Her kommer teknologiutviklere som Kobold Metals inn i bildet. Selskapets mål er å finne og utvinne de nødvendige metallene på en etisk forsvarlig måte, ved bruk av kunstig intelligens, maskinlæring og andre teknologiske innovasjoner. For å lykkes med dette har de bygget en plattform der man kan aggregere og strukturere store mengder data, samt et sett algoritmer som leser og tolker dataene.
I en artikkel i MIT Technology Review beskrives det hvordan selskapet skyter elektromagnetiske bølger fra luften, som gjør at metaller i jorden sender signaler tilbake til en mottager. Disse dataene behandles av programvare som tolker det aktuelle områdets geologi. Funnene kjøres så inn i et kunstig intelligent system, utviklet i partnerskap med Stanford-universitetet, som finner ut av hvor det er best å lete videre.
Krevende: Elektrifisering av den globale bilparken er kun ett av flere fornybare tiltak som krever mye metaller. Foto: Ben Margot/AP/NTB
Økt forståelse
Leteteknologien har medført at Kobold Metals regnes som et av de mest lovende kunstig intelligens-selskapene i verden, og det var nettopp den teknologiske posisjonen som vakte oppmerksomheten til Equinor.
“Kobold Metals har dataforskere, dataingeniører og geoforskere i verdensklasse, og en ny tilnærming til bruk av maskinlæring i leting etter mineraler. Gjennom Equinor Ventures har vi mulighet til å investere i oppstartsselskaper som kan bidra til utvikling av potensielt disruptive teknologier i omstillingen til et lavutslippssamfunn,” skriver pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i en e-post til Kapital.
Kobold Metals har dataforskere, dataingeniører og geoforskere i verdensklasse, med ny tilnærming til bruk av maskinlæring i leting etter mineraler. Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor
Equinor kom inn på eiersiden i Kobold på begynnelsen av fjoråret, og sikret seg da en eierandel på rundt ti prosent for “et titalls millioner dollar”, ifølge Financial Times. Eierskapet ligger altså i Equinor Ventures, som er et verktøy for investeringer i tidligfase- og vekstselskaper.
Hos Equinor håper man at engasjementet kan få positive konsekvenser i form av ny teknologi som raskt kan implementeres i eksisterende virksomhet, eller teknologier som gir innsikt i helt nye forretningsområder.
“Verdens energisystemer er i endring, og vi tror at viktig innovasjon og nye løsninger vil komme gjennom samarbeid med ulike eksterne miljøer, eksempelvis oppstartsselskaper,” skriver Eidsvold videre.
“Gjennom vårt engasjement i Kobold Metals får vi innsikt i ny teknologi og økt forståelse av geologien, som i neste omgang kan identifisere mulige ressurser. Investeringen i Kobold Metals og andre investeringer innen batterisegmentet gjør at vi får økt kunnskap om en verdikjede som vil være viktig for energiomstillingen. I tillegg vil nye løsninger innen data og digitalisering potensielt gjøre det mulig å utvikle nye letekonsepter innenfor olje og gass.”
Investeringen i Kobold Metals og andre investeringer innen batterisegmentet gjør at vi får økt kunnskap om en verdikjede som vil være viktig for energiomstillingen. Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor
– Stort potensial
Som en del av avtalen med Bluejay vil Kobold Metals få en eierandel på 51 prosent av Disko-lisensen. Denne skal utvikles i to steg: Først skal det gjennomføres avanserte geologiske og geofysiske undersøkelser, som beskrevet over, innen 2022. Detter skal det bores en rekke hull innen utgangen av 2024.
– Disko-regionen har opplevd en sjelden konvergens av hendelser i jordens historie som kan ha resultert i dannelsen av en verdensklasseforekomst av batterimetaller, sier konsernsjef Kurt House i Kobold Metals i en uttalelse.
Disko-regionen har opplevd en sjelden konvergens av hendelser i jordens historie som kan ha resultert i dannelsen av en verdensklasseforekomst av batterimetaller. Konsernsjef Kurt House i Kobold Metals
Bluejay-sjef Bo Stensgaard er ikke overraskende fornøyd med å få det San Fransisco-baserte selskapets tekniske ekspertise og pengesterke investorbase med på laget.
– Disko er et prosjekt med stort potensial for funn av globalt betydelige forekomster av batterimetaller. Men det er av en skala som har gjort det nødvendig å finne en finansielt og teknologisk sterk partner for å utvikle det. Etter omfattende dialog med mange grupper fra hele verden er vi veldig fornøyde med å inngå et partnerskap med en gruppe som deler vårt syn på rettferdighet, som gir et transparent og langsiktig utfall for våre aksjonærer, samt er en kredibel og pålitelig partner som deler vår forpliktelse til miljømessig bærekraftighet, sier han.
Smelter: Grønland er et av områdende som merker stor effekt av den globale oppvarmingen. Nå har øyboerne besluttet å fase ut olje og gass. Foto: EU, Copernicus Sentinel-2 imagery/NTB
Faser ut fossilt
På Grønland er man i disse dager i ferd med å fase ut leting og produksjon av fossil energi, til tross for at grønlendingene er beregnet å sitte på oljereserver verdt mange milliarder kroner. Tidligere i år annonserte regjeringen at det ikke vil bli gitt nye letelisenser av hensyn til naturen, fiskerinæringen, turistindustrien og for å omstille næringslivet generelt i bærekraftig retning.
Ser fremover: Grønlands “superminister” Pele Broberg mener det er naturlig å stanse oljeletingen. Foto: Ritzau/NTB
– De internasjonale investeringene i energisektoren har de siste årene beveget seg bort fra olje og gass og mot fornybar energi. Det er derfor naturlig at vi legger vekt på fremtidens, og ikke fortidens, muligheter. Avgjørelsen om å stanse oljeletingen er også en historie om en befolkning som setter miljøet først. Det er en historie jeg ser frem til å dele med turistsektoren og presentere når jeg representerer Grønland internasjonalt, sa nærings-, handels-, utenriks- og klimaminister Pele Broberg i forbindelse med annonseringen.
I den samme uttalelsen fremkom det også at Grønland skal fortsette å utnytte metallene og mineralene som finnes på øya, som i tillegg til det nevnte består av sink, bly, jern, gull, platina og sjeldne jordmetaller, samt diamanter. Unntaket er uran, som ble forbudt etter lokal motstand mot et planlagt australsk-kinesisk uranprosjekt.
