Mens vi foregående år har hilst både milliardærer og mangemillionærer velkommen på listen, kvalifiserer samtlige av årets 37 nykommere til den eksklusive, men stadig økende "milliardærklubben". Det samlede antallet nykommere er én lavere en i fjor, men antallet debutanter med milliardformue har økt med ni sammenlignet med fjoråret.
Veksten kan ikke minst tilskrives det siste årets utvikling i finansmarkedene, med kraftig kursoppgang og rekordmange børsnoteringer. Hovedindeksen på Oslo Børs har i skrivende stund lagt på seg over 34 prosent de siste tolv månedene, og coronapandemien har bidratt til en omfordeling av verdiene – mens enkelte sektorer og selskaper har blitt hardt rammet av restriksjoner, har andre skutt til værs.
For omtrent femten av årets nykommere er utviklingen på børs hovedårsaken til at de tar skrittet inn blant Norges 400 rikeste. Ekstra merkbart i år er kraftig kursoppgang i teknologisektoren, samt til dels økt fokus på miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG), men også i andre bransjer kan Covid-19 sies å ha hatt heldige sideeffekter.
– Corona har medført noe høyere aktivitet i byggvarebransjen. Færre har kunnet dra til utlandet i sommerferien og aktiviteten på landstedene har vært høyere, hvilket har skapt noe mer varestrøm i byggvarehandelen, sier konsernsjef og hovedaksjonær Geir Olav Drangsland i Byggma til Kapital.
Færre har kunnet dra til utlandet i sommerferien og aktiviteten på landstedene har vært høyere, hvilket har skapt noe mer varestrøm i byggvarehandelenKonsernsjef og hovedaksjonær Geir Olav Drangsland i Byggma
Ved årtusenskiftet sikret han seg en eierandel på 40 prosent i det børsnoterte byggvareselskapet for 12 millioner kroner. I dag verdsettes bedriften til over 2,22 milliarder, opp over 265 prosent kun det siste året, og Drangslands eierandel har økt til 88,7 prosent. Dette tar ham inn på en delt 191. plass på listen, med en formue estimert til 2,15 milliarder kroner.
Utbyttedryss
Historien om Byggma startet med én fabrikk i Vennesla utenfor Kristiansand, som så ble benyttet som grunnlag for oppkjøp av flere byggvareselskaper. Drangsland forteller at de aldri har gjort emisjoner, men alltid fokusert på lønnsomhet og finansiert kjøpene gjennom kontantstrøm generert fra virksomheten.
I dag består Byggma av åtte merkevareprodusenter med forventet samlet omsetning på 2,4 milliarder. Det er hentet ut synergier mellom datterselskapene på områder som salg, økonomi, logistikk og transport, og størrelsen har etter hvert gitt Byggma tyngde i kjedeforhandlingene. I tillegg trekker sjefen spesielt frem innovasjonsevne som en suksessfaktor.
– Egentlig har lønnsomheten akselerert de siste to årene mest fordi vi har vært gode på produktinnovasjon. De nye produktene har økt inntektene på toppen av grunnvolumet, og det har vært veldig forsterkende på vår lønnsomhet. Det er riktig at vi til dels har vært coronavinnere i vår bransje, men vi er ikke bekymret når pandemien etter hvert forsvinner, for vi er godt posisjonert for videre vekst, sier han.
Såpass lønnsomt har det vært at Byggma nærmest har vært overkapitalisert, både som følge av høy kontantstrøm og gevinst fra salg av virksomhet. I vår ble det dermed bestemt at det skulle deles ut 560 millioner kroner til eierne.
Finansielle investeringer
– For min del går det omtrent 500 millioner til eierselskapet Drangsland Kapital. Dermed har det blitt litt omrokkeringer i min formuessituasjon. Der mesteparten av min private formue tidligere var bundet opp i Byggma, er det nå i tillegg etablert et fond på 500 millioner kroner som skal forvaltes for å skape avkastning på disse pengene, forteller Drangsland.
