Ifølge Økokrim, utgjør bedragerisaker nå en stor andel av den anmeldte kriminaliteten i Norge. Og her handler det om både direktørbedrageri, kjærlighetsbedrageri og investeringsbedrageri. DNB skal ha opplevd en økning i antall bedragerier på nesten 25 prosent i 2020, mens Telenor forteller at de stanser 200.000 bedrageriforsøk via telefonen hver eneste dag.
Alle tiltakene som myndighetene har gjennomført for å begrense effekten av viruset, har ført til at mange det siste året har vært mer alene, mer isolert, enn ellers. Økokrim mener at dette kan ha påvirket nettopp investerings- og kjærlighetsbedragerier i negativ retning.
Den digitaliseringen som har funnet sted som en konsekvens av pandemien, kan dessuten ha fungert som en katalysator for økende bedragerier mot privatpersoner i årene fremover. På kort sikt mener Økokrim at investeringsbedrageri trolig vil forbli den største trusselen i sommer, fordi folk har fri og lar seg friste.
Hvem som står bak de ulike bedrageriformene og -forsøkene varierer. Direktør- og fakturabedragerier anses å være den mest alvorlige bedrageriformen mot næringslivet, og her er det gjerne nordmenn som står bak endel falske fakturaer som er tilpasset norske forhold. Det er derimot gjerne utenlandske aktører som ofte står bak massebedrageriene eller de mer sofistikerte tilfellene.
Økokrim mener at det ved bedragerier mot privatpersoner i hovedsak er organiserte kriminelle grupperinger i utlandet som står bak. De bruker gjerne ofrene som pengemuldyr i tillegg til å bedra dem. Dette er spesielt aktuelt innenfor kjærlighetsbedrageri.
Økt bruk av kunstig intelligens
Økokrim trekker spesielt frem sosial manipulering som en sentral del av bedrageriene. Her utgir svindlerne seg for å være noen andre enn de egentlig er, og svindlene kan bestå av både phishing (via e-post), vishing (via telefon), smishing (via SMS) og pharming (via falsk nettside).
Finanstilsynets Risiko- og sårbarhetsanalyse for 2020 har estimert de totale tapene forbundet med sosial manipulering i Norge til å være på 295 millioner kroner. Dette er riktignok en betydelig nedgang fra 2019, hvor tallet var 500 millioner kroner, men de faktiske tapene antas allikevel å være vesentlig større, da ikke alle bedragerisaker blir meldt.
I tallene fra DNB kommer det frem at det totale beløpet som ble forsøkt stjålet via målrettede angrep mot bedrifter i fjor økte med 230 prosent. Antall ofre som ble angrepet med phishing og smishing økte med 176 til totalt 460 kunder.
I Økokrims rapport leser vi også at kriminelle vil øke bruken av kunstig intelligens. Europol forventer at angrepene på denne måten kan skaleres opp betraktelig og at oversettelser kan bli bedre slik at epost-svindelen virker mer overbevisende.
