Norges rikeste kvinner

Norges 30 rikeste er alle menn. Først på 31. plass finner vi en kvinne. Norges mest formuende kvinne i 2021 er 41 år og heter Else Helene Sundt . Hun er arving etter den kjente skipsrederen Petter C.G. Sundt, men har ved kyndig hjelp forvaltet formuen på en imponerende måte. Farsarven har hun nå fått til å yngle, og i skrivende stund er den verdsatt til cirka 8,7 milliarder kroner. Investeringsselskapet til Else Helene og broren Christian har hatt en meget pen utvikling det siste året, hvilket løfter formuen til Helene, som hun kalles til daglig, med nesten 2,2 milliarder kroner. 

To-milliardersløftet i formuen fra i fjor gjør at Sundt skyver Ruth Katharina Mustad Bevreng, som eier Mustad Eiendom og har en anslått formue på syv milliarder, ned til en andreplass på listen over Norges rikeste kvinner. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret og pengemaskinen CC Vest på Lysaker utenfor Oslo, samt tilgrensende eiendommer hvor det har foregått en rivende eiendoms- og byutvikling de siste årene i det som nå fremstår som en ny og spennende bydel. Mustad Bevreng satte for øvrig prisrekord på sensommeen i år da hun sikret seg naboeiendommene på Madserud, ved Frognerparken i Oslo. Nå kontrollerer familien seks eiendommer i det som må karakteriseres som indrefileten i hovedstadens eiendomsmarked.

Synkende kvinneandel

Totalt er det 50 kvinner på årets liste over Norges 400 rikeste, én kvinne mindre enn i fjor. Dvs. en kvinneandel på 12,5 prosent. Til sammen sitter disse kvinnene på verdier for mer enn 131 milliarder kroner.  De fleste kvinnene på 400-listen er “gamle” gjengangere med lang fartstid på listen, og er typisk arvinger. 

På tredjeplass finner vi Kristiansand-lektoren og forretningskvinnen Rannfrid Rasmussen med 7,4 milliarder kroner i samlet formue, opp fra 5,25 milliarder i fjor. Rasmussen er medeier og styremedlem i shipping- og eiendomsselskapet Rasmussengruppen. Det var hennes far Einar Rasmussen som etablerte familierederier Einar Rasmussens Rederier.

Nye kvinner med milliardformue

43 av navnene på listen går igjen fra i fjor, og disse har i snitt økt formuen med 18,7 prosent hver.

Av årets nye tilskudd har vi syv navn som kommer inn med hovedsakelig arvede verdier: Agnes E. Astrup Mellbye, Else K. Astrup Petterøe, Liv Grethe K. Ellingsen, Cissel Møgster Algrøy, Kari Møgster Våge, Kari Stautland og Tone Bjørseth-Andersen. Sistnevnte smeller inn på en sjetteplass med nesten fem milliarder kroner. Selv om navnet hennes er nytt på listen, har formuen vært oppført tidligere under navnet til hennes far, Alf. 

Alf Bjørseth er kjemikeren og gründeren som har startet Scatec SCATC og solcelleprodusentene REC/ScanWafer, Norsun og en rekke andre selskaper. Datteren har overtatt styringen av Scatec Innovation, hvor verdiene hovedsakelig ligger i en betydelig eierpost i Scatec Solar.

Dyttes ned: Ruth Katharina Mustad Bevreng, som eier Mustad Eiendom, mister førsteplassen fra i fjor og havner på andreplass med en formue på syv milliarder kroner. Foto: Asmund Hanslien

34 øker formuen

80 prosent av kvinnene som var med på fjorårets liste øker formuen, mens snaut 12 prosent står på stedet hvil. Selv om de aller fleste formuene øker, er det store individuelle forskjeller i den prosentvise endringen.

Det blir stadig flere kvinnelige ledere i Norge, men det er ikke så lett å bli rik på å lede. Det er mye enklere å bli rik av å forvalte en portefølje av investeringer, og aggressiv kapital- og porteføljeforvaltning har i lengre tid vært mannsdominert.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI

Den som øker formuen relativt sett mest, er Helene Odfjell med et påslag i formuen på 74 prosent. Formuen, som nå viser 3,65 milliarder kroner, kommer fra Odfjell Drilling ODL , som hun har arvet etter sin far Abraham. Deretter kommer Gerd Mary Lovise A. Meland, som eier Lovlundlaks sammen med familien, med en verdiøkning på 68 prosent til 3,45 milliarder. Personen med den tredje største relative økningen, på 47 prosent, er Julia Smedvig Hagland, som sitter på en betydelig eierandel i familieselskapet Smedvig.

I andre enden av skalaen, på listen over de som har fått formuen redusert, finner vi Menne Steensland , en av etterkommerne etter Inge Steensland, som sitter med store verdier i gassrederiet Solvang. I løpet av det siste året har 750 millioner kroner forduftet fra formuesanslaget, hvilket sender Steenslands formue ned til 2,65 milliarder. Steensland er en av fire med negativ utvikling over det siste året. Det gjelder også for Randi Herre Eide , Elisabeth Brochmann og Eva Lilian Nordberg, hvor pilene peker ned henholdsvis 17, 12 og 8 prosent.

Biologiske forskjeller

De totale verdiene til alle på 400-listen er på snaut 1.700 milliarder kroner. Kvinnene, som representerer 12 ,5 prosent, eier kun 7,7 prosent av dette – noe som er den laveste andelen på i hvert fall fem år.

