I rapporten anføres det at kombinasjonen av 20 prosent inntektsskatt på kapitalinntekt og en progressiv arveavgift gir best resultat.
Andre virkninger
Rapporten drøfter også andre virkninger som arvegift kan ha. Det pekes på at en arveavgift stimulerer til å gi gaver og å testamentere til veldedige formål, fordi slikt vanligvis er unntatt fra avgiftsplikt. Videre er det erfaring for at stor arv kan redusere arvingens arbeidsinnsats, og en arveavgift kan redusere denne virkningen. En arveavgift kan etter omstendighetene hemme innovasjon hos mottagerne hvis det leder til kapitalmangel; men det pekes på at tilgang til kapital sjelden er en flaskehals i dag. Dessuten kan likviditetsproblemer dempes ved generøse avdragsordninger.
En interessant observasjon er at generasjonsskifter som innebærer at arvinger overtar ledelsen av familieforetak, ofte leder til svakere resultater – “evidence show that heirs tend not to be as skilled as their parents in running family businesses”. Så hvis arveavgift bidrar til å motvirke at arvingene overtar ledelsen, kan det “reduce skills-capital mismatches and enhance efficiency”.
Skatteplanlegging
I norsk debatt har det særlig vært fremhevet at arveavgiften er lett å unngå eller redusere ved skatteplanlegging. Når Klassekampen (15. mai) konfronterer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen med OECD-rapporten, er dette hans eneste argument for at partiet ikke går inn for arveavgift. OECD er betydelig mer optimistisk med hensyn til å demme opp for skatteplanlegging. Mulighetene for avgiftsplanlegging beror i høy grad på hvordan avgiften utformes – behovet for “careful design” understrekes en rekke steder. Skatteplanlegging innebærer ofte å utnytte unntaks- og særregler (f.eks. ved å investere i eiendeler som er unntatt eller som verdsettes lavt), og derfor bør det være færrest mulig slike særregler. De unntak som må gjøres, må rammes inn av vilkår som reflekterer begrunnelsen for unntaket og altså ikke åpner for å utnytte unntaket ut over dette. Særlig viktig er dette hvis det skal gis særregler for eiendeler knyttet til forretningsvirksomhet. Dessuten bør alle eiendeler så langt som mulig verdsettes etter samme prinsipp, som i utgangspunktet bør være omsetningsverdien. Avgiften på gaver og på arv bør være integrert, slik at det ikke lønner seg å overføre formue som gave. Og det bør helst ikke være noe årlig avgiftsfritt beløp for gaver, for det gir incitament til å overføre så mye som mulig avgiftsfritt hvert år. Et avgiftsfritt beløp bør derfor heller gjelde alt en person mottar fra en giver over årene, eller evt. over en lang rekke år.
Rapporten mener at avgiftsmotivert utflytting til andre stater til nå ikke har vært noe stort praktisk problem. Det kan motvirkes av en regel om at avgiftsplikten til utflyttingsstaten består i et antall år etter utflytting. Vi tilføyer for egen regning at det også kan motvirkes ved å knytte avgiftsplikt til statsborgerskap, ikke bare til at giver/arvelater er bosatt i staten, slik det var i den norske arveavgiften.
Argumentet om dobbeltbeskatning er svakt
I norsk debatt var det ofte fremhevet at arveavgift innebærer dobbeltbeskatning, for giver/arvelater er gjerne blitt skattlagt for de samme verdiene som inntekt. OECD-rapporten argumenterer mot dette. For det første er det svært vanlig at samme verdier treffes av flere skatter: Arbeidsinntekt skattlegges når den opptjenes (inntektsskatt) og igjen når den forbrukes (merverdiavgift og andre særavgifter), og i mellomtiden er ubrukt beløp gjenstand for formuesskatt. For det andre treffer ikke inntektsskatten og arveavgiften de samme personene, og det svekker preget av dobbeltbeskatning. For det tredje – og ikke minst – holder ofte ikke forutsetningen om at giver/arvelater er blitt skattlagt for de verdiene som arves. Viktig her er særlig de gunstige reglene for gevinster på egen bolig, som stort sett er skattefrie. Om arvelateren har solgt boligen og satt pengene i banken, er disse pengene ikke blir inntektsbeskattet hos ham. Om arvingene i stedet arver boligen, blir verdistigningen på boligen i arvelaters eiertid stort sett ikke skattlagt.
OECD analyserer ikke kombinasjonen av inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift.
Administrative forhold
OECD mener at en arveavgift stort sett er enklere å administrere enn formuesskatt. Dette har sammenheng med at skatten ilegges sjeldnere og i forbindelse med at eiendelen skifter eier og derfor ofte må verdsettes likevel. Arbeiderpartiets Eigil Knutsen mener imidlertid at å administrere en arveavgift “kommer til å koste mer enn man får inn i skatt” (Klassekampen 15. mai), men det er vel ment som en tilsiktet overdrivelse. For egen regning føyer vi til at det er mulig å fange immaterielle verdier i en arveavgift (verdien av patenter, varemerker, goodwill osv.), men ikke i en årlig formuesskatt. Slike eiendeler utgjør som kjent store verdier i moderne økonomi.
OECD mener at en arveavgift stort sett er enklere å administrere enn formuesskatt.
Konklusjon
OECD konkluderer med at “overall, the report finds that there is a good case for making greater use of well-designed inheritance and gift taxation, based on equity, efficiency and administrative considerations”.
Likevel har vi gjort et lite forbehold i overskriften. Det refererer seg til at langt de færreste OECD-land har formuesskatt og at OECD nok først og fremst hadde slike land for øye. Gitt at vi har formuesskatt, er ikke alle argumentene for arveavgift like sterke, selv om OECD ikke sier dette direkte. Dette viser seg bl.a. i tiltakene mot formuesoppsamling i enkelte familier (dynastic wealth). Selv om OECD anbefaler kombinasjon av inntektsskatt på kapitalavkastning og progressiv arveavgift, fremgår det av analysen at også kombinasjonen av inntektsskatt og formuesskatt langt på vei gir ønskede resultater. Og OECD analyserer ikke kombinasjonen av inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift.
