Tore Myrholt: – Jeg er den rake motsetning til en entreprenør

– Hva betyr tid for deg?

– At jeg hver dag føler at jeg har utrettet noe, og betydd noe for noen. Ja, gjort en positiv forskjell, sier Tore Myrholt.

65-åringen har vært i rådgivningsbransjen i 40 år. 30 av disse som direktør og seniorpartner, 17 som styremedlem og fem som styreleder i McKinsey globalt. Han er en av de aller best betalte konsulentene i Norge gjennom tidene og har ledet avdelinger i Europa, Midtøsten, Asia og Afrika.

– Det er nåtiden som er det viktigste når det gjelder livskvalitet – at du faktisk er hundre prosent til stede her og nå. Alle store prestasjoner, glade øyeblikk og gode samtaler er tuftet på tilstedeværelse. Da lytter du bedre, tenker klarere og ser omgivelsene på en tydeligere måte, sier han. 

Jeg er ikke veldig strukturert, men jeg er derimot ganske intuitiv.

Tore Myrholt

– Hva bruker du tid på?

– “To serve”. Jeg er den rake motsetning til en entreprenør. McKinsey-konsulenter og leger har mye til felles. Nå er jeg tett på ti–tolv konsernsjefer, eiere og myndighetspersoner, spredt på fem land. Jeg har vært veldig heldig som har fått være med på mange, store og spennende beslutninger i norsk og internasjonalt næringsliv som har ledet til resultater. Jeg sitter også i en rekke styrer, blant annet i Antler sammen med tidligere finansminister i USA, Larry Summers. Målet er å gjøre Antler til et like sterkt merkenavn i venturekapital som McKinsey er i konsulentbransjen. 

Gode råd og god råd

– Er tid penger?

– Nei, men tid har en kostnad, og sløsing med tid er kostbart. Jeg har aldri vært opptatt av penger. Jeg er interessert i mennesker, sier Myrholt, som har vært rådgiver for de fleste av de 10 største selskapene i Norge. 

Apropos mennesker. Få har jobbet så tett opp mot verdens kjente gründere og ledere som Myrholt. I Midtøsten: emiren i Qatar og kronprinsen i Saudi-Arabia. Han sitter i styret i Oman Oil Company, rådgir Qatar Airways og Qatar Energy. I Norge har han arbeidet tett med samtlige konsernsjefer i Equinor siden 1988. For ikke å nevne tette bånd til Torstein Hagen i Viking Cruises, John Fredriksen i Seatankers og Kjell Inge Røkke i Aker Scholarships. Toppkonsulenten er også styreleder i flere Altor-selskaper. 

– Hva er det du egentlig gjør?

– Ja, det lurer jeg selv også på av og til, innleder Myrholt.

– Jeg er flink til å analysere fakta og sammenhenger. Det å forstå mennesker. Så er jeg dyktig til å forenkle. Det er en viktig suksessfaktor som jeg lærte på Harvard og i McKinsey. Einstein sier du skal gjøre ting så enkelt som mulig, men ikke enklere. Jeg finner kjernen i det komplekse, og bruker tiden der. 

Foto: Nicolai Giil

– Min oppgave er å hjelpe beslutningstagere til å ta gode beslutninger som skaper verdier. Da må de først ha tillit til deg. 

Tilliten får du gjennom å være kunnskapsrik, pålitelig, tilgjengelig og bry deg på det menneskelige plan med den du jobber med, utdyper Myrholt.

– Det hjelper ikke å komme med 40 sider med analyser og anbefalinger, hvis vedkommende du arbeider med tenker på noe annet eller har en dårlig dag. Timing er noe av det viktigste innen rådgivning. Feilen mange rådgivere gjør, er at de er mer opptatt av sine egne analyser og perspektiver, enn å sette seg inn i klientens situasjon og dagsform.

Aldri stresset

– Du arbeidet med flere russiske oligarker, som Mikhail Friedman og Mikhail Khodorkovskij?

– Ja, men det er noen år tilbake i tid. Jeg jobbet med Khodorkovskij da han ble arrestert på flyplassen i 2003, og ble faktisk selv innkalt til forhør. Jeg kom inn midt i kleptomanitiden. De hadde ingen strukturer, og de trengte vestlig hjelp. Jeg laget den første businessplanen til Lukoil for Vagit Alekperov, som fremdeles er sjef for selskapet. Jeg reiste til Russland over en ti års periode, til det begynte å bli for mye konflikter på energiområdet med Yokos Oil, Rosneft og TKN-BP.

– Eier klientene tiden din?

– Nei, den eier jeg så absolutt selv. Hvis noen eier tiden din, har du jo ingen frihet. Frihet er viktig for meg, derfor er jeg uavhengig. For å være en god rådgiver må du være det, noe bransjen generelt sliter med.

– Er du stresset på tid?

– Nei. Jeg er aldri stresset, men jeg glemmer tiden. Det er kanskje derfor jeg ofte kommer for sent. Jeg er litt fatalist – det som skjer det skjer. Det er viktig å ikke ta seg selv eller situasjoner for høytidelig. Jeg er ikke veldig strukturert, men jeg er derimot ganske intuitiv. 

– Hvordan får du tid til alt?

– Jeg kaster ikke bort tid på unødig støy. Min timeplan ser nok også annerledes ut enn det som er vanlig. Jeg er veldig fokusert på de to, tre viktigste møtene jeg har hver uke. Resten er gjøremål. Jeg tenker som en idrettsmann. Du spiller ikke mer enn 1–2 viktige fotballkamper i uken.

Resten er trening, mener Myrholt.

– Du må være best når det gjelder. Idrettsfolk er også gode på restitusjon. Det begrepet er ikke forstått blant ledere. De er på hele tiden, og glemmer å lade batteriene.

– Hvor mye jobber du?

– Jeg er like aktiv nå som da jeg jobbet fulltid i McKinsey. Det er viktig å arbeide, ellers forfaller du. Min definisjon av hva som er jobb eller ikke er utflytende fordi alt jeg gjør er lystbetont, men jeg er alltid godt forberedt. Du vet, det ligger mye arbeid bak de beste improvisasjoner, uttaler Myrholt fra stolen.

Å tjene

Karrierestigen: I 1992 ble Myrholt valgt til seniorpartner i McKinsey. Kun fem prosent av deres ansatte får denne tittelen.

– McKinsey har en slags familiekultur, hvor det å bli valgt til partner eller seniorpartner er beviset på om du har lykkes eller ikke.

– Mine foreldre ble invitert fra Sunndalsøra på en stor fest med en rekke internasjonale gjester. Min far var veldig stolt av å være til stede. Det var siste gang jeg så ham. Han døde tre uker senere i en alder av 62 år.

Myrholt tenker tilbake.

– Vet du, når jeg tenker meg om, har jeg alltid vært opptatt av å tjene andre. Det er noe dyptliggende i meg som går tilbake fra jeg var fire–fem år gammel. Allerede da lærte jeg å lese kontekst. Min far og mor var ikke alltid like gode til å kommunisere, så jeg ble en slags moodshaper. Jeg er veldig var for dissonans. Før jeg bestemte meg for å begynne på NHH og Harvard, var det faktisk psykologi jeg brant for. Psykologi er en viktig faktor i mitt arbeid, siden jeg ofte møter mange store egoer i jobbsammenheng. Da er det viktig å forstå hva som driver folk. Det handler jo ikke bare om økonomi og tall, men ofte om prestisje.

– Hva kjennetegner de beste lederne og gründerne?

– Ekstremt høye ambisjoner, pågangsmot og risikovilje. Selv om de slår hodet i veggen, nekter de å gi opp. I tillegg klarer de å kommunisere på en måte som gjør at folk blir positivt emosjonelt engasjert.

Tysk håndverkskunst på armen

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Det er en A. Lange & Söhne, en tyskprodusert klokke. Jeg har tre flotte ur. En A. Lange & Söhne til, en Patek Philippe og så har jeg en Swatch, sier Myrholt.

Tysk håndverkskunst: Myrholts klokke er en A. Lange & Söhne Datograph Up/Down i platina. Det tyske merket ble stiftet på 1800-tallet og ligger i den lille byen Glashütte. Årlig produserer de anslagsvis 5.000 klokker. Det er tuftet på kompliserte og egenproduserte urverk, med fokus på håndarbeid og finish. Foto: Nicolai Giil

– Sløser du med andres tid med å komme for sent?

– Ja, noe alle ledere jeg har jobbet med har kommentert. Jeg husker spesielt da jeg var invitert av Equinor til å holde en presentasjon. Jeg kom 40 minutter for sent. Da var alle gått. På døren sto det en lapp fra sjefen: “Tore, vi har ventet på deg i 40 minutter. Det er nå ditt ansvar å kalle oss sammen igjen i løpet av to uker.” Du lærer av den!

– Om andre kommer sent til deg?

– Det er jo ille å si, men da blir jeg irritert.

– Dveler du ved tid?

– Nei, men hvis jeg skulle angre på noe, burde jeg vært litt modigere. Levd etter “just do it”. Det er jo alltid noen “once in a lifetime”-situasjoner, og “we’re just gonna grab them”. De største kostnadene i business er ofte mulighetene man ikke tok. Sånn er det i livet generelt.

Lykke kan lede til suksess

– Hvem er de mest inspirerende menneskene du har brukt tid på?

– Jeg møtte Lee Kuan Yew, Singapores grunnlegger, ved noen anledninger. Selv om han var godt over 80 år, var han like skarp og mer vital enn vesentlig yngre mennesker enn ham selv, med enorm visdom og styrke. Også Bill Clinton var utrolig karismatisk.  

