– Jeg føler meg ofte urolig, men når jeg maler finner jeg en ro. Maleri er en egen tilstand. Det snakker Christer og jeg ofte om, sier Bjertnæs, som er en av de i Norge som tjener aller best på salg av kunsten sin.
Bjertnæs dro fra Trondheim som tenåring for å bli elev hos Odd Nerdrum. Under et opphold i hjembyen endel år senere, kom han i kontakt med Christer Glein. Det ble starten på et nært forhold, kollegialt og vennskapelig. Nå deler de atelier på Sinsen i Oslo.
Hør denne ukens episode her:
– Viktig å møte Sverre
– Det var viktig for meg å møte Sverre som så ung. Det var Sverre som fikk meg til å satse på kunst, sier Glein.
I dag blir like påvirket av hverandre.
– Sånn var det ikke da du var 16 år, sier Bjertnæs. – Vi har en vennlig tone på atelieret, men det er en oppriktighet i tilbakemeldingene, sier han.
– Mange står alene i atelieret. Hvis du maler alene, kan du gå lenge i et feilspor, sier Glein. – Jeg har utviklet språket mitt i en helt annen hastighet med Sverre enn hvis jeg hadde jobbet alene, sier Glein.
Jeg har utviklet språket mitt i en helt annen hastighet med Sverre enn hvis jeg hadde jobbet alene. Christer Glein
Bjertnæs sier at de beste dagene på atelieret er hvis Glein er oppriktig begeistret for noe han har laget. – Men det skjer ikke så ofte, da, sier Bjertnæs.
I atelieret: I episode fire av Kunstpraten har Kari Nestaas (t.v.) og Margrethe Hegnar besøk av Sverre Bjertnæs og Christer Glein. Dette bildet er tatt i atelieret deres. Foto: Eivind Yggeseth
– Føles meningsløst
Før sommeren trakk Kapital frem Gleins kunstnerskap som et som har potensial til å stige i verdi. Utstillingene hans blir utsolgt nesten hver gang.
– Men det er ikke sånn at de kunstnerne som selger mest har høyest status, sier Bjertnæs.
Det er ikke sånn at de kunstnerne som selger mest har høyest status. Sverre Bjertnæs
– Jeg liker den kommersielle biten. Men man vil gjerne ha innpass i museer. Det har vi til en viss grad fått begge to. Det kan føles meningsløst at man er en del av noe som måles så mye i penger. Det var ikke derfor vi begynte med dette. Jeg har slått meg til ro med å være del av et kommersielt kunstliv, sier Bjertnæs.
– Det er ulike bekreftelser, mener Glein. – Man når bredere via den kommersielle biten.
– Ulike bekreftelser: Kunstnerne Christer Glein (t.v.) og Sverre Bjertnæs har slått seg til ro med å være en del av et kommersielt kunstliv. Foto: Andreas Drange Jensen
“Laget fryktelige ting”
Bjertnæs kjøper tilbake enkelte bilder på auksjon som han selv har laget i perioder han drakk mye.
De bildene prøver jeg å kjøpe tilbake og destruere. Sverre Bjertnæs
– Det er ting jeg har gjort som er fryktelige, og de vil jeg gjerne bli kvitt. De bildene prøver jeg å kjøpe tilbake og destruere. Det som er slitsomt med å være kunstner, er at det man lager ikke forsvinner. Christer har vært jevnere enn meg. Jeg er utålmodig. Jeg prøver å lære av tålmodigheten hans, sier Bjertnæs.
Til slutt i episoden røper Glein og Bjertnæs hvilket kunstverk i verden de skulle ønske de aller helst hadde laget selv. Det ene er laget av en styrtrik greve.
Her finner du de tidligere episodene av Kunstpraten med kunstsamler Erling Neby, Blomqvist-sjef og -eier Elisabeth Vik Forsberg og forretningsadvokat Stig L. Bech:
