– Det enkle svaret er at veldig mange ikke vil få finansiering, det er utvilsomt. Vi sluttet å telle på rundt 80 prosjekter. Alle kom med Powerpoint-presentasjoner og ambisjoner om å produsere 100.000 tonn, men hadde egentlig ingenting. Det kunne være verdifullt i begynnelsen, da dette var mer nybrottsarbeid, men nå har det blitt veldig mange aktører og veldig uoversiktlig, sier han, og legger til:
Vi sluttet å telle på rundt 80 prosjekter. Alle kom med Powerpoint-presentasjoner og ambisjoner om å produsere 100.000 tonn, men hadde egentlig ingenting. Analytiker Alexander Aukner i DNB Markets
– Vi tror det vil ta i hvert fall fem–seks år før man oppnår meningsfulle volumer og kan konkludere på hvor godt dette fungerer. Halvferdige anlegg eller 80 prosent ferdige anlegg produserer null fisk. Dette må være fullfinansiert før det utgjør noen trussel mot den tradisjonelle næringen.
Flere av aktørene Kapital har pratet med i anledning denne saken, gir uttrykk for at de tror at oppdrettsnæringen står overfor gunstige markedsforhold i årene som kommer.
– Vi er positive til laksesektoren som helhet. Mange investorer leter etter sektorer som vil komme styrket ut av pandemien, og jeg tror etterspørselen etter laks vil være høyere etter pandemien enn den var før, sier Alexander Aukner i DNB Markets.
Flere mener at antallet konsumenter som kjøper og tilbereder laks hjemme har blitt høyere under pandemien. Dette understøttes av at kiloprisen på laks fortsatt er relativt høy, gjennom forrige måned lå den på snaut 65 kroner, til tross for at restaurant- og hotellmarkedet er stengt ned i store deler av verden.
Aukner er blant dem som tror at dette konsumentmønsteret vil vedvare i det lange bildet.
– I det mellomlange bildet venter vi også en betydelig reduksjon på tilbudssiden, spesielt fra Chile, som står overfor et markant volumfall etter et sterkt fjorår. Dette skyldes at det er satt ut lite fisk, og at det ble tatt ut mye gjennom fjoråret. Spesielt i andre halvår 2021 og inn i begynnelsen av 2022 ser det ganske begrenset ut på tilbudssiden. En kombinasjon av sterk etterspørsel og gjenåpning etter Covid-19, forhåpentligvis i andre halvår, kombinert med lavt tilbud, gjør at vi er positive til prisutviklingen på mellomlang sikt, sier han.
– Passer perfekt på børs
Nevnte Salmon Evolution ble fullfinansiert etter å ha hentet en halv milliard kroner på børs i første halvdel av mars. Prisen i den rettede emisjonen ble høyere enn DNB Markets hadde sett for seg, og denne typen suksess kan potensielt oppmuntre andre til å følge etter.
– Jeg skal ikke spekulere så mye i fremtiden, men vi har sett at flere selskaper har gått på børs og klart å hente penger i det siste, enten helt eller delvis. Jeg tror investorene har blitt mer utdannet på denne typen prosjekter og er flinkere til å skille mellom de gode og mindre gode. Det er ikke til å legge skjul på at det er usikkerhet rundt hvor godt og stabilt disse systemene vil fungere, men noen vil helt sikkert få det til, sier Aukner.
Aslak Berge mener landbasert oppdrett “er så spekulativt og kapitalintensivt at det passer perfekt på børs”.
– Det er verdt å merke seg at bankene er ganske lunkne, noe som sier litt om risikoen. Tilsvarende var også tilfellet for 15 år siden innen torskeoppdrett, som ble finansiert gjennom egenkapital, hvorav endel ble hentet på børs. Det endte i tårer, fordi teknologien var for svak på det tidspunktet, sier han.
Historisk har fraktpremien vært det store trekkplasteret for de landbaserte oppdretterne. Men de siste årene har miljøfaktorer fått stadig større fokus i kapitalmarkedene, og det at flere landbaserte aktører fremstiller seg som et grønnere alternativ, kan dermed ha påvirket appetitten hos investorene.
– Det tror jeg nok, de har åpenbart lykkes med denne “brandingen”. Så kan det naturligvis diskuteres om landbasert oppdrett er mer miljøvennlig enn å ha åpne anlegg i sjøen, der man slipper pumping av vann. Det er ingen tvil om at oppdrett på land er ganske kraftintensivt, og det finnes vel ingen mer klimavennlig proteinproduksjon enn oppdrett i sjø, sier Berge.
Oslo Børs: Interesse fra Norge og utlandet
– Vi er den ledende børsen i verden på sjømat, noe som gjenspeiles både i markedsverdien på selskapene og antallet selskaper som er notert her, sier kommunikasjonssjef Geir Harald Aase ved Oslo Børs.
Han mener det er en rekke grunner til at lakseselskapene dras mot Oslo Børs. Det at sektoren allerede er stor gjør det enklere å treffe investorer, samtidig som de norske tilretteleggerne har stor plasseringsevne innenfor sektoren. I tillegg er det et sterkt analysemiljø i Oslo og generelt bred kompetanse rundt oppdrettsnæringen i Norge.
– Summen av dette gjør at nye selskaper foretrekker Oslo Børs, fordi de vet at på Oslo Børs treffer de de investorene de trenger, norske og utenlandske, sier Aase.
Han ønsker ikke å kommentere på om flere landbaserte oppdrettsselskaper er på vei til å bli børsnotert.
– Det er opp til selskapene selv å fortelle om eventuelle planer om børsnotering. Generelt ser vi interesse fra norske og utenlandske sjømatselskaper for å bli notert hos oss, sier Aase.
Gjenbruk på alle måter
Et av selskapene med grønn profil er Aquacon, som over sommeren har planlagt byggestart på ett av i alt tre 16.000 tonns landanlegg på nordøstkysten av USA. Her vil det bli tatt i bruk teknologi som gjør at mer av vannet i anleggene kan resirkuleres. I tillegg skal det bygges solceller på taket og oppføres et biogassanlegg, der slam fra produksjonen kan konverteres til gjødsel, mens avskjær fra det integrerte foredlingsanlegget skal selges til dyrefôrprodusenter.
Fra finans til laks: Den rutinerte finansmannen Henrik Tangen er nå arbeidende styreleder i Aquacon, som planlegger å bygge tre oppdrettsanlegg på land nordøst i USA. Foto: Aquacon AS
Totalt er målet at fornybar energi skal dekke 25 prosent av all energibruken når anlegget står ferdig.
Arbeidende styreleder Henrik Tangen mener at de ovennevnte elementene gjør selskapets planer til de mest grønne og bærekraftige i bransjen.
– Vi har tenkt langt frem i tid og vurdert hva vi tror vil være miljøkravene rundt slike anlegg i fremtiden. Det blir gjenbruk på alle måter, og vi tror at en robust ESG-profil vil sette standarden for fremtidige fullskala-anlegg i nye markeder, sier han.
Kapitalen selskapet allerede har hentet inn, har blitt brukt til å gjøre nødvendige forberedelser, som ingeniørarbeid, kjøp av tomt og oppfyllelse av diverse formelle krav. I forkant av byggestarten skal det hentes mer.
– Det er ikke satt noen tidsplan for når vi vil gå i markedet, men det blir før sommeren, sier Tangen.
Sikter mot børsnotering
Hvert av Aquacons anlegg er ventet å koste rundt 320 millioner dollar, og i tillegg kommer finansiering av biomasse. Men investeringene vil bli gjort trinnvis, og ifølge Tangen vil selskapet sannsynligvis hente kapital i flere runder. Den tidligere Pareto-toppen melder om stor interesse fra finansielle investorer, i tillegg til noen industrielle.
– Vi vil nok ganske raskt gå på børs i etterkant av at vi har hentet penger. Litt avhengig av hvordan vi gjør det med noen industrielle partnere, blir det etter første kapitalinnhenting eller ved neste kapitalinnhenting, sier han.
På spørsmål om konkurransesituasjonen, med svært mange prosjekter som planlegges rundt omkring i verden, viser Tangen til at inngangsbarrierer kan bidra til at ikke all den planlagte kapasiteten vil bli realisert.
– Vi ønsker alle lykke til, men vet at terskelen er veldig høy for å få tillit til at man skal lykkes av investorene, som kan mye om landbasert oppdrett i dag. Kvaliteten på teamet er nok høyest på agendaen, etterfulgt av kvalitet på lokalisering og valg av teknologi som punkt to og tre. Disse tingene skal man nok ha full score på for å få investors tillit. Jeg tror det er helt fornuftig at terskelen er høy for å få investorkapital til å bygge sånne anlegg, sier han.
Vi ønsker alle lykke til, men vet at terskelen er veldig høy for å få tillit til at man skal lykkes hos investorene, som kan mye om landbasert oppdrett i dag. Arbeidende styreleder Henrik Tangen i Aquacon
– Enorm interesse
En av Aquacons fremste konkurrenter kan bli Nordic Aquafarms, som planlegger å bygge anlegg i California og Maine i USA. Selskapet er blant dem som allerede har eksisterende lakseproduksjon på land, nærmere bestemt i Fredrikstad, samt produksjon av kingfish i Danmark.
Store planer: Nordic Aquafarms, her ved konsernsjef Bernt Olav Røttingsnes, skal bygge to anlegg i USA. Deretter ser selskapet mot Asia. Foto: Nordic Aquafarms
– Dette er en bransje der det har skjedd utrolig mye på kort tid. Da jeg begynte i selskapet for 2,5 år siden, var landbasert oppdrett av laks fortsatt noe få hadde hørt om, og det var lite aktivitet. Men det gikk ikke lang tid før det eksploderte, og interessen har siden vært helt enorm. Nå er 5–6 selskaper på børs og sikkert flere på vei inn, så det skjer mye, sier konsernsjef Bernt Olav Røttingsnes.
Anlegget i Fredrikstad er riktignok lite, med en kapasitet på relativt beskjedne 1.500 tonn. Men det har vært en viktig testarena for selskapet, og er et bevis på at teknologien og driftsmodellen fungerer.
