Den ukjente makteliten

Mange av landets mektigste kvinner jobber i byråkratiet. De opererer i kulissene, bak sine mer kjente statsråder, men det er ingen overdrivelse å si at denne gjengen med toppbyråkrater styrer store deler av det offentlige Norge, selv om det er statsrådene som er mest synlige i mediene. I disse dager pågår det sannsynligvis en stille maktkamp mellom toppbyråkratene og de nye statsrådene i departementene om hvem som skal styre mest.

Det er departementsrådene og ekspedisjonssjefene som sørger for at departementene fungerer slik de skal, både med hensyn til langsiktig politikk og den daglige driften. En departementsråd er departementets øverste administrative leder og statsrådens nærmeste administrative rådgiver. I departementene er det ulike avdelinger. Disse ledes av ekspedisjonssjefer, som også utøver mye makt og innflytelse.

Regjeringsråden mektigst

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1988 for å finne et statsapparat helt uten kvinnelige departementsråder. Siden den gang har mye skjedd. I dag besittes mange av landets topposisjoner i offentlig sektor av kvinner. Og mektigst av alle er regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, en kvinne de færreste har hørt om, selv om hun har toppet Kapitals rangering av de mektigste innen offentlig sektor siden 2016. Da ble hun utnevnt til regjeringsråd, den fremste embedsperson i sentralforvaltningen, som er øverste administrative sjef på Statsministerens kontor (SMK). Det må kunne sies å være en av Norges aller viktigste stillinger.

Nafstad Lyftingsmo har ansvaret for den daglige driften på SMK, og det er hun som sitter overfor kongen når han inviterer til statsråd på Slottet. Regjeringsråden er kunnskapsrik, hardtarbeidende og tar mange sentrale beslutninger om landets ve og vel.

Politidirektøren nest mektigst

Den neste på listen over de mektigste kvinnene i offentlig sektor er mer synlig i samfunnsbildet enn regjeringsråden. På en god andreplass finner vi i år, som i fjor, Marie Benedicte Bjørnland. I 2019 tiltrådte hun som politidirektør for Politidirektoratet og politi- og lensmannsetaten, etter å ha vært sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra 2012 til 2019. Som sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet er det ingen tvil om at Bjørnland har nok å fylle dagene med. Hun har opparbeidet seg stor tillit og anerkjennelse, har stor innflytelse over hvordan fremtidens politikorps vil være organisert, og hun er ikke redd for å ta upopulære avgjørelser.

Nest mektigst: Politidirektør Marie Benedicte Bjørnland har opparbeidet seg stor tillit og anerkjennelse, har stor innflytelse over hvordan fremtidens politikorps vil være organisert, og hun er ikke redd for å ta upopulære avgjørelser. Foto: Geir Olsen/POOL/NTB

På tredjeplass finner vi Cathrine Marie Lofthus. Hun tiltrådte som øverste administrative leder i Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2021, etter å ha vært adm. dir. i Helse Sør-Øst.  En jobb som har vært særdeles viktig, og som Lofthus har utført på en veldig god måte, under pandemien. 

Som departementsråd skal hun avlaste og være rådgiver for helse- og omsorgsministeren i arbeidet med ledelse og samordning av departementets arbeid. Departementsråden er statsrådens nærmeste medarbeider og rådgiver, både i faglige og politiske spørsmål, en stilling som er enda mer omfattende og sentral i en periode med pandemi enn i et normalår. Lofthus har også det overordnede administrative ansvaret for en rekke sentrale underliggende virksomheter, som blant annet Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk. I tillegg forvalter departementet eierskapet til de regionale helseforetakene. 

Tredje mektigst: På årets liste over de mektigste kvinnene innen offentlig forvaltning er det fire nye navn. Den mektigste er Cathrine M. Lofthus, som ble utnevnt som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet tidligere i år. Foto: Iván Kverme

Fire nye kvinner

Går vi nedover på listen, finner vi intet mindre enn syv departementsråder. I tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet har både Arbeids- og sosialdepartementet (Eli Telhaug), Nærings- og fiskeridepartementet (Mette I. Wikborg), Justis- og beredskapsdepartementet (Heidi Heggenes ), Samferdselsdepartementet (Villa Kulild ), Landbruks- og matdepartementet (Anne Marie Glosli) og Kulturdepartementet (Kristin Berge) dyktige kvinner som øverste administrative sjefer. Også assisterende departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet er kvinne (Anne Kristin Herse). Det samme gjelder lederne for flere viktige direktorater og tilsynsorganer. Et knallsterkt kvinnelag, med andre ord.

På årets liste over de mektigste kvinnene innen offentlig forvaltning er det fire nye navn. Den mektigste er nevnte Cathrine Marie Lofthus. Deretter følger departementsråd Anne Marie Glosli i Landbruks- og matdepartementet, sivilombudsmann Hanne Harlem og Sofie Nystrøm, som tidligere i år ble utnevnt om ny sjef for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.