Fondet tas hånd om av en investeringskomité bestående av 58-åringen selv, hans eldste sønn og den rutinerte forvalteren Stig Myrseth. De følger en konservativ strategi og har en høy andel kontanter, mens rundt 200 millioner er investert i bank og forsikring.
– Man kan si at det nesten er latterlig å ha 300 millioner kroner i kontanter når rentene er så lave som de er, men verdiene vil i hvert fall være intakte dersom noe skulle skje, og når børsene er såpass høye er det kanskje ikke helt feil å ha en høy andel kontanter. Vi har plassert mye penger i sparebankaksjer som gir høy direkteavkastning, og om det blir renteoppgang tror vi det kan være en god investering, sier Drangsland.
Den eksterne parten i trioen, Myrseth, har de siste årene leflet med kryptovaluta og disruptiv teknologi, men Drangsland avviser at han har latt seg friste av dette.
– Nei, han får meg ikke ut på glattisen der. Vi er enkle mennesker som skal gå inn i selskaper vi forstår, vil ha dialog med ledelsen i selskapene vi investerer i og vi liker substans, sier han.
Comeback
Når vi snakker om nykommere på listen over Norges 400 rikeste, er det ikke nødvendigvis debutanter i ordets strengeste forstand. Enkelte av dem som kommer surfende inn på børsbølgen er nemlig langt fra ukjente fjes for Kapitals lesere.
Det gjelder ikke minst Tor Olav Trøim, som la grunnlaget for sin formue gjennom tiden som John Fredriksens høyre hånd. Med en solid sluttpakke i baklommen gikk han deretter i gang med egne investeringer, noe som kastet godt av seg en stund. Så sent som i 2018 skrev Kapital at Trøim var god for 2,8 milliarder.
Problemene startet da riggmarkedet kollapset. "Lilleulv" opplevde store papirtap i riggselskapet Borr Drilling i 2019, og den negative utviklingen vedvarte i fjor. Dette rammet formuen til Trøim, som er kjent for å drive forretning med høy belåningsgrad, og sendte ham ut av listen med god margin.
Nå gjør imidlertid 58-åringen et eventyrlig comeback etter kursoppgang i blant annet tørrlastrederiene 2020 Bulkers og Himalaya Shipping, samt gassrederiet Golar LNG. Vi beregner Trøims formue til 2,15 milliarder kroner, noe som gjør ham til landets 191. rikeste.
Coronashopping
En annen som slår seg inn igjen i formuestoppen er Øivind Tidemandsen, kjent som grunnlegger av flere butikkjeder, inkludert XXL. Da coronapandemien brøt ut fikk han, med sin tunge eksponering mot detaljhandelen, merke de negative effektene av denne.
På dette tidspunktet hadde allerede XXL vært gjennom en utfordrende periode med pressede marginer, og aksjekursen bunnet ut i mars 2020, omtrent samtidig som Norge stengte ned. Finansavisen skrev da at verdien av Tidemandsens eierandel i sports- og villmarkskjeden var redusert fra 2,8 milliarder til kun 161 millioner kroner på få år.
Situasjonen skulle imidlertid bli snudd på hodet. Etter hvert har Covid-19 medført at nordmenn har brukt mindre penger på tjenester og mer på varekonsum, inkludert interiør, hjemmeelektronikk og sportsutstyr. Dette har igjen ført til at aksjekursen til XXL har flerdoblet seg fra de mørkeste dagene under pandemiens utbrudd.
Tidemandsen kan også glede seg over meget solide resultater i Power, Home&Cottage og Skeidar-konsernet. Den ivrige jegeren går inn på en 247. plass på listen over landets 400 rikeste med en formue estimert til 1,7 milliarder kroner.
Teknologiopptur
Et siste børsdrevet comeback som bør nevnes, er det til Tore Aksel Voldberg. Den profilerte investoren har gjennom en lang karriere opplevd en rekke opp- og nedturer, men glimret med sitt fravær i landets absolutte formuestopp i en årrekke. Når har han imidlertid hatt et kanonår, og kommer inn på 278. plass på 400-listen med en formue beregnet til 1,5 milliarder kroner.
