(Denne saken ble først publisert i Kapital fredag 20. mai)
På midten av 2000-tallet sto han oppført på magasinet Forbes' liste over USAs rikeste med en formue på nærmere syv milliarder kroner. Blant eiendelene var verdens eneste private ski- og golfklubb, Yellowstone, samt tre fly, en flåte med luksusbiler og en rekke fasjonable boliger og landsteder. Historien om den norskættede investoren, som til tross for en oppvekst på sosialstøtte maktet å bygge et imperium, gikk viralt, og Tim Blixseth havnet på forsider verden over. Også i Norge. I dag, 16 år senere, sitter investoren ribbet og forsmådd tilbake. For selv ikke en milliardærklubb kan oppheve økonomiske lover. Særlig ikke når disse inntreffer samtidig med en finanskrise. Da hjelper det fint lite å ha Bill Gates som medlem.
Blixseth ble begjært konkurs. Siden har den tidligere milliardæren måttet forsvare seg i den ene rettssaken etter den andre. Kjernen i de mange konfliktene er et lån på 375 millioner dollar, og de involverte har vært Blixseth selv, hans ekskone, flere tidligere medlemmer i luksusklubben Yellowstone, finanskonsernet Credit Suisse og delstaten Montana. Hovedpersonen har i det store og hele unnlatt å gi kommentarer. Når Kapital sender en e-post, tar Blixseth likevel bladet fra munnen:
– Jeg har hatt plass på første rad i en film med ekstremt dårlige skuespillere. I det siste har jeg tatt opp igjen min store lidenskap, som er å skrive musikk. Det vil ikke gjøre meg til dollarmilliardær igjen, men helt ærlig så er penger bare et menneskeskapt behov. Som det står i Bibelen: Kjærligheten til penger er roten til alt ondt.
Jeg har hatt plass på første rad i en film med ekstremt dårlige skuespillere.
Grådig sekt
Tim Blixseth vokste opp i en liten bygd i Oregon i USA. Hans far, Olaf Manfred Blixseth, fikk ikke endene til å møtes på Toten, og emigrerte i ung alder fra Norge til USA. Der ble han leder for en sekt. Den hadde nærmere 100 medlemmer som var av den oppfatning at de var de eneste på jorden som skulle komme til himmelen.
– Jesus Name of Oneness hadde, i likhet med de fleste slike små, isolerte trossamfunn, en diktator på toppen, og alt handlet om penger og kontroll, forteller Blixseth.
Jesus Name of Oneness hadde, i likhet med de fleste slike små, isolerte trossamfunn, en diktator på toppen, og alt handlet om penger og kontroll,
Grådigheten fikk imidlertid en brå slutt. Sektleder Olaf Manfred ble nemlig rammet av en febersykdom som etter hvert gjorde ham uføretrygdet. Og med det måtte familien klare seg på sosialstøtte. “Vi var så fattige at far sendte oss barna ut for å jakte hjort og elg for at vi i det hele tatt skulle ha mat på bordet,” skriver Blixseth på sin offisielle hjemmeside.
– Jeg var en einstøing hvis største drøm var å komme meg ut av fattigdom, sier han i dag.
Ungguttens flukt ble en gammel transistorradio. Om kvelden lå han med øreplugger og hørte på musikk. Og da han ble gammel nok til å flytte hjemmefra, dro han like så godt til Hollywood for å søke lykken som musiker.
Tre esler og masse skog
Karrieren som låtskriver gikk imidlertid dårlig, og Blixseth måtte se seg om etter annet arbeid. Først var han en tur innom den lokale fabrikken som lager takstein av sedertre. Deretter gjorde tilfeldighetene at han fikk kjøpt tre esler som han siden solgte med god fortjeneste. Med det forsto unggutten at han hadde forretningsteft, og han fikk blod på tann. Gevinsten ble investert i tømmer, og i løpet av de neste årene ble en skogeiendom til stadig flere. På et tidspunkt var investoren god for flere hundre millioner dollar, men så kom stormen. Tømmermarkedet falt med hele 90 prosent, og Blixseth gikk konkurs.
– Alle blødde, men flere av de store aktørene kom seg helskinnet igjennom, ettersom de slo seg sammen. Jeg var ikke en av de heldige.
Alle blødde, men flere av de store aktørene kom seg helskinnet igjennom, ettersom de slo seg sammen. Jeg var ikke en av de heldige.
Hele formuen var tapt, men det var ikke motet, og ikke mer enn ti år senere hadde Blixseth bygget seg stort opp igjen gjennom strategiske eiendomsinvesteringer i Montana. Hele to ganger hadde han nå levd ut den amerikanske drømmen. Som han uttalte til flere amerikanske medier den gang: “My father’s American dream never came to fruition, but mine sure has!”
