en klientkonto, så vil det nok være attraktivt, sier Eriksen.
Han legger til:
– Det kan godt være dette er et arbeid man ikke sier seg fornøyd med på noe tidspunkt, men at man stadig må ta hensyn til nye trusler utenfra.
