– Jeg har hørt det samme, og jeg må vel si at det er et av de bedre tips jeg har hørt om hvem det kan være, sier en kunstsamler.
– Ben er jævlig flink, og han jobber for Halvorsen, men det får du ikke lov til å sitere meg på, sier en annen kilde. Flere andre kilder mener også å vite at det er Halvorsen som eier verkene.
Samlingen inneholder et rikt utvalg trykk i ulike teknikker og endel håndkolorerte versjoner som regnes som unike verk og dermed har langt høyere verdi. Blant høydepunktene er en serie på syv ulike trykk av “To mennesker. De ensomme” og to versjoner av “Ung kvinne på stranden”. Det ene fargetrykket ble kjøpt for 18 millioner kroner for ett og et halvt år siden, se også tabell side 23.
Mest verdifull: Fargetrykket “Kvinne på stranden” ble kjøpt for 18 millioner kroner på en auksjon hos Christie’s våren 2013. Det var tre ganger mer enn forhåndsvurderingen auksjonshuset hadde laget, og summen er rekord for Munch-grafikk på auksjon. Foto: Edvard Munch, Young Woman on the Beach, 1896 Private collection Courtesy Galleri K, Oslo © Christie’s Im ages/The Bridgem an Art Library
Den totale verdien på samlingen beløper seg til flere hundre millioner kroner og kanskje så mye som en halv milliard kroner. Aftenposten har tidligere antydet så mye som en milliard kroner, men det tallet kan ikke stemme. Det hadde i så fall betydd at arbeidene i snitt har en verdi på over fem millioner kroner, hvilket ikke er tilfellet. Verdien på de ulike verkene ligger på alt fra et par hundre tusen kroner til oppimot 18 millioner kroner, litt avhengig av hvilken valutakurs som legges til grunn. En velbeslått kunstsamler takserte for moro skyld Munch-samlingen da han så den i Zürich, og kom til tallet 350 millioner kroner.
– Jeg er alltid litt konservativ, sier han nå og forteller også at han var sikker på at samlingen tilhørte en som ikke bor i Norge. Dette begrunnet han med hvem som hadde rammet inn Munch-trykkene.
– Omtrent samtidig var det en større utstilling med Gauguin i Zürich. Det er kjent at en og samme person eier denne samlingen og Munch-samlingen (altså Halvorsen, red. anm.), sier han videre.
Frija blir først litt stille da vi ringer ham for å få en kommentar.
– Jeg har aldri røpet hvem kundene mine er. Det kommer jeg ikke til å gjøre nå heller. Jeg beklager, sier han.
Til Aftenposten sa Frija at han hadde en “shoppingliste” til samlingen han har jobbet med i over 20 år.
– Når man har over 160 arbeider på dette nivået, er det vanskelig å få tak i nye verk som er spennende nok til å fortjene en plass i samlingen. Det den “mangler” er varianter som ekstremt sjeldent er fremme, sier kunsthistoriker Morten Zondag. Han driver kunstformidling og er en av de fremste kjennerne av Munch i verden. Zondag jobber også med eiendomsinvestor Pål G. Gundersens omfattende samling med Munch-grafikk.
Kapital kjenner til at det er kjøpt flere verk til Halvorsen-samlingen etter at den ble utstilt i Zürich. I fjor ble blant annet “Kyss I” fra 1897 ervervet på en auksjon i Berlin for 400.000 euro, nesten det dobbelte av forhåndsvurderingen. Inkludert salær endte prisen på 500.000 euro, eller 4,7 millioner kroner dagens kurs lagt til grunn. Trykket henger nå i Wien og regnes som en “godbit”. Det skal også ha blitt kjøpt et svært dyrt arbeid i det private markedet.
Utgangspunkt i Campbell Collection
Mye av samlingen har utgangspunkt i Vivien and David Campbell Collection fra Canada. Rundt en tredjedel av arbeidene som er presentert i utstillingskatalogen viser at verkene stammer derfra.