Forskning viser at høyere nivåer av testosteron gjør mennesker mer risikovillige. Menn har mer testosteron og tar ofte større risiko enn kvinner, men det betyr ikke nødvendigvis at de er flinkere.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI

Grunnen til at langt flere menn enn kvinner sitter på store verdier kan henge sammen med biologiske forskjeller blant kjønnene, mener Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI og spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi.

– Forskning viser at høyere nivåer av testosteron gjør mennesker mer risikovillige. Menn har mer testosteron og tar ofte større risiko enn kvinner, men det betyr ikke nødvendigvis at de er flinkere. Mange menn vil derfor ende opp med større formuer, men flere vil også tape stort, sier Arnulf.

På tredjeplass: Kristiansand-lektoren og forretningskvinnen Rannfrid Rasmussen er den tredje rikeste kvinnen på 400-listen med 7,4 milliarder kroner i samlet formue. Foto: NTB

Få som forvalter verdiene selv

En gjennomgang Kapital har foretatt, viser at de fleste kvinnene får andre til å forvalte pengene for seg. Majoriteten av kvinnene på 400 rike-listen er passive eiere.

Til sammenligning styrer langt de fleste av mennene både bedriften og pengekisten sin selv.

En av kvinnene som imidlertid går mot strømmen, er rederarving Elisabeth Grieg med en formue på 2,6 milliarder kroner. Grieg har en aktiv rolle i familiebedriften Grieg Gruppen, og oppfordrer sterkt andre kvinner til å drive aktiv næringsvirksomhet selv. “Ikke overlat ansvaret til noen andre,” sa hun til Kapital i fjor.

Kvinner er kanskje mer opptatt av hva verdiene er saltet inn i, mens menn muligens bryr seg mer om den likvide delen ved det.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI

Men å sette bort forvaltningen er ikke nødvendigvis så dumt, mener BI-professor Arnulf.

– Mange som sitter på store formuer eier ofte flere selskaper. Kvinner har nok flere selskaper enn menn, uten ansatte, med formål om å minimere risiko og la kapital jobbe for seg, sier Arnulf.

Professor Arnulf peker spesielt på én forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til forvaltning av verdier.

– Kvinner er kanskje mer opptatt av hva verdiene er saltet inn i, mens menn muligens bryr seg mer om den likvide delen ved det.

Kun to gründere

I tillegg til at de færreste kvinnene på listen forvalter formuen selv, har nær sagt alle også arvet verdiene. Kun to av kvinnene i den eksklusive klubben har skapt verdiene selv: Hilde Midthjell og Ingunn Tandberg.

Hilde Midthjell ble i 2016 Norges første kvinnelige milliardær med selvskapt formue. Eventyret startet med at hun bygget opp kosmetikkgiganten Dermagruppen, før hun solgte selskapet til Christian Ringnes for 500 millioner kroner. Deretter snudde hun tapssluket Dale of Norway til å bli et megalønnsomt tekstilselskap, som hun solgte videre til oppkjøpsfondet Altor. I dag sitter Midthjell på en portefølje av aksjer, eiendommer og fond gjennom sitt investeringsselskap som forvalter verdier for 1,4 milliarder kroner.

Vår andre gründer, Ingunn Tandberg, begynte reisen allerede på 1970-tallet da hun startet med import av tekstiler fra Østen gjennom selskapet Blue Dress. Overskuddet fra virksomheten ble dyttet inn i eiendom allerede på 1980-tallet, noe som i dag har gitt Tandberg-familien en eiendomsmasse på over 100.000 kvadratmeter med et formuesanslag på 1,45 milliarder kroner på årets liste.

Formuene til de to driftige damene utgjør nesten 2,9 milliarder, noe som er en andel på knappe 2,2 prosent av den samlede verdien til alle kvinnene.

Hvis man ser på hvor stor andel av mennenes formuer som stammer fra friske eller gamle penger, så er tallene igjen svært annerledes enn for kvinnene.

BI-professor Arnulf mener at de store forskjellene mellom antall self-made milliardærer blant kjønnene kan knyttes til skolegang.

– Skolen bør innføre fag om profittologi – læren om alltid å gjøre det som er best og mest profitabelt for deg. Barn lærer at de skal komme på jobb og gjøre det de blir fortalt, nå vil vi at de etter hvert skal starte bedrifter og bidra til verdiskapningen. Større fokus på dette i skolen tror jeg kan være med på å jevne ut kjønnsforskjellene, sier han.

Tror forskjellene vil utjevnes

Mens kvinnene på listen har en gjennomsnittlig formue på snaut 2,6 milliarder kroner, er gjennomsnittsmannen god for nærmere 4,5 milliarder. Begge kjønn har økt gjennomsnittsformuen fra i fjor; kvinnenes formuer har lagt på seg 17,5 prosent, mens mennene er opp 21,5 prosent.

– Hva tenker du om at mennene på listen i snitt har en formue som er over 1,7 milliarder kroner høyere enn kvinnenes, over 200 millioner mer enn i fjor? 

– De største formuene tilhører folk som driver aktivt med formuesforvaltning, og det er som regel menn som søker seg til disse jobbene og virksomhetene, sier Arnulf og legger til:

– Det blir stadig flere kvinnelige ledere i Norge, men det er ikke så lett å bli rik på å lede. Det er mye enklere å bli rik av å forvalte en portefølje av investeringer, og aggressiv kapital- og porteføljeforvaltning har i lengre tid vært mannsdominert.

– Hvordan tror du dette formuegapet vil utvikle seg fremover?

– Jeg har en mistanke om at det vil jevne seg mer ut.