Debatten om hva som er grønt og bærekraftig, og hva som ikke er det, har for alvor skutt fart på høyeste nivå i Europa.
Den nye EU-taksonomien, klassifiseringssystemet som tar sikte på å avklare dette spørsmålet, har blitt anklaget for å være for lite nyansert. Kritikerne mener at taksonomien i for liten grad premierer aktivitet som ikke kan regnes som bærekraftig nå, men som kan bli det i fremtiden, eller som kan bidra på veien mot en mer bærekraftig fremtid.
Temaet har vakt stort engasjement. Hele 46.591 svar kom inn da EU-kommisjonen sendte forslaget til implementeringsregler, de såkalte delegerte aktene, på høring i november. Høringsrunden ble avsluttet i desember, og det endelige forslaget skulle etter planen legges frem før årsskiftet. Nå er hele prosessen utsatt på ubestemt tid.
Kapital har i flere omganger omtalt hvordan norske interesser, knyttet til energi, shipping og eiendom, kommer dårlig ut i klassifiseringssystemet. Også blant unionens egne medlemmer er disse problemstillingene høyt på agendaen.
Veto-trussel
Ifølge medienettverket Euractiv, som spesialiserer seg på EU-politikk, har høringsforslaget møtt motstand spesielt fra land i Øst- og Sør-Europa, som reagerer på at naturgass er nektet status som overgangsenergikilde. Deres argumentasjon er at det vil gi stor reell utslippseffekt dersom land som i dag bruker kull, i en periode går over til gass. Dette er noe Norge en rekke ganger har tatt til orde for, og også EU har tidligere uttalt at gass er sentralt for utfasingen av kull.
– EU-taksonomien ble i all hovedsak utarbeidet av en teknisk ekspertgruppe. Det som skjer nå, er at EUs medlemsland oppdager at disse tekniske anbefalingene kan ha negative konsekvenser for deres næringsinteresser. Det er særlig naturgass det er strid om. Taksonomien har i praksis klassifisert naturgass som brunt, sier partner Joachim Nahem i The Governance Group til Kapital.
Medlemslandene reagerer også på strenge kriterier for hydrogen. Her ligger EU an til å favorisere såkalt grønn hydrogen fremstilt fra fornybar energi, på bekostning av blå hydrogen produsert fra naturgass.
Motstanden skal være frontet av Polen, som sammen med en gruppe bestående av Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Hellas, Ungarn, Malta, Romania og Slovakia krever å få bestemme over sin egen energimiks. Det skal være aktuelt for gruppen å nedlegge veto på bakgrunn av spørsmålet om gass når saken skal opp i EU-parlamentet.
Frykter grønne bobler
De ti landene er ikke alene om å være kritiske til deler av forslaget – nesten alle medlemslandene skal ha hatt innspill, og noen tilbakemeldinger regnes som viktigere enn andre. Det er kjent at Tyskland er bekymret for at taksonomien, i sin nåværende form, kan skape grønne bobler. Dette springer ut av en erkjennelse av at svært få av selskapene på DAX-indeksen vil kvalifisere som bærekraftige.
– Diskusjonen i EU viser at taksonomien har økonomiske konsekvenser. Det er jo intensjonen, så sånn sett kan man si at den har lykkes. Samtidig blir man nødt til å finne en politisk løsning, da Polen truer med å nedlegge veto på grunn av hvordan gass klassifiseres, sier Nahem.
Diskusjonen i EU viser at taksonomien har økonomiske konsekvenser. Det er jo intensjonen, så sånn sett kan man si at den har lykkes.Partner Joachim Nahem i The Governance Group
Han mener imidlertid at taksonomien er “too big to fail”, og at det dermed ikke er aktuelt at den ikke blir noe av. Han tror heller ikke at faren for noe veto er overhengende.
– Vi har sett før at man i EU er såpass kløktige at man ikke legger frem ting man vet vil bli nedstemt – det er ikke i noens interesse og vil ikke se bra ut. Det er ganske sikkert at det som blir lagt frem vil bli vedtatt. Men hvor mye kompromisser man må inngå, og hvordan de løser dette, er usikkert, sier han.
Den norske eksperten mener at en mulig løsning er å ha en “brun taksonomi”, slik at de mellomgode kan skilles fra de dårlige, og å åpne opp for overgangsaktiviteter. For eksempel kan gass være lov frem til visse datoer, før det byttes ut med hydrogen, ammoniakk eller elektrisitet. Det kan også være aktuelt å slippe opp på de strenge eiendomskravene for å skape incentiver til å bygge mer miljøvennlig.
– Men man må passe seg for å kompromisse for mye, da faller logikken ut. Taksonomien skal vise hva som er genuint grønt, ikke det halvgrønne vi har sett så mye av tidligere – målet er å unngå grønnvasking og reallokere kapital til det som er reelt bærekraftig, påpeker han.
Norsk fordel
Slik Kapital tidligere har omtalt, vil det være gunstig for Norge dersom gass, i kombinasjon med karbonfangst og -lagring, kan regnes som en overgangsenergikilde. Ifølge Statistisk sentralbyrå var den norske gasseksporten på 113,5 milliarder kroner i fjor, tilsvarende rundt en syvendedel av den samlede norske eksporten.
– Sett med norske øyne vil overgangsaktivitet være heldig. Den norske tilnærmingen har lenge fokusert veldig på lavkarbonløsninger, ikke nullkarbon, for eksempel innen skipsfart og olje og gass, sier Nahem.
Han trekker frem elektrifisering av Mongstad og plattformer generelt, som noe som ikke vil telle som grønt i henhold til taksonomien.
– Om de finner en mellomløsning vil det være gunstig, spesielt for skipsfarten, som vanskelig kan være helt grønn. Men samtidig vil det være mindre gunstig for land som Sverige, som har kommet lenger på bærekraft, men verken har mye olje, gass eller skipsfart. Så det er litt gi og ta. Men det vil være gunstig for Norge med mer pragmatiske overgangsregler, sier han.
For Norges del er det en utfordring at vi må forholde oss til taksonomiforordningen, som er EØS-relevant, men samtidig ikke har tilsvarende stemme som de fullverdige medlemmene i unionen.
–Så lenge vi ikke er medlem, er det ikke naturlig at Norges innvendinger og innspill får særlig tyngde, og vi stiller nok lenger bak i køen enn EU-medlemmene. Men Norge har interesser som sammenfaller med dem til EU-land, enten det er Polen på gass eller Hellas på shipping.
