Det er under tre måneder igjen til stortingsvalget, og meningsmålingene gir opposisjonen gode sjanser for seier. Mens Arbeiderpartiet har SV og Senterpartiet som sine foretrukne samarbeidspartnere, vil Sp helst bare regjere med Ap.
Både Sp og Ap har i sine alternative budsjetter for 2021 gått inn for skatteendringer, men partiene har avvist å gjeninnføre arveavgiften.
SV varsler på sin side tøffe forhandlinger om fordelingspolitikken dersom partiet skal danne grunnlag for en rødgrønn regjering. Partiet vil blant annet gjeninnføre arveavgiften som Solberg-regjeringen fjernet i 2014.
Trykker på knappen
Hos en rekke selskaps- og skatterådgivere Kapital har snakket med, meldes det om stor pågang fra bedriftseiere som vurderer å forsere generasjonsskifter før valget, og mange som nå også “trykker på knappen”.
– Merker dere pågang fra bedriftseiere som vil gjennomføre generasjonsskifte før valget?
– Svaret er et entydig ja. Det er en markant økning de siste månedene. Det virker som noen har sittet på gjerdet og nå begynner å trykke på knappen, sier Ingvild Vartdal, advokat og partner i Adviso i Ålesund. Hun rådgir i hovedsak familieeide bedrifter i sin region i Møre og Romsdal.
Det virker som noen har sittet på gjerdet og nå begynner å trykke på knappen.Advokat Ingvild Vartdal
– Som rådgiver er vi opptatt av at vi ikke skal bidra til å gjennomføre generasjonsskifter som kan være forretningsmessig uheldig, kun for å spare arveavgift. De største partiene har sagt at de ikke vil gå for det. Samtidig så er frykten ute hos aktørene såpass stor at ser du konturene av et generasjonsskifte som blir gjennomført om noen år, så fremskynder du det, sier Vartdal.
– Det er konkrete vurderinger der vi prøver å se hele bildet sammen med klienter, legger advokaten til.
Vartdal forklarer at familiebedrifter i regionen ser på en mulig arveavgift som en potensiell likviditetsbelastning på toppen av formuesskatt.
– Det er svært sjelden at eierne av de familieeide bedriftene sitter med personlig likviditet til å møte et avgiftskrav, dette vil måtte finansieres gjennom utbytte fra selskapene.
Spent på valgutfallet
Partner Randi Birgitte Bull i Bull & Co. bruker nå så godt som all sin tid på dette temaet, forteller advokaten til Kapital.
– Det er utrolig pågang. Det var endel i fjor høst også, da mange tenkte at hvis de likevel skulle overføre, kunne de like godt gjøre det før årsskiftet, sier Bull.
Hun forklarer at det har vært spørsmål om hvorvidt en gjeninnføring av arveavgiften vil kunne få tilbakevirkende kraft fra siste årsskifte, hvis den blir gjeninnført i høst. Derfor var det mange som ønsket å være på sikre siden og overføre før utløpet av 2020.
– Nå nærmer valget seg. Så det er helt åpenbart at det er mange med verdier som tenker at de ikke skal havne i den situasjonen at de ikke har rukket å overføre, og så kommer arveavgiften, forteller advokaten.
– Men det er ikke flertall for gjeninnføring basert på partienes uttalelser?
– Inntil nå har det vært en mulighet for at SV kunne komme til posisjon, og det er de som er pådriveren. Sp har så vidt jeg forstår uttalt at de ikke vil gå i regjering med SV, så da må Ap velge hvem de vil samarbeide med. Hvis det blir Ap og Sp, tror jeg ikke det blir arveavgift, sier Bull.
– Men Ap og Sp vil vel kanskje ikke få flertall i Stortinget og vil i så fall være avhengig av støtte fra SV. Det blir derfor veldig interessant å se utfallet av valget, legger hun til.
Milliardverdier
Bull jobber med flere konkrete generasjonsskifter om dagen.
– Jeg har mange saker akkurat nå, med store verdier og selskapsstrukturer hvor aksjer overføres til neste generasjon for å komme i forkant, sier Bull.