– Min kone og jeg hadde en privat middag med Angela Merkel og hennes professormann i Tyskland. En svært tørr affære. Det var godt å ta en eller to gin tonic etterpå. 

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Nei.

– Hva irriterer deg?

– Ting som ikke er fair. Jeg ser det særlig i business. Jeg liker ikke snusk. Du må være ærlig og til å stole på. Du må ha tillit.

Jeg reiser alltid med en god venn, meg selv.

Tore Myrholt

– Du har vært alvorlig syk to ganger?

– Ja, nyrekreft og skjoldbruskkreft. Da blir jeg igjen veldig fatalistisk. Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Jeg tenker at alt blir bra til slutt. Om det ikke går bra, så er det lite jeg kan gjøre med det. Jeg har gode støtdempere på det meste. Jeg har faktisk aldri dårlige dager.

– Aldri?

Foto: Nicolai Giil

– Nei. Når jeg sier det til barna, svarer de: “Det er fordi du er overfladisk det, pappa.” Men om det skulle gå dårlig med business eller noen ikke liker deg: So what? Jeg ligger faktisk aldri søvnløs av noe. Det eneste scenario hvor jeg kan se for meg at jeg blir deprimert eller ulykkelig, er hvis det skjedde noe med barna. Da jeg var ung, gikk jeg på kurs hvor man måtte fortelle om situasjoner der man hadde vært deprimert. For å bestå måtte jeg rett og slett dikte opp ting. Jeg er født happy. Det er kanskje min viktigste suksessfaktor?

– Ja, har din suksess hatt noen pris?

– Det må du spørre mine nærmeste om, men er du så engasjert, har det alltid en pris. Jeg har hatt mer enn 200 reisedager hvert eneste år i hele mitt liv, men om jeg hadde vært hjemme klokka fire, ville jeg ikke vært noen bedre far. Snarere tvert om. Dette er meg. Jeg er all in i alt jeg gjør. Det kan vanskelig endres.

– Er du noen ganger ensom?

– Aldri. Jeg reiser alltid med en god venn, meg selv.

Timevis og timepris

Tiden har gått. Fire timer har passert, men Myrholt har ikke sett på sin A. Lange & Söhne en eneste gang.

– Hvor høy er timeprisen din?

– Du vet jo omtrent hva jeg tjener.

Og etter Kapitals beregninger blir det rundt 30–40.000 kroner.

– Penger har aldri vært min drivkraft. Det er opplevelse av å skape varige verdier.

– Oj, da er vi oppe i 120.000 kroner. Er du lykkelig?

– Min suksess handler om å gjøre andre bra. Det er så enkelt. Lykkes de, lykkes jeg. Det er ganske målbart om jeg har bidratt til noe positivt, men suksess skaper ikke nødvendigvis lykke. Mange av de jeg arbeider med er svært suksessfulle, men de lever et liv med store byrder på sine skuldre. De irriterer seg over gårsdagen og bekymrer seg over morgendagen. De står i en slags krig hver dag, og det er vanskelig å finne tid til å gjøre ingenting, og nyte ting som burde nytes. Tar du en liste over de 1.000 menneskene som har drevet verden fremover innen kunst, vitenskap eller business, så tror jeg ikke det er lykke som er fellesnevneren. De er drevet frem av en lidenskap som overskygger alt annet. De tar seg ikke tid til å være lykkelig.

– Om jeg er lykkelig? Svaret på det er ja. Min lykke består av frihet, jobbe med ting jeg liker, mange menneskelige relasjoner jeg sitter pris på og det at jeg enn så lenge er frisk. Jeg er også intellektuelt nysgjerrig, og elsker å lære. Den dagen det er slutt med nysgjerrigheten, begynner forfallet, vet du.

– Hva er det beste rådet du kan gi til unge mennesker?

– Invester tiden din i noe du har lyst til å gjøre og gjør det skikkelig. Det spiller ingen rolle hva det er, men bli god på det. Når du snakker med folk, er det gjerne tre spørsmål som kommer opp: Hva gjør du på? Hva kan du? Men det viktigste spørsmålet er: Hvem er du? Og den beste definisjonen av hvem du er: “The net worth of a man is the sum of the things he cares about.”

– Du er god til å analysere, hva tenker du om fremtiden?

– Jeg er en optimist. I en tid preget av klimautfordringer, pandemi, krig og økte priser kan det jo virke naivt å være det. Men jeg er vant til å vurdere ut ifra fakta. Våre barnebarn vil leve til de er 100 år. Vi er i ferd med å utrydde sult på kloden. Det er mindre kriger i verden enn på lenge, og vi opplever store fremskritt innen teknologi og helse fordi innovasjonstakten i verden er rekordhøy. Det vi må, er å kvitte oss med noen dårlige ledere i endel land. Jeg er derfor optimist, eller mer presist en rasjonell optimist.