– Vi satte ut den første smolten i mai 2019 og begynte å slakte i april fjor, og det har gått bedre enn forventet. Det har vært to gode år uten noen alvorlige hendelser. Tilbakemeldingene på produktet er gjennomgående utrolig gode, og vi har fått en veldig sterk organisasjon på plass, sier Røttingsnes.
Fordeler: Landbasert oppdrett foregår innendørs og i et kontrollert miljø, hvilket eliminerer flere av de miljømessige og biologiske utfordringene den tradisjonelle oppdrettsnæringen står overfor. Foto: Nordic Aquafarms
Sterke eiere
Fredrikstad blir smått sammenlignet med USA, der anleggene selskapet planlegger skal ha en samlet kapasitet på 50.000 tonn. Maine ligger an til å bli realisert først. Her er planleggingsarbeidet i sluttfasen.
Hvert av anleggene er fullt utbygd ventet å koste omtrent 500 millioner dollar. Alt dette må ikke tas over egenkapitalen, men det ligger i kortene at selskapet etter hvert skal hente mer penger.
God kvalitet: Nordic Aquafarms har lykkes med å produsere laks på land i Fredrikstad. Nå må selskapet bevise at det kan gjøre det samme i større skala. Foto: Nordic Aquafarms
– Vi er finansiert i dag for det vi driver med i dag, men når vi kommer dit at vi skal begynne å bygge i USA, så skal det mer kapital inn i selskapet, sier Røttingsnes.
Nordic Aquafarms har allerede sterke eiere som Rasmussengruppen, Bjørn Erling Knappskogs Pemco Holding, Bøckmann-familien og Bård Eker i ryggen. Røttingsnes mener det vil være naturlig at aksjonærbasen breddes ut, men det foreligger ikke noen konkrete planer om børsnotering.
– Det siste året har det blitt litt sånn at det nærmest er et krav om at man må på børs når man skal hente større penger, og terskelen for å gå på børs har blitt mye lavere, men den vurderingen får vi ta når vi kommer så langt, sier han.
Ser mot Asia
Konsernsjefen blir overrasket dersom alle konkurrentene klarer å skaffe tilstrekkelig finansiering, og tror at mange undervurderer hva som kreves av tid og kompetanse for å realisere slike prosjekter.
– Men samtidig tror jeg det er langt flere prosjekter der ute enn vi vet om i dag. Hvilke volum som kommer vet vi altså ikke, men at det kan bli mindre på kort sikt og mellomlang sikt enn noen analytikere tror, det er jeg ganske sikker på, sier han.
Jeg tror det er langt flere prosjekter der ute enn vi vet om i dag. Hvilke volum som kommer vet vi altså ikke, men at det kan bli mindre på kort sikt og mellomlang sikt enn noen analytikere tror, det er jeg ganske sikker på. Konsernsjef Bernt Olav Røttingsnes i Nordic Aquafarms
Røttingsnes bekrefter at produksjon på land innebærer høy teknologisk risiko. Det viktigste er imidlertid at man tar de nødvendige forholdsreglene, mener han.
– Vi føler ikke at det ikke kan skje noe med våre anlegg, men vi har såpass fokus på driften og planleggingen at vi håper og tror at vi kan redusere risikoen. Som i sjøen vil det også forekomme tilfeller av massedød på land, men det handler om at en så liten del av biomassen som mulig blir påvirket, sier han.
Stort i Japan? Det asiatiske markedet er høyaktuelt for landbasert laks. Her er kronprins Haakon på sjarmoffensiv i Tokyo, blant annet for å promotere norsk fisk. Foto: ITSUO INOUYE
Når inntoget i USA er unnagjort, ser Nordic Aquafarms på Asia som et neste naturlig steg. Her, som i USA, kan landbasert fungere som et supplement til den tradisjonelle næringen og bidra til å dekke en forventet økning i etterspørselen.
– Laks er et fantastisk produkt som spises nesten overalt i verden, og jevnt over har etterspørselen etter laks har vært større enn tilbudet de siste årene. Mye tyder på at det vil fortsette. Landbasert vil kunne bli én av måtene å produsere laks på, primært i markedene hvor folk bor, men ikke kan produsere i sjø, som i USA og Asia.
Brytningspunkt
Aslak Berge i iLaks sitter fortsatt på gjerdet i spørsmålet om landbasert lakseoppdrett faktisk vil bli den suksessen bransjen håper på.
– Egentlig er det vi har sett til nå veldig lite tillitsvekkende, det er fortsatt ingen som har greid å tjene penger. Når det er sagt, så kan dette endres. Grunntanken er god, teknologien går fremover, og problemer er til for å løses. Men det kan hende at bransjen vokser litt for fort, gitt de ganske massive produksjonsplanene og all den kapitalen som nå hentes inn.
Han sier seg enig i at man i dag står ved et brytningspunkt.
– Det er haugevis med selskaper som har varslet at de skal på børs, selskaper som i dag bare har en konsesjon i hånden, en tomt og intensjonsavtale om levering av utstyr. Og noen har knapt nok det. Dette er en gullgraverbransje for tiden, sier han.
