Norge som krigsprofitør

Selv Yara-sjefen Svein Tore Holsether mener at Norge, som nasjon, tjener så mye ekstra på salg av gass til europeiske land at Norge må gi av sin velfylte kasse til andre land og selskaper.

At Norge og olje- og gasselskapene tjener rått, er det ingen tvil om. Men de siste ukene har vi også sett at gassprisen kan falle 50 prosent i løpet av et par uker. Hvor lenge Norge er i paradis er derfor usikkert. Så lenge Vladimir Putin sitter ved makten, er det likevel rimelig å tro at gass er et våpen for Russland, og da holdes gassprisen oppe.

Å betegne Norge som krigsprofitør, fordi selskapet oppnår de gassprisene alle selgere i markedet får, er likevel meningsløst.

Spørsmålet blir, som Holsether antyder, om Norge skal gi bort penger eller gass til de landene som har minst. På samme måte som EU-landene skal skatte de rikeste energiselskapene mest, og gi til de fattige landene innen EU.

Dette blir så feil som det kan bli.

Stortinget står fritt til å gi penger, til hvem som helst, når det måtte passe. Norge gir for eksempel stadig penger til Ukraina og våpen til Ukraina. Dette fattes det vedtak om i Stortinget, og pengene legges inn i de budsjettene vi har.

Hvis Norge virkelig trenger rundt tre milliarder kroner ekstra fra oppdrettsnæringen for å få statsbudsjettet for 2023 i balanse, kan vi ikke plutselig gi bort 10, 50 eller 100 milliarder kroner til de landene som roper høyest.

Gjør vi det, må det fattes et vedtak i Stortinget, og helst under den regulære debatten om statsbudsjettet for 2023.

Gassgavene må jo vurderes opp mot andre utgiftsposter som helse, skole, forsvar, samferdsel og jordbruk.

Penge- og gassgaver svømmer ikke rundt i intet.

Det vi vet, er at Norge går med overskudd, og vi har ikke statsgjeld. Vi kan derfor gi bort mye, uten at det merkes.

I 2014 sank oljeprisen ned mot 20 dollar pr. fat, og Norge var plutselig ikke så rikt lenger.

Nå er oljeprisen og gassprisen så høy at noen kaller oss krigsprofitører. Ja, det er krig, og ja, prisen er høy, men krigsprofitør er Norge likevel ikke.

Mange land i Europa er lykkelige over at de nå får mer gass fra Norge. En sikker levering.

Russland og Putin kan vi ikke stole på.

Noen ønsker at Norge skal gi penger til et stort gassfond hvor EU-land og andre land kan forsyne seg. Det kan Norge gjerne gjøre, men at det er et fond endrer ikke noe ved prinsippene og gaver fra Norge.

Det er en uforskammethet å kalle oss for krigsprofitører fordi vi holder regnskap over sysakene.