<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Grønt lys for Fredriksen-søksmål i London

John Fredriksen har i flere år jaget tidligere ledere i oljetradingselskapet Arcadia i rettssystemet. Nylig tok milliardæren siste stikk, og det kan nå være duket for et durabelig søksmål i Storbritannia. 

Går til sak: John Fredriksen mener seg utsatt for svindel av den tidligere ledelsen i Arcadia Petroleum, siden omdøpt til Alta Trading. Nå har han fått grønt lys til å anlegge sak i Storbritannia. Foto: Ints Kalnins/Reuters/NTB
Næringsliv

John Fredriksen og Alta Trading, tidligere kjent som Arcadia Petroleum, har i over seks og et halvt år forsøkt å få det nevnte oljehandelsselskapets forhenværende administrerende direktør og finansdirektør stilt for retten. De to saksøkes for å ha underslått hele 339 millioner dollar i tidsperioden 2007 til 2013.

De saksøkte, Peter Bosworth og Colin Hurley, har samtidig forsøkt å unngå en rettssak i Storbritannia med alle midler. Begge er britiske statsborgere, men bosatt i Sveits og ønsker at en eventuell rettsprosess skal foregå der. Dette er behandlet ikke mindre enn seks ganger i ulike domstoler, og saken er kjørt til topps i både det britiske og det europeiske rettssystemet.

Nå ser imidlertid spørsmålet om hvor endelig ut til å være besvart. Den høyeste britiske ankedomstolen slo nylig fast at saken kan føres i Storbritannia, der Alta Trading er hjemmehørende. I dommen beklages det at en ganske simpel formalitet har utartet til det som beskrives som en “rettssak-ekstravaganse”.

“Etter min vurdering må tiltaltes utfordring av jurisdiksjonen nå anses å være endelig løst, og søksmålet bør gå over i sin substansielle fase,” skriver dommeren i en uttalelse.

Etter min vurdering må tiltaltes utfordring av jurisdiksjonen nå anses å være endelig løst, og søksmålet bør gå over i sin substansielle fase.
Dommer Geoffrey Vos, High Court of Justice

“Skummet fløten”

Bosworth og Hurley satt i sentrale roller i Arcadia-systemet allerede da Fredriksens Farahead Holdings kom inn på eiersiden i 2006. Ifølge dokumentasjon fra tidligere rettsrunder, innhentet av journalistnettverket Finance Uncovered, ble forhandlingene om oppkjøpet ledet av Tor Olav Trøim og Fredriksen selv på den ene siden, med Bosworth og Hurley på den andre. 

Fredriksen mener så at Arcadia-toppene i årene som fulgte “skummet fløten” ved hjelp av en separat selskapsstruktur. I dette henseende skal det ha blitt etablert et nettverk av skyggeselskaper rundt omkring i verden – i noen tilfeller med Arcadia-navnet, men utenfor Arcadia-konsernet – som var kontrollert av Bosworth og Hurley.

Modus operandi skal typisk ha vært at et av skyggeselskapene ble “satt inn” i oljetransaksjoner. I rettsdokumentene vises det til flere konkrete eksempler der disse fungerte som mellomledd og hentet ut fortjenesten, samtidig som det legitime Arcadia-konsernet bar transaksjonskostnadene og tok risikoen. Eksemplene inneholder variasjoner, men i grove trekk er de ganske like. Det handlet om kjøp og salg av billig olje, i hovedsak i Afrika.

Nigeriansk oljeskandale

Som tidligere omtalt i Kapital, skal Bosworth og Arcadia i denne perioden også ha vært involvert i den såkalte Malabu-skandalen. Denne går i korte trekk ut på at en tidligere nigeriansk oljeminister i 1998 tildelte seg selv en svært lukrativ oljelisens, som i 2011 ble solgt videre for 1,3 milliarder dollar til Eni og Shell. 

Ifølge nigerianske myndigheter havnet penger fra lisenssalget, til sammen 16 millioner dollar, både på Peter Bosworths private bankkonto og en konto tilhørende Arcadia. Et Arcadia-selskap skal ha betalt hotellopphold for den tidligere oljeministeren, og Bosworth skal selv ha bistått i salget av den omstridte lisensen.

Den britiske avisen The Times knytter pengene fra lisenssalget til Bosworths kjøp av en luksusvilla i Sveits, der han altså bosatte seg, med kino, tennisbane, svømmebasseng og fantastisk utsikt over Alpene og Genèvesjøen.

“Betydelige tap”

Ifølge rettsdokumentene gikk alarmen i Farahead da Arcadias lønnsomhet etter en tid falt som følge av lavere oljepris. Dette skal ha synliggjort en “dramatisk økning” i driftskostnadene. 

Omtrent samtidig hevder Farahead å ha reagert på at Bosworth og Hurley ba om godkjenning og finansiering til å kunne øke et eksisterende lån til et nigeriansk selskap. Dette sistnevnte ble oppfattet som merkelig fordi Bosworth to år tidligere skal ha forsikret om at selskapet hadde avsluttet handelsvirksomheten i Vest-Afrika. Så viste det motsatte seg å være tilfellet.

“Undersøkelser gjort av Farahead viste at Arcadia Group, på initiativ fra Bosworth og Hurley, hadde gitt betydelige lån og/eller kreditt til nigerianske selskaper involvert i olje- og gassindustrien som hadde forfalt for lenge siden og var dårlig sikret, hvilket ga Arcadia Group eksponering mot betydelige tap,” skrev selskapet senere i et søksmål anlagt for britiske High Court of Justice.

Dette skal igjen ha ledet til flere undersøkelser fra eierne, og midt i dette arbeidet forlot Bosworth selskapet. Senere samme år forsvant også Hurley ut dørene.

Avviser alle anklager

Kapital har vært i kontakt med Bosworth og Hurleys advokat, som ikke har ønsket å kommentere saken innen deadline. Vi har heller ikke lykkes med å innhente noen kommentar i sakens anledning fra Alta Trading.

I dommen fra ankedomstolen fremgår det at Alta Trading, to Arcadia-selskaper og Farahead Holdings mener seg utsatt for “betydelig og vedvarende svindel”. Overfor Kapital har en representant for Arcadia/Alta Trading tidligere avvist enhver forseelse i forbindelse med det omstridte oljelisenssalget i Nigeria.

De saksøkte har fortsatt ikke kommet med noen påstand i saken, men avviser på det sterkeste alle anklager. De mener at Fredriksen og Farahead var kjent med oljehandelen i Vest-Afrika og risikoen involvert, godkjente at selskaper ble “satt inn” i transaksjonene for å distansere Arcadia fra denne risikoen og at det ble gjort betalinger til tredjeparter for å få i stand avtalene. Videre bestrides det anslåtte tapet, som skal ha blitt beregnet uten å hensynta finansielle sikringsmekanismer.