– Samlingen er mer eller mindre komplett og inneholder nær sagt alle motivene i Munchs produksjon, sier Buchhart, kuratoren for utstillingen på Albertina. – Det blir noe annet når man lager utstillinger basert på private samlinger. Da får man tilgang til arbeider som Munch solgte mens han levde. Låner man grafikk fra Munch-museet, er de fra arven etter Munch. Man får ikke vist noe nytt og annerledes, sier Buchhart, som har to doktorgrader, den ene på Munch.
Halvorsen bor sammen med familien i småbyen Darien med rundt 20.000 innbyggere i delstaten Connecticut på USAs østkyst, i det populære New England-området, ikke langt fra New York.
The Clark Art Institute, som Hal-vorsen nå er styreleder for, ligger i Williamstown i nabostaten Massachusetts og har sin opprinnelse i kunstsamlingen til Sterling Clark.
Clark, som var arving til formuen etter symaskinprodusenten Singer, startet å samle kunst og fortsatte sammen med sin kone Francine etter at de giftet seg i 1919. Han utdannet seg som ingeniør ved prestisjeskolen Yale, men brukte livet på kunstsamling, hesteavl og ulike filantropiske aktiviteter. Kunstsamlingen inneholder amerikansk og europeisk kunst, trykk, tegninger, skulpturer, dekorativ kunst og malerier, deriblant franske impresjonister som Claude Monet, Éduard Manet og Pierre-Auguste Renoir.
Tre av trykkene i samlingen er signert Munch. De er, ifølge hjemmesiden til instituttet, på utlån. Det dreier seg om “Kyss”, “Angst” og “Sykt barn”, motiver som også vises i Wien. Kapital lurte et øyeblikk på om det kunne dreie seg om de samme arbeidene. En kunstsamler sammenlignet verkene og sa følgende: “Kyss”: Her ser du klart langs venstre vertikale side av trykket at åringene i treplaten kommer frem i det på utstillingen, men ikke i det i boken. “Angst”: Vanskeligere å se, men nederst til høyre på nederste horisontale linje i rødt ser du en mørk flekk på det i boken, men ikke på det på utstillingen. Også, rødfargen synes mørkere i Clarks versjon. “Sykt barn”: Nederste hjørne til høyre har mindre trykksverte på det på utstillingen enn det i boken, skriver vedkommende i en epost til Kapital.
– De tre arbeidene ble alle kjøpt av The Clark i 1962. De er på utlån til Museo Thyssen-Bornemisza in Madrid, skriver PR- og markedsansvarlig Sally Morse Majewski ved The Clark.
Mannen bak: Ben Frija, som driver Galleri K i Oslo, har bygget opp Munch-samlingen som vises i Wien og fronter samlingen. For to år siden var den utstilt i Zürich. Bildet er fra den utstillingen. Litografien i midten viser Hans Jæger og ble laget i 1943. Foto: NTB
Verk fra 3 til 748
– Du må huske at Munch laget mangfoldige varianter av samme motiv og brukte trykkplatene om og om igjen med forskjellige fargevarianter etc., minner Kapitals kilde oss videre på.
Selve “bibelen” for Munchs trykk ble utgitt i 2012 av Orfeus forlag og er ført i pennen av kunsthistoriker Gerd Woll. Hun har jobbet i en årrekke som førstekonservator på Munch-museet og regnes som den kanskje aller fremste eksperten på Munchs kunst i verdenssammenheng. Hun var også sentral i arbeidet med å lage katalog over Munchs malerier. Boken Edvard Munch, samlede grafiske verk er på over 500 sider. Her har Wold katalogisert motivene kronologisk og gitt dem nummer fra 1 til 748. På Wien-utstillingen er det eldste trykket, raderingen “Døden og kvinnen” fra 1894 nummerert med “Woll 3 I B/ I”. Om et litografi med motiv av Hans Jæger datert 1943, året før Munch døde, står det “Woll 748 I/I”. I tillegg brukes også nummereringen fra kataloger laget av Gustav Schiefler i 1906 og 1928, hvor forkortelsen “Sch.” gjerne benyttes. Schiefler var tysk jurist, kunstsamler, mesén og kunstkritiker.
Munch var ingen systematiker som for eksempel Pablo Picasso. Antall versjoner og eksemplarer varierer fra motiv til motiv. Ingen har helt oversikt over all grafikken hans, men det antas at det finnes rundt 30.000 grafiske arbeider, står det i katalogen som er laget til utstillingen på Albertina.
Rett før Kapital går i trykken mottar vi en epost fra Woll:
– Jeg beklager at jeg ikke svarte, men jeg er på ferie i India med dårlig nettilgang. Samlingen er meget bra – en av de aller beste! skriver hun.
Hva som er den beste grafikksamlingen kan diskuteres; om antall eller motiver eller typer arbeider skal legges til grunn – i tillegg til sjeldenhet og tilstand. Gundersen har færre arbeider enn Halvorsen i det som omtales som The Gundersen Collection. Men han har flere håndkolorerte verk, som er mer verdt, deriblant “Skrik” og “Angst”, som “mangler” i Halvorsen-samlingen.
Flere Viking-samlere
Ikke bare har Halvorsen tatt den norske arven med seg i navnet på forvaltningsselskapet sitt. Han er også en ivrig og habil skiløper, og det til tross for at han kommer fra Østfold. Det er særlig i skirennet Marcialonga i Italia han har gjort det sterkt. Ett av de tre barna hans gjør det også skarpt i langrennssporet med pallplasseringer i USA-toppen.
Ifølge VG tilbringer familien mye tid i skibyen Stowe i Vermont, hvor de har et sted. I Norge står tigergutt oppført med en hyttetomt på syv mål på Kvitfjell. Men den har han ikke gjort noe med siden han kjøpte den i 2003. Omtrent på den tiden ble han observert i Risør i en av verdens dyreste leie-yachter, “Leander”, som er ca. 75 meter lang og har eget helikopterdekk, og som man da måtte betale fem millioner kroner i uken for. Halvorsen skal også ha flysertifikat.
I sommer viste The Clark en utstilling med van Gogh. På hjemmesidene til museet står det at utstillingen har kommet i stand blant annet takket være “generøse bidrag fra Diane og Andreas Halvorsen”. Omtrent i samme periode har Munch-museet vist en utstilling hvor de har satt van Gogh og Munchs arbeider opp mot hverandre. Den utstillingen vises nå på van Gogh-museet i Amsterdam.
Ekteparet har også en stiftelse som heter The Halvorsen Family Foundation. I Tigergutts nære krets er det flere som er lidenskapelig opptatt av kunst. En av hans medarbeidere i Viking Global Investors, chief investment officer Daniel Sundheim og hans kone Brett, som begge er i slutten av 30-årene, ble nemlig nevnt som en av 200 topp kunstsamlere i Artnews tidligere i år på grunn av sin omfattende samling amerikansk samtidskunst. På den listen står også den norske finansmannen og filantropen Hans Rasmus Astrup oppført.
Drypper på klokkeren
Det er ikke bare de ansatte i Viking Global Investors som tjener godt på Halvorsens aktiviteter. 2014-regnskapene til Galleri K-Art, som formidler kunst utelukkende i det internasjonale markedet, er akkurat klare. Frija hadde sitt beste år noensinne – sett ut fra fortjenesten, og det til tross for at driftsinntektene falt fra 163 til 142 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 13,5 millioner kroner, opp fra 10,1 i 2013. Enda bedre så resultatet før skatt ut; i fjor ble tallet 15,7 millioner kroner, mot 10,3 året før.
– Vi profitterer på ekspertise på klassikere gjennom mange år og etter hvert tyske fotografer som Gursky, sier Frija, som ikke vil si noe om hvem som er eieren av Munch-samlingen.
Tilsvarende tall for driften i Norge i Galleri K var ikke like gode. Riktignok steg driftsinntektene med en halv million til 4,3 millioner kroner fra 2013, men både driftsresultatet og resultatet før skatt endte i minus på 0,7 millioner kroner, mot ca. resultater på rundt null året før.
Norges ambassadør til Wien, Bente Angell-Hansen, ringer Kapital for å fortelle at de ikke har hatt noe med utstillingen å gjøre.