Verden rundt i privatfly
Blixseths desidert mest lønnsomme investering, som også gav ham en plass på Forbes’ liste over USAs rikeste, var Yellowstone Club. Det hele startet egentlig som en privat hytte. Etter hvert som det kom mange på besøk, begynte investoren å se det kommersielle potensialet, og stedet ble omgjort til en milliardærklubb som fullt utbygget strakk seg over et område på hele 55 kvadratkilometer med egen 18-hulls privat golfbane, 40 preparerte slalåmspor, åtte skiheiser og en egen kaviarbar. En tidligere CIA-agent var ansatt for å ivareta beboernes sikkerhet. Inngangsbilletten kostet to millioner kroner. I tillegg måtte medlemmene betale 125.000 kroner i årlige medlemsavgifter, samt kjøpe tomt og hus. Hvem som kom gjennom nåløyet avgjorde eieren selv. Da Kapital intervjuet Blixseth i 2006, var blant andre kjente personligheter som Bill Gates, forhenværende visepresident i USA, Dan Quayle, og den tidligere svenske golfstjernen Annika Sörenstam blant de få utvalgte. Investoren var tydelig på hva som var motivasjonen for etableringen: “Det norske blodet i meg elsker å stå på ski. Jeg startet klubben fordi jeg visste det var noe jeg selv ville satt pris på,” uttalte han den gang.
Parallelt med utbyggingen i Montana fikk klubben etter hvert også tilleggsnavnet World. Blixseth ønsket nemlig å gi medlemmene et enda bredere tilbud. Over en hel sommer fikk investoren syv fast ansatte piloter til å frakte ham verden rundt i privatfly på jakt etter det feteste som den gang kunne kjøpes for penger. Resultatet ble blant annet en privat 18-hulls championship golfbane ved kysten i Skottland, en privat regnskog i Mexico, en privat øy i Karibien, et slott i Frankrike og en ranch i USA. Alt ble, ifølge flere medier, betalt kontant av Blixseth selv.
Trøbbel i Paradis
Hvor disse kontantene stammet fra har siden vært kime til store uoverensstemmelser. Ikke lenge etter Blixseths kjøpsraid begynte nemlig problemene å hope seg opp. Flere medlemmer gikk til søksmål fordi de mente eieren hadde forsøkt å kjøpe deres minoritetsposter til langt under virkelig verdi. Og Blixseth, som hadde lovet at klubben aldri skulle ta opp gjeld, skal ha brutt løftet sitt og mottok et lån på 375 millioner dollar fra Credit Suisse. Pengene ble – ifølge dokumenter fra konkursretten i USA – brukt til å kjøpe de mange eiendommene utenlands, noe som senere resulterte i begynnelsen på slutten både for luksusklubben og Tim Blixseths ekteskap.
Som hans kone uttrykte det i et større intervju med New York Times en tid senere: “Jeg så det ikke da, men lånet var starten på Tims midtlivskrise. Før lånet kunne vi holde ham i tøylene. Etterpå gikk hans ego av skaftet.”
Blixseth derimot slo hardt tilbake med følgende kommentar: “Edra bruker millioner som om penger vokser på trær, og hun driver med uærlig taktikk.”
En flaske vin og en notatblokk
I januar 2008 gikk det ut en melding om at ekteparet Blixseth ønsket å selge Yellowstone til CrossHarbor. Prislappen skulle ifølge The Wall Street Journal være et sted mellom 400 og 600 millioner dollar, eller to–tre milliarder kroner basert på den tids kurs. Da det Boston-baserte private equity-selskapet åpnet bøkene, fikk de imidlertid kalde føtter. Så smalt den globale finanskrisen, og i stedet for et lukrativt salg havnet selskapet i konkursretten.
– Jeg skulle ikke ha etablert Yellowstone Club World da jeg gjorde det. Det var rett og slett feil timing. Jeg forutså ikke krasjet. Det gjorde for øvrig ikke mange av de som er smartere enn meg heller, sier den tidligere milliardæren i dag.
Samme høst var skilsmissen mellom Tim og Edra Blixseth et faktum. Prosessen hadde vart over lang tid. Allerede året i forveien hadde det tidligere paret foretatt et oppgjør over en flaske vin og hver sin laptop på et rom på Beverly Hills Hotel. Dette ifølge Wall Street Journal, som fikk anledning til å gjøre et dypdykk i en notatblokk med anførsler over hvordan godene skulle bli fordelt. Siden ble stemningen adskillig mer amper. De to havnet i rettssak mot hverandre, og da papirene endelig var signert, dro Edna ifølge den amerikanske avisen i g
ang en fest til den nette sum av 90.000 dollar der alle gjestene fikk hver sin dorull med bilde av hodet til eksmannen på.