Voldbergs suksess det siste året skyldes god avkastning på et knippe aksjeinvesteringer. Dette inkluderer Vaccibody, der Voldberg gikk tungt inn i en emisjon i 2019, han var tidlig inne og fikk med seg opptur i Kahoot! og har gjort en kule på Nordic Semiconductor.
Den sistnevnte aksjen har for øvrig bidratt til et løft ikke bare for Voldberg, men flere av aktørene på årets liste. Blant nykommerne finner vi Nordic Semiconductors styreleder gjennom 13 år, Tore Engebretsen. Hans eierpost i teknologiselskapet er verdt rundt 750 millioner kroner. Med denne og flere andre teknologirelaterte investeringer i porteføljen rykker Engebretsen inn på en 292. plass med en formue på 1,45 milliarder kroner.
Laksemilliardær
Avkastningen innen teknologi har trumfet det meste det siste året, men ser man over litt lengre tid har det knapt vært noe sikrere stikk enn å satse på laks dersom man har villet bli superrik i Norge. Høye priser har gitt grobunn for mang en formue langs vår langstrakte kyst, og selv om veksten har avtatt dukker det fortsatt opp nye milliardærer hvis formue kan tilskrives havets gleder.
Det gjelder blant annet for Roger Hofseth, som med en estimert formue på 1,1 milliarder debuterer på en 375. plass på årets liste. Sunnmøringen er kanskje mest kjent som administrerende direktør og majoritetseier i det børsnoterte biotekselskapet Hofseth BioCare. Men det er god utvikling i det unoterte fiskeforedlings- og oppdrettskonsernet Hofseth International, hvor han eier 45 prosent av aksjene, som for alvor løfter ham inn i landets formuesadel.
– Det har egentlig vært et helt utrolig år, sier Hofseth selv når Kapital slår på tråden.
Hofseth International driver med lakseforedling og har spesialisert seg på å selge produkter til butikkmarkedet, som under coronapandemien har fått større volumer på bekostning av hotell- og restaurantmarkedet. Ifølge Hofseth medførte dette at marginene i oppdrett gikk ned, mens marginene i foredling og salg økte.
– Det som skjedde i 2020 var at lakseprisen kom dramatisk ned, men butikkjedene kjøpte inn rekordmengder laks. Det var veldig bra for oss. Det har selvfølgelig vært masse ekstra kostnader knyttet til å holde produksjonen i gang som følge av coronarestriksjonene, men i sum har det gått over all forventning, sier han.
Arvinger
Andre av årets debutanter som sitter på en formue skapt på "rosa gull" er Liv Grethe K. Ellingsen , Cissel Møgster Algrøy og Kari Møgster Våge. Førstnevnte, som kommer inn på 362. plass med en formue estimert til 1,15 milliarder kroner, er på eiersiden i oppdrettsselskapet Ellingsen Seafood. De to sistnevnte er blant arvingene til fiskeri- og havbrukskonsernet Laco, som blant annet kontrollerer børsnoterte Austevoll og Lerøy. Deres formue er beregnet til én milliard hver, hvilket gir en delt 395. plass på listen.
Nettopp det å arve verdier er en gjenganger hos nykommerne blant landets rikeste, og så er også tilfellet i år. Det gjelder ikke minst den rikeste debutanten, Haakon Lorentzen, som med en formue på 7,4 milliarder suser rett inn på en delt 39. plass. Lorentzen er sønn av Erling Lorentzen og prinsesse Ragnhild, dermed kong Olavs eldste barnebarn, og arvet familiens virksomhet i Brasil etter farens bortgang i vår.
Ny på listen er også landets 69. rikeste, Tone Bjørseth-Andersen, som sitter på en formue på 4,95 milliarder kroner. Hun har overtatt styringen av selskapet Scatec Innovation etter sin far, solkraftgründer Alf Bjørseth.
Ellers har investeringsselskapet Mustad Industrier gått videre i familien til Agnes E. Astrup Mellbye og Else K. Astrup Petterøe . De er gode for henholdsvis 2,15 og 2,05 milliarder kroner, og legger seg med det på 191. og 202. plass på vår liste. Det samme har belysningsspesialisten SG Armaturen, som i dag ledes av Eivind Gunvaldsen, som med en formue på 1,9 milliarder inntar 216. plassen.
