Setter premissene for hverdagen vår

På vei inn i det som kan bli coronapandemiens verste smittetopp, fremstår det vi har sett konturene av i halvannet år enda tydeligere: hvor avgjørende rådene til Camilla Stoltenberg og Line Vold & Co. er for hvordan vi kan leve livene våre. 

Deres tanker og råd om hvorvidt samfunnet bør være lukket eller ei, hvorvidt skoler, barnehager og butikker skal få holde åpent, hvorvidt grensene bør stenges, eller hvem som skal få vaksiner, tillegges gjerne stor eller avgjørende vekt når myndighetene skal konkludere i slike spørsmål. Ja, endog hvorvidt vi kan få lov til å gå på jobb eller ha besøk hjemme, kan det delvis være opp til Camilla Stoltenberg og Line Vold å avgjøre. 

Som henholdsvis toppsjef og ansvarlig for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet har de ofte blitt avgjørende kunnskaps- og premissleverandører i viktige spørsmål som berører oss alle. De har dessuten stadig jobbet nærmest døgnkontinuerlig for å løse pandemiens utfordringer best mulig for samtlige i landet. De har utrettelig stått på pressekonferanse etter pressekonferanse og presentert oss for fakta, gitt oss livsviktig informasjon, og det på en måte som folk flest har forstått og fått tillit til, noe som igjen har vært avgjørende for at vi har fått en såpass høy vaksinedekning som vi har i Norge. Og som antagelig er den sikreste veien ut av den h........  (unnskyld uttrykket) coronapandemien. 

Det gjør at Kapital rangerer dem som helsesektorens aller mektigste og at de begge fyker høyt opp også på vår hovedliste over Norges 100 mektigste kvinner uavhengig av bransje, på henholdsvis 5. og 13. plass. 

I et normalår ville de hatt langt på nær så mye makt over livene våre, men i en unntakstilstand som pandemien – hvor myndighetene har innført de mest inngripende tiltakene vi har sett i Norge siden 2. verdenskrig – veier rådene til våre fremste fagfolk usedvanlig tungt. 

– Byråkratiets superstjerner

Vold ble nylig tildelt Akademikerprisen sammen med Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet fordi de to, ifølge juryen, “gjennom coronakrisen har vist hvor avgjørende det er med akademisk kunnskap i byråkratiet, og sammen med sine kolleger har de vært helt sentrale for å lose oss trygt igjennom pandemien. De er begge eksepsjonelt gode og trygge formidlere, og er nærmest blitt byråkratiets superstjerner”.

Nest mektigst: Som avdelingsdirektør for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet, har Line Volds råd blant annet vært avgjørende for myndighetenes smitteverntiltak – de mest inngripende tiltakene vi har sett i Norge siden 2. verdenskrig. Foto: Berit Roald/NTB

På tredjeplass blant Norges mektigste kvinnelige helsetopper finner vi i år et helt nytt navn, men rollen hun besitter er ikke ny på denne listen. Anne-Karin Rime overtok nemlig i september toppvervet som president i Den norske legeforening etter Marit Hermansen. 

Med over 38.000 leger og medisinstudenter på medlemslisten er det vanskelig for sentrale beslutningstagere å ikke høre på Rime når spørsmål som vaksiner, vaksinestrategi, fastlegeordninger og beredskap diskuteres, og legenes sentrale rolle under pandemien har gjort foreningen til et ekstra viktig talerør.

På de neste plassene finner vi mer kjente navn, inkludert juristen og den tidligere dommeren Anne Cathrine Frøstrup, som er nestleder i det mektige styret til Helse Sør-Øst. Som styremedlem i Norges største helseforetak har hun et tungt medansvar for helseforetakets spesialisthelsetjenester til 3,1 millioner innbyggere i Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark, og Viken. Arbeidsgiveransvaret omfatter cirka 81.000 medarbeidere, og totalt “omsetter” Helse Sør-Øst for cirka 88,5 milliarder kroner. I en slik setting har styremedlemmene et enormt ansvar for styringen, økonomien og sykehusets strategiske utvikling. 

Ni helsetopper på hovedlisten

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross, Legemiddelforeningens administrerende direktør Karita Bekkemellem, lege, helseaktivist og Eat-gründer Gunhild Anker Stordalen, samt styrelederne i Helse Nord og Helse Midt-Norge, henholdsvis Renate Larsen og Tina Steinsvik Sund, er også blant Helse-Norges mektigste kvinner. 

Alle de ni helsetoppene har fått plass på hovedlisten over Norges mektigste kvinner i år av litt ulike årsaker. Flere som følge av at pandemien har gjort deres fagfelt enormt viktig for alle i Norge i år. Mens andre, som Stordalen, er tatt med ikke fordi hun har spesielt stor formell makt, for det har hun ikke. Men fordi hun har vært en pioner innen innovativ tenkning om sunn, bærekraftig mat i forebyggende helsearbeid, og det i et bærekraftig perspektiv, som kan spare millioner av menneskeliv, også her hjemme. Som Young Global Leader under World Economic Forum og et spesialmandat fra FN har hun greid å sette temaet høyt på agendaen internasjonalt, men også i Norge har hun evnet å løfte temaet og kunnskapen i det offentlige rom, noe som regnes å ha stor betydning for det forebyggende arbeid mot livsstils- og kostholdsrelaterte dødsfall.

Seks nye kvinner

Det har også kommet flere nye navn inn på helselisten i år.

Som nestleder i Helse Vest, et offentlig foretak som “omsatte” for over 30 milliarder kroner i fjor, har Olin Johanne Henden stor makt. Det har også Anne Breiby som styreleder i St. Olavs Hospital, og Grethe Aasved som administrerende direktør samme sted. Sistnevnte er også styremedlem i Unicare Holding, et av Norges største private helseforetak som leverer spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering og behandling innen rus og avhengighet.

Som styreleder i Vestre Viken helseforetak, Entra, NMBU, og styremedlem i Eksfin, Anti-doping Norge, Nobels fredssenter og DNT, utøver også Siri Beate Hatlen mye makt.

Det gjør også det siste, nye navnet på listen, Mariann Hornnes, som overtok som direktør i Direktoratet for e-helse etter Christine Bergland i våres.