Det hele endte med at Edra overtok Yellowstone, mens Tim fikk to eiendommer i Mexico og Karibien og endel cash. Blixseth sier i dag følgende:
– Skillsmissefeiden førte til så mye negativ mediedekning at jeg bestemte meg for å gi bort klubben. Det var bedre å redde babyen enn å dele den i to.
Skillsmissefeiden førte til så mye negativ mediedekning at jeg bestemte meg for å gi bort klubben. Det var bedre å redde babyen enn å dele den i to.
Yellowstone, som på dette tidspunktet skyldte 2,4 milliarder kroner til diverse kreditorer, ble like etter solgt for en fjerdedel av den opprinnelige prisen som det ble forhandlet om. Deretter ble Edra erklært personlig konkurs. Og like etter møtte eksmannen samme skjebne. Den amerikanske drømmen var blitt til investorens verste mareritt.
Bak lås og slå
I tiden etterpå har kreditorene, skattemyndighetene i Montana og bankgiganten Credit Suisse brukt flere år på å forsøke å kreve inn 241 millioner dollar de hevder Blixseth tok ut av Yellowstone Club til eget forbruk. Pengene skal visstnok ha blitt brukt til et jetset-liv uten like, og til å kjøpe de allerede omtalte eiendommene i utlandet. Dette medfører ikke riktighet, skal vi tro Blixseth:
– Det er rett og slett tøv. Jeg eide 100 prosent av A-aksjene i Yellowstone, og Credit Suisse insisterte på at jeg skulle trekke 209 millioner fra selskapets gjeld i form av et privat lån. Jeg eide dessuten både private fly og hus verden over lenge før dette, sier han til Kapital.
Jeg eide både private fly og hus verden over lenge før dette.
Rettssakene har uansett vært mange, og i 2014 ble den tidligere milliardæren sågar satt bak lås og slå i 14 måneder. Årsaken var, ifølge nyhetsbyrået Associated Press, at Blixseth ikke hadde etterkommet et pålegg om å betale nærmere 14 millioner dollar til kreditorer etter konkursen, og at han ikke kunne redegjøre for pengene. Han skal angivelig også ha solgt eiendommen han eide i Mexico, stikk i strid med instruksen fra retten.
Blixseth selv kommenterer følgende når han blir forevist disse påstandene:
– Jeg ble varetektsfengslet for angivelig å ha nektet å overlevere regnskapet etter konkursbehandlingen. Jeg nektet ikke. Faktisk overførte jeg dokumentene. Senere bekreftet et eksternt regnskapsfirma disse tallene.
Krever tre mrd. dollar
Etter saken som endte med at den tidligere milliardæren havnet i fengsel, skrev dommeren: “Historien om Yellowstone hører uten tvil hjemme i historiebøkene.” I dag er Tim Blixseth en fri mann, men rettssagaen er langt fra over. En dommer i skifteretten i Nevada har nemlig kommet frem til at skattevesenet i delstaten Montana ikke hadde rett til å slå Blixseth konkurs for å kreve inn restskatt.
– Vi har faktisk bevis på at den tidligere riksadvokaten i saken med vilje og viten ødela alle epost-bevis. Det finnes mange gode folk i Montana. Dessverre valgte noen få skruppelløse embedsmenn å bruke sine maktposisjoner til å prøve å knuse en hardbarket nordmann. De mislyktes, og nå må staten betale.
Dessverre valgte noen få skruppelløse embedsmenn å bruke sine maktposisjoner til å prøve å knuse en hardbarket nordmann. De mislyktes, og nå må staten betale.
Den forsmådde investoren er således klar for kamp, og har gått til søksmål mot delstaten.
– Det er korrekt. Kravet er på 700 millioner dollar pluss erstatning. Da havner vi fort på to milliarder dollar. Jeg har vunnet alle rettsmøter så langt. Det eneste som gjenstår nå, er å fastsette beløpet. Jeg håper på en løsning i løpet av de neste tolv månedene.
I tillegg lover Blixseth krig mot Credit Suisse.
– Etter ti år på den juridiske slagmarken har jeg tenkt å holde de ansvarlige ansvarlig. Credit Suisse driver ulovlig og lyssky forretningspraksis. Det de har gjort mot meg er bare “business as usual”. Jeg skal saksøke dem for en milliard dollar. Jeg er en sta nordmann som vil kjempe for rettferdigheten til siste slutt, sier Blixseth.
– Du sier at penger er roten til alt ondt. Likevel saksøker du ulike instanser for til sammen tre milliarder dollar. Er ikke det litt dobbeltmoralsk?
– Nei. Jeg tenker ikke å bruke pengene på meg selv. Når alt dette er over, skal jeg hjelpe mennesker i nød. Det har jeg gjort mye av opp gjennom årene. Og med litt flaks og Guds nåde håper jeg at jeg også i fremtiden skal kunne få bidra til å endre noen flere liv til det bedre.