Jeg har mange saker akkurat nå, med store verdier og selskapsstrukturer hvor aksjer overføres til neste generasjon for å komme i forkant.Advokat Randi Birgitte Bull
– Hvor store verdier er dette typisk snakk om?
– Det er jo for det meste familieeide bedrifter, alt fra et lite holdingselskap med noen investeringer som overføres helt eller delvis, til større selskaper med store verdier. Vi bistår nå med overføring av aksjer i flere større selskaper med verdier opp mot en milliard. I slike selskaper er det ofte avansert selskapsstruktur som skal over på neste generasjon. Men i antall saker er det flere av de mindre, sier Bull.
Mulig kjernesak for SV
Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen har sagt til Klassekampen at partiet heller vil øke formuesskatten enn å introdusere arveavgiften på nytt.
– Arveavgiften traff i liten grad de med de største formuene og gav en beskjeden inntekt til fellesskapet, heter det på Aps hjemmesider.
I motsetning til for fire år siden har ikke SV gitt noen konkrete punkter hvor partiet vil kreve gjennomslag for å gå inn i en rødgrønn regjering. Men partiet har frontet skatt på arv hardt siste ukene. Partileder Audun Lysbakken har blant annet tvitret at det er “umulig å forstå” Aps argumenter mot en ny arveavgift.
– Kommer særlig SV i en eller annen posisjon hvor de har en påvirkning, tror jeg dette kanskje er den største kampsaken deres. De har lagt veldig mye inn på akkurat dette temaet, sier Bull.
Arveavgiften bidro med rundt to milliarder til staten da den ble avviklet, mens utgiftene med å administrere ordningen var i underkant av en milliard. Sett i sammenheng med det samlede statsbudsjettet utgjorde således arveavgiften en beskjeden inntektskilde med den forrige modellen.
Både SV og Rødt skisserer fribeløp på fem millioner kroner, langt høyere enn før 2014.
Dersom en gjeninnføring skal gi et meningsfylt proveny til statskassen, må satsene derfor skrus ganske høyt, noe begge disse partiene går inn for.
SV vil ha progressiv sats med hele 70 prosent på formuer over 100 millioner kroner, og rundt 30 prosent under. Rødt, som har ligget forholdsvis stabilt over sperregrensen det siste året, går på sin side inn for en stige med øverste sats på 25 prosent over 100 millioner.
Store formuer er overført
Blant landets aller rikeste har mange allerede fordelt verdier på barna, samtidig som familieoverhodet beholder makten. Det er f.eks. Gustav Magnar Witzøe (28) som troner høyt i ligningslistene, mens Salmar-gründer Gustav Witzøe (67) fortsatt tilordnes formuen på listen over Norges 400 rikeste. I 2011 overførte far Witzøe nesten alle aksjene i holdingselskapet Kverva til sin sønn. Selv sitter gründeren igjen med under én prosent av aksjene i livsverket, men eier alle A-aksjene og har således full kontroll.
Torstein Tvenge har overført 95 prosent av verdiene til sine barn, uttalte han i et intervju med Dagens Næringsliv nylig.
Hotellkonge Petter Stordalen overførte det meste av eierskapet sitt til barna i 2018, mens Inge Berg i Nordlaks på tampen av 2019 overførte verdier for fem milliarder kroner til sine barn, men beholdt kontroll gjennom A-aksjer.
Eierendringer som blir gjennomført i år, vil mest sannsynlig først bli kjent til neste år, i forbindelse med aksjonærregisteret eller fremleggelser av årsregnskap for 2021.
Tas med i vurderingen
Sigve Braaten, partner og advokat i Hjort, gir råd til familier som eier bedrifter eller eiendomsverdier av en viss størrelse. Braaten opplever også en økt interesse for generasjonsskifte før valget. Dette gjelder personer der et skifte er aktuelt, f.eks. da det vurderes som et riktig og fornuftig tidspunkt å slippe barna til på eiersiden i en bedrift.