Av andre arvinger kan nevnes Christian Lykke, som med en formue på 1,2 milliarder kommer inn på 354. plass. Hans far, Bunnpris-gründer Trond Lykke, gikk bort i fjor høst.
Flere kvinner
Ser man på det store bildet, er igjen den gjennomsnittlige listenykommeren fortsatt en middelaldrende mann. Kvinneandelen blant debutantene har imidlertid økt betraktelig, og utgjør nå 15 av de 37 nykommerne, tilsvarende 40 prosent. I fjor var kvinneandelen 18,4 prosent, opp fra ti prosent året før.
Nykommernes snittalder er drøyt 57 år. Dette er en oppgang fra 54 år i fjor, men nedgang fra 60 år i 2019.
Den eldste av årets nykommere er bilkongen Helge Gumpen, med sine 83 år. Han står bak Sørlandets største bilforhandlergruppering, og omsatte i fjor for 2,4 milliarder kroner gjennom sine elleve forretninger. Vi estimerer kristiansanderens formue til 1,15 milliarder kroner, hvilket gir en 362. plass på listen.
Yngst er den 36 år gamle Remarkable-gründeren Magnus Haug Wanberg, som pr. i dag også er selskapets administrerende direktør. Kapital vurderer hans formue til 1,05 milliarder kroner, etter at oppstartsselskapet i fjor solgte digitale skrivebrett for 1,2 milliarder kroner. Det gir en 385. plass på listen over landets rikeste.
– Nesten litt belastende
Et betimelig spørsmål i anledning denne saken, som tross alt omhandler formuene til mennesker som sitter på tisifrede verdier, er hvilket forhold de har til egen rikdom. Har det å bli rik i seg selv vært noe mål? I noen tilfeller er svaret ja, men ganske ofte er Roger Hofseths reaksjon representativ for landets nye milliardærer:
– Aldri, aldri, nei, nei, nei. For meg har det handlet om å få til noe og å bygge bedrift, sier han.
Aldri, aldri, nei, nei, nei. For meg har det handlet om å få til noe og å bygge bedriftMilliardær Roger Hofseth, på spørsmål om det har vært noe mål for ham å bli rik
Ifølge Hofseth har han ikke noe forhold til det å være rik i det hele tatt. Han bedyrer at han lever på akkurat samme måte og har akkurat de samme vennene som før han ble rik, og ymter sågar om at det å være formuende kan være en slags byrde her til lands.
– I Norge er det å få en formue nesten litt belastende. I media og politikerdebatter er det veldig fokus på skjevhetsfordeling og at alle skal være like. Men det å bygge virksomhet kommer ikke gratis – jeg har jobbet døgnet rundt siden jeg gikk på skolen, har et par samlivsbrudd bak meg og litt forskjellig. Det er ikke rett frem å jobbe seg opp, og i Norge er det litt sånn at du nesten skal føle deg skyldig for det. Men folk som bygger formuer skaper arbeidsplasser, det må man ikke glemme, sier han.
Også Byggma-sjef Geir Olav Drangsland forteller at hans livsstil er svært lite endret som følge at han har blitt formuende. Hans filosofering om penger og rikdom ender med følgende resonnement:
– Man når en nyttegrense med penger. Den første millionen var fantastisk, for da kunne jeg nedbetale gjeld og ta meg råd til en litt finere bil. Med ti millioner kunne jeg bli gjeldfri og kjøpe meg hytte på Hovden, som var min store drøm. Det var en enorm glede og en stor begivenhet for familien. Men så er det nok ofte sånn at mens den første millionen gir stor nytte i form av økt livsglede, blir det etter hvert bare flere nuller på en kontoutskrift. For hverdagslykken spiller ikke disse nullene noen stor rolle, utover at jeg vet at jeg er på trygg grunn og kan betale regningene med god margin, sier listedebutanten.
