Våre forfedres kos med neandertalere og denisovaner fikk følger

Tredje oktober fikk Svane Pääbo nobelprisen i medisin og fysiologi for å ha klart “noe ingen trodde var mulig”, som Nobelkomiteen skriver. Nemlig å kartlegge arvemassen – genomet – til neandertalerne og denisovanene som er fjerne slektninger av oss, men som døde ut for 35–60.000 år siden. Det klarte Pääbo & Co. selv om de bare hadde noen få beinfragmenter å jobbe med.

Sammenligning med genomene til dagens mennesker viser at vi har betydelige innslag av arvemasse fra både neandertalere og denisovaner. Det betyr at våre forfedre og – muligens – formødre må ha hatt sex med disse utdødde menneskerasene, og fått levedyktig avkom.

Ikke bare det; Pääbos og andre paleogenetikeres arbeider de siste 5–10 årene sier faktisk noe om hvor minglingen fant sted, og – ikke minst – hvilke fordeler og ulemper kosen for tusener av generasjoner siden har medført for oss moderne mennesker.

Sterk familiehistorie

Men før vi går inn på den forhistoriske kosen og dens følger, må vi presentere Svante Päabo nærmere. Han ble født i 1955 i Stockholm. Moren, Karin Pääbo, hadde kommet til Sverige som flyktning fra Estland like før 2. verdenskrig. Iflg. Dagens Nyheter jobbet hun som vaskehjelp samtidig som hun lærte seg svensk og tok gymnaset, hvoretter hun begynte å studere kjemi og biologi på universitetet i Lund. Der ble hun kjæreste med forskeren Sune Bergström, som var gift. Karin ble gravid, og fødte i 1955 sønnen Svante.

Samme året fikk Sune Bergström også en sønn med sin hustru Maj Gernandt. Denne sønnen, Rurik Reenstierna, er i dag er en velansett forretningsmann og deltidsforsker.

I 1982 ble Sune Bergström tildelt nobelprisen i medisin og fysiologi. Da var sønnene 27 år gamle.

Sune Bergströms “offisielle” familie visste ikke at Rurik hadde en halvbror før i 2005, da faren døde. Rurik og Svante har i dag et meget godt forhold til hverandre.

Svante var en særdeles dyktig student, tok doktorgrad og forsket i Zürich og UCLA/Berkeley før han etter hvert ble professor ved senter for evolusjonær genetikk ved Max Planck-instituttet i Leipzig, der han fremdeles jobber.

Svante har erklært seg som biseksuell. Siden 2008 har han vært gift med forskeren Linda Vigilant. De har to barn.

Utvandring fra Afrika Kilde: Katerina Douka v. EUs forskningsprosjekt FINDER.

Det er som “science fiction”

Da Svante Pääbo og hans kolleger hadde lykkes med å kartlegge arvematerialet til neandertalerne og denisovanene, startet det et rush av forskning som på få år har gitt ny og oppsiktsvekkende kunnskap. Ikke bare om våre direkte urforfedre, men også om utdødde grener av slekten Homo, hvordan de forskjellige menneskeartene har vandret, hvor de hadde sex og hvordan vår helse i dag er påvirket av disse vandringene og samkvemet mellom de forskjellige urmenneskene.

Som genantropolog Marie Martinón-Torres ved University College i London har uttrykt det: “Mulighetene som Svante Pääbos forskningsresultater har gitt oss er som science fiction.”

Depresjoner, blodpropp og covid-19

Det er konstatert at ikke-afrikanere har arvet mellom 1,5 og 4% av sine arvestoffer fra neandertalerne. Mest har østasiatene arvet. Aboriginene i Australia og innbyggerne på Ny-Guinea har omtrent 4-6% av genene sine fra denisovaner. Også vi i Vest-Europa har innslag av neandertal- og denisovan-gener.

Afrikanerne har minimalt med slike arvestoffer. Det skyldes at våre urforfedre ikke traff på neandertalere eller denisovaner i Afrika.

Selv om neandertalerne, denisovanene og vår art møttes og fikk levedyktig avkom, var det ikke bare arvemessige fordeler ved at artene hadde fått utvikle seg uavhengig av hverandre i 250–750.000 år (10–30.000 generasjoner) før de paret seg.

Forskerne peker på at den forhistoriske minglingen kan ha ført til økt disposisjon hos betydelige befolkningsgrupper for lidelser som bl.a.:

• stor sårbarhet for covid-19, særlig i Europa og Sørøst-Asia
• solar keratose, en vanlig hudlidelse som særlig rammer lyshudede mennesker
• for rask koagulering av blodet med fare for blodpropp
• depresjoner
• nikotinavhengighet (røykesug)
• nedsatt fruktbarhet.

Forskerne har også forklaring på hvorfor disse genvariantene kunne passe bra for fortidsmenneskenes levesett, men dårlig for det moderne menneske. Et eksempel:

Neandertalerne kunne lett bli skadet under jakt, eller under fødsler, der neandertalbabyenes ekstra store hoder antas å ha vært et problem. Da ville rask koagulering av blodet være svært fordelaktig. I dag kan for rask koagulering føre til blodpropp, noe mange kompenserer for med blodfortynnende midler.

Noe positivt også

Men det er positive følger av ur-kosen også. Det er bl.a. funnet neandertalgener som styrker immunsystemets forsvar mot patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer som virus og bakterier). Og denisovan-gener har gjort det lettere for tibetanere å tilpasse seg et liv i høyden.

Det er sikkert flere fordeler også. Hvis ikke, hadde nok den naturlige seleksjonen gjort at individer med neandertal- og denisovan-gener hadde dødd ut. Men så lever vi altså i beste velgående. Stort sett, da.