Svante har erklært seg som biseksuell. Siden 2008 har han vært gift med forskeren Linda Vigilant. De har to barn.
Utvandring fra Afrika Kilde: Katerina Douka v. EUs forskningsprosjekt FINDER.
Det er som “science fiction”
Da Svante Pääbo og hans kolleger hadde lykkes med å kartlegge arvematerialet til neandertalerne og denisovanene, startet det et rush av forskning som på få år har gitt ny og oppsiktsvekkende kunnskap. Ikke bare om våre direkte urforfedre, men også om utdødde grener av slekten Homo, hvordan de forskjellige menneskeartene har vandret, hvor de hadde sex og hvordan vår helse i dag er påvirket av disse vandringene og samkvemet mellom de forskjellige urmenneskene.
Som genantropolog Marie Martinón-Torres ved University College i London har uttrykt det: “Mulighetene som Svante Pääbos forskningsresultater har gitt oss er som science fiction.”
Depresjoner, blodpropp og covid-19
Det er konstatert at ikke-afrikanere har arvet mellom 1,5 og 4% av sine arvestoffer fra neandertalerne. Mest har østasiatene arvet. Aboriginene i Australia og innbyggerne på Ny-Guinea har omtrent 4-6% av genene sine fra denisovaner. Også vi i Vest-Europa har innslag av neandertal- og denisovan-gener.
Afrikanerne har minimalt med slike arvestoffer. Det skyldes at våre urforfedre ikke traff på neandertalere eller denisovaner i Afrika.
Selv om neandertalerne, denisovanene og vår art møttes og fikk levedyktig avkom, var det ikke bare arvemessige fordeler ved at artene hadde fått utvikle seg uavhengig av hverandre i 250–750.000 år (10–30.000 generasjoner) før de paret seg.
Forskerne peker på at den forhistoriske minglingen kan ha ført til økt disposisjon hos betydelige befolkningsgrupper for lidelser som bl.a.:
- stor sårbarhet for covid-19, særlig i Europa og Sørøst-Asia
- solar keratose, en vanlig hudlidelse som særlig rammer lyshudede mennesker
- for rask koagulering av blodet med fare for blodpropp
- depresjoner
- nikotinavhengighet (røykesug)
- nedsatt fruktbarhet.
Forskerne har også forklaring på hvorfor disse genvariantene kunne passe bra for fortidsmenneskenes levesett, men dårlig for det moderne menneske. Et eksempel:
Neandertalerne kunne lett bli skadet under jakt, eller under fødsler, der neandertalbabyenes ekstra store hoder antas å ha vært et problem. Da ville rask koagulering av blodet være svært fordelaktig. I dag kan for rask koagulering føre til blodpropp, noe mange kompenserer for med blodfortynnende midler.
Noe positivt også
Men det er positive følger av ur-kosen også. Det er bl.a. funnet neandertalgener som styrker immunsystemets forsvar mot patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer som virus og bakterier). Og denisovan-gener har gjort det lettere for tibetanere å tilpasse seg et liv i høyden.
Det er sikkert flere fordeler også. Hvis ikke, hadde nok den naturlige seleksjonen gjort at individer med neandertal- og denisovan-gener hadde dødd ut. Men så lever vi altså i beste velgående. Stort sett, da.
Menneskeslekten (Homo) stammer fra Afrika og utvandret trolig derfra i to hovedbølger: “Out of Africa” 1 og 2.
Out of Africa 1 foregikk for 1,8 til 0,8 millioner år siden, fordelt på minst tre utvandringsbølger. Da spredte arter av Homo seg fra Afrika østover gjennom Midtøsten til Asia, og vestover og nordover til Europa. Kanskje tok de også snarveien over Gibraltar-stredet.
Forfedrene til neandertalerne fantes i Out of Africa 1, og neandertalerne var utviklet som egen art for 550–750.000 år siden.
Alle moderne mennesker tilhører arten Homo sapiens. Det er en ganske ung art som oppsto i Afrika for 150-250.000 år siden, og spredte seg derfra i Out of Africa 2.
Out of Africa 2 foregikk i flere omganger. Den første fant trolig sted for mellom 115 og 130.000 år siden. Man har ment at etterkommerne etter denne første utvandringsgruppen døde ut, men ferske funn kan tyde på at endel grupper som kom til Asia klarte seg.
Den neste utvandringen fant sted for 60–70.000 år siden, og besto av noen små livskraftige grupper som du og jeg stammer fra og som spredte seg raskt over hele kloden. Underveis kom de i kontakt med og «utkonkurrerte» alle andre arter av Homo de møtte og som stammet fra Out of Africa 1. Dog ikke uten å ha hatt mer eller mindre sporadisk sex med dem. Om den kosen var av den frivillige sorten, kan man bare gjette på. Men det ble i alle fall mange overlevende etterkommere fra sex-møtene som førte de “nye” genene videre.