Allerede kort tid etter årtusenskiftet reiste Tuv rundt med foiler der det ble spådd at solenergi ville bli den ledende energikilden i verden.
– Nå ser vi at det skjer i praksis, på global basis, og det er gøy, sier han.
Tuv startet selskapet Solenergi FUSen i 2012, i en tid da det norske markedet var svært begrenset og aktiviteten var lav. Navnet ble valgt fordi målet var at solenergi skulle bli “fus”, altså førstevalg.
– Jeg tenkte at skulle det bli noen seriøs solenergibransje i Norge, måtte noen ta ansvar for å angripe det hele proft. Og siden ingen andre gjorde det, fant jeg ut at jeg skulle gjøre det selv, sier gründeren.
Oppstarten var av det magre slaget. Tuv og familien levde i tre år på konas inntekt før han kunne ta ut lønn.
– For alle som skal drive i solenergibransjen er det å ha en kone eller partner i trygg jobb sjekkpunkt nummer én. Vi hadde fire barn som skulle ha mat hver dag, og da var det veldig viktig å ha en stabil inntekt i bunn, sier han.
Kraftig vekst
I dag er FUSen en av de største solenergiaktørene i Norge. Tuv forteller at selskapet omsatte for rundt 46 millioner i fjor, og venter sterk vekst på minst 50 prosent i år, i hovedsak drevet av de høye strømprisene.
– Tidligere brukte vi oftest bærekraftargumentet og sa at økonomien var til å leve med. Nå er det sånn at økonomien og tilbakebetalingen er god nok til at også finansdirektørene er ivrige, mens vi tidligere måtte lure oss rundt dem, sier Tuv.
Nå er det sånn at økonomien og tilbakebetalingen er god nok til at også finansdirektørene er ivrige, mens vi tidligere måtte lure oss rundt dem.Gründer og daglig leder Thor Christian Tuv i Solenergi FUSen
Han ser dog ikke for seg den helt store lønnsomheten, og skisserer et resultat rundt null, grunnet økende råvarepriser, krevende forsyningskjeder og tøff konkurranse.
– Det beste tidspunktet å kjøpe solcellepaneler på var for 18 måneder siden. I etterkant har kostnadene økt med 50 prosent, blant annet fordi prisene på aluminium, stål og kobber har gått bananas. Det treffer oss hardt og er en utfordring, sier han.
Men for solkraftentusiasten er det uansett ikke økonomien som er den fremste drivkraften.
– Motivasjonen ligger i å kunne drive med dette, jeg hadde aldri giddet å jobbe så mye om det bare var for penger. Når det gjelder klima og miljø, må alle bidra med alt de kan, der de er og med det de har. Ingen har noe sted å gjemme seg.
“Idiotisk” regelverk
Ifølge Tuv utgjør den eksplosive etterspørselen i disse dager et vendepunkt for solenergi på bred basis i hele Norge, men han mener at dagens norske regelverk henger etter og gjør at bransjen ikke får utnyttet sin fulle kapasitet.
– Regelverket var riktig for gårsdagens teknologier. Men det som skjer nå, er at alle blir sin egen produsent, og da oppstår det problemer på to områder, sier han.
Det første han peker på er at man ikke kan dele strømmen fra et anlegg fritt i et bygg, uten at det utløser avgifter. Hvis man for eksempel bor i et borettslag med 50 leiligheter, må man sette opp 50 solenergianlegg på taket. Står borettslaget bak et anlegg, kan produksjonen kun gå til fellesområdene, ifølge Tuv. Lignende utfordringer eksisterer også for næringsbygg og i landbruket, noe solentreprenøren mener er “helt idiotisk”.
Den andre utfordringen oppstår hvis de som bygger anlegg ikke bruker opp sin produksjon med én gang. Overskuddstrømmen leveres da til nettet, og når den skal hentes tilbake, kommer det en avgiftsregning i posten.
– Konsekvensen er små anlegg på store tak. Det bygges dermed ikke på den mest kostnadseffektive måten, og vi går glipp av energien, sier Tuv, som hevder at regelendringer på de nevnte områdene kunne ført til en betydningsfull økning i den samlede norske kraftproduksjonen.
– Myndighetene planlegger å pøse milliarder inn i havvindprosjekter som vil ta mange år å realisere, og bruker milliarder på strømstøtte, men lar være å gjøre en gratis regelendring i Word så man kunne bygget ut takene maksimalt. Mitt budskap er at solenergibransjen må slippes fri – dette er teknologi som beviselig fungerer.
Myndighetene planlegger å pøse milliarder inn i havvindprosjekter som vil ta mange år å realisere, og bruker milliarder på strømstøtte, men lar være å gjøre en gratis regelendring i Word så man kunne bygget ut takene maksimalt. Mitt budskap er at solenergibransjen må slippes fri – dette er teknologi som beviselig fungerer.Gründer og daglig leder Thor Christian Tuv i Solenergi FUSen
“Blekkulf-generasjonen”
Solenergi FUSen arbeider i dag utelukkende med proffe kunder, og har virksomhet i to segmenter. Det ene er tak – helst de store og flate “som bare ligger der og venter på å bli bygget ut”, sier Tuv, formelig med stjerner i øynene. I tillegg gjør selskapet innovative fasadeprosjekter på kontor- og industribygg, og det er mer enn nok å henge fingrene i.
– I dag er det sånn at vi går glipp av kunder fordi vi har begrenset kapasitet. Det er trist, men også gledelig, sier solsjefen.
I tillegg til at høye strømpriser gjør solkraft attraktivt, har Tuv også observert en ikke ubetydelig holdningsendring på bærekraftområdet, 35 år etter at Brundtlandkommisjonen kom med sin rapport til FN. Dagens toppledere kommer fra “Blekkulf-generasjonen” og har vokst opp med å tenke klima og miljø, mener han.
– Vi snakker også ofte med studenter, og dersom ikke bedriften din allerede leverer på bærekraftområdet, kan du glemme å tiltrekke deg de beste rekruttene.
Hos Solenergi FUSen er man i ferd med å oppbemanne fra dagens 14 ansatte, men Tuv forteller at de nok er blant de mer forsiktige med hensyn til å håndtere vekst.
– Årsaken er at vi har vært med lenge. Vi kaller det en “solarcoaster” – det svinger fort i bransjen, så man må fokusere på å levere kvalitet og ha kontroll på det man gjør, sier han.