– En mulig gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form etter valget er noe man tar med i vurderingen, sier Braaten.
– Kan dere relatere dette til den politiske debatten?
– Det kan vi. Det er en usikkerhet før valget. Hvis det skulle bli en konstellasjon av Ap og Sp, er kanskje risikoen mindre, men de må trolig søke støtte for å få en regjeringsplattform, for eksempel hos SV. Vi vet ikke hvordan regjeringsplattformen blir utformet, men mange har fanget opp at arveavgiften kan være et element og tar det med i vurderingen. Og noen gjennomfører generasjonsskifter nå med hensyn til dette, sier Braaten.
Regjeringsforhandlinger
Partner Finn Eide i Haver Advokatfirma har over 30 års erfaring innen bl.a. skatt og selskapsrett.
– Det er nok en viss frykt der ute. Jeg har hatt endel oppdrag som går på både å rådgi og også gjennomføre litt forserte generasjonsskifter allerede, og trykket vil sikkert øke utover mot valget, sier Eide.
Det er nok en viss frykt der ute. Jeg har hatt endel oppdrag som går på både å rådgi og også gjennomføre litt forserte generasjonsskifter allerede, og trykket vil sikkert øke utover mot valget.Advokat Finn Eide
– Det er ingen myte at mange tar grep for å forberede seg?
– Nei, selv om en prøver gjerne å berolige litt også. Det skal noe til for at det blir gjeninnført. Ap har sagt at de ikke vil gjeninnføre den, samtidig stoler man ikke på hvilke hestehandler og avtaler som kan inngås i regjeringsforhandlinger når lysten til å styre blir stor nok.
– Det er vel bare ett aktuelt regjeringsparti, SV, som går inn for det?
– Det avhenger selvsagt av hvem som går i regjering. Ap og Sp vil ikke gjeninnføre, mens SV ivrer sterkt for en gjeninnføring. MDG vil innføre en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag, og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 millioner. I tillegg har vi Rødt som en joker, som er vel så konkret. De er vel ikke en aktuell regjeringspartner, men skulle de være på vippen, så vet man ikke.
Betydelig skepsis
– Hvem må forberede seg hvis man vil være føre var?
– Hvis man går for SVs forslag, er det en relativt høy terskel for innslagspunktet, fem millioner pr. mottager så vidt jeg har skjønt. Når en skal fordele en normal familieformue, vil den ikke ramme “folk flest”, det er næringsdrivende som rammes først og fremst. Min personlige tro er at det ikke blir gjeninnført, men det er kjedelig for den som blir rammet, og da gjennomfører disse gjerne generasjonsskiftet først som sist, sier Eide. Advokaten merker bekymring fra de som er i posisjon til å bli rammet.
– Både Ap og Sp har vært ganske tydelige på at dette ikke skal være tema. Til tross for det er det altså en betydelig skepsis til politikernes lovnader hos de som er i posisjon til å bli rammet av en gjeninnføring av arveavgiften, sier han, og legger til:
– Blir det et regjeringsskifte – og gjeninnføres arveavgiften som følge av dette – er det “de rike” som skal tas. Det er grunn til å tro at om arveavgiften først innføres, så vil den være slik innrettet at det virkelig svir for de største formuer – selv om det neppe blir satser på 25 prosent slik Rødt foreslår for beløp over 100 millioner kroner.
Mange henvendelser
Det er ikke bare eiere av store familiebedrifter som har fanget opp at arveavgiften seiler opp som en het valgkampsak. Skattebetalerforeningen merker også stor interesse blant sine medlemmer.
– I skattemeldingsperioden frem til utløpet av mai har vi hatt flest henvendelser om skattemeldingen – naturlig nok. Nå har denne type henvendelser blitt redusert til et minimum, og de siste ti dager har vi derfor merket oss at veldig mange av henvendelsene gjelder arv og “arveskatt”, sier advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl, som anslår at 25–30 prosent av de som tar kontakt med foreningens skatterådgivere om dagen har spørsmål rundt en mulig gjeninnføring av arveavgift.