– Jeg er veldig glad for at du kaller samlingen for storslagen. Det har vært stort presseoppbud på Albertina, men norske medier har ikke vært interesserte. Den første dagen var det så mange som ville se utstillingen at de holdt åpent til klokken 23 om kvelden, sier Angell-Hansen om åpningen, som kuratoren Buchhart siden forteller at 10.000 personer ønsket å se første dagen.
Kapital har forsøkt å få kontakt med Halvorsen både via The Clark og via Viking Global Investors, hvor flere ansatte bekrefter å ha mottatt eposten, men Halvorsen har ikke besvart henvendelsen vår.
Kilder: “Edvard Munch. Love, Death, Loneliness”, “Edvard Munch, samlede grafiske verk”, Gerd Woll, The Clark Institute of Art, Wikipedia, Artprice, VG, Aftenposten, DN og Kapital.
– Blir den største Munch-auksjonen
I Norge har omsetningen av Munch-grafikk vært noe laber i flere år, men tilbudet i høst blir større enn på lenge.
– Kvalitetsmessig blir det en veldig sterk auksjon, av våre beste til nå. Det blir over 40 trykk totalt, men vi er ikke ferdige med innhentingen ennå. Allerede kan vi si at auksjonen blir den største vi har hatt siden vi startet med Munch-auksjon i 2000, sier daglig leder Hans Richard Elgheim ved Grev Wedels Plass Auksjoner.
Onsdag 9. desember holder han sin årlige Munch-auksjon. Det foreløpig dyreste trykket er en versjon av “Madonna” i farger vurdert til mellom fire og seks millioner kroner. Flere kjente fargetresnitt skal også under hammeren, som “Pikene på broen”, “Mot skogen I”, “Hode ved hode”, “Mannshode i kvinnehår” og “Måneskinn II”.
– Disse er ikke ferdigvurdert, men vil ligge på mellom én og tre millioner kroner. Fargetresnittene er det vanligvis betydelig interesse for blant utenlandske samlere. Det har vært relativt få Munch-trykk av betydning fremme så langt i år, så det er vanskelig å si noe presist om markedet. Utvalget som legges frem i desember gir en unik mulighet både for nybegynnere og de mest kresne samlerne. Det norske markedet for Munchgrafikk hadde et høydepunkt i 2007–2008 og har siden ikke kommet tilbake med samme styrke. Internasjonalt har derimot interessen vært mer stabil, sier Elgheim.
Tirsdag 17. november arrangerer Blomqvist auksjonen “Munch, Nesch, Picasso og andre store mestere på papir”. Foreløpig ligger det kun ett Munch-arbeid ute på hjemmesiden. Fargetresnittet “Klesvask ved vannkanten” i sort og hvitt fra 1903 er usignert. Det er forhåndsvurdert til 200.000–250.000 kroner. I høst har det vært tilbudt noe Munchgrafikk på det internasjonale markedet. Den høyeste prisen fikk et “Pikene på broen”-tresnitt fra 1918. Det ble solgt for noe over tre millioner kroner, som var under forhåndsvurderingen hos Sotheby’s i London. Dette er betegnende for det som har blitt omsatt, nemlig at det ikke har gått spesielt høyt. Endel verk har heller ikke blitt solgt. Dette henger også noe sammen med kvaliteten på arbeidene og motivene som har vært mer vanlige.
I slutten av november skal Sotheby’s New York blant annet legge fire Munch-trykk under hammeren. Det dyreste er et Madonnatrykk vurdert til rundt ti millioner kroner, og Kapitals stalltips er at dette kan bli til kjøpt til Halvorsen-samlingen fordi dette verket “mangler”. Tre andre arbeider, som ifølge DN kan stamme fra eiendomsinvestor Pål G. Gundersens omfattende grafikksamling, skal også tilbys på auksjonen, men eierskapet er ikke bekreftet.
Torsdag 5. november åpner for øvrig en større grafikkutstilling på Nasjonalmuseet i Oslo, hvor det blant annet blir vist hvordan Munch benyttet “treplatens struktur og årringsmønster som et estetisk element i sine tresnitt”.
