Gjemte formuer
Faksimile: Kapital uke 38/2022
Hovedaksjonæren i Aker-konsernet, Kjell Inge Røkke (63), har flyktet til Lugano i Sveits for å unngå formuesskatten. Røkke har de siste årene bare betalt formuesskatt og unngått inntektsskatt, men likevel er skatteregningen på over 200 millioner kroner årlig.
Men ser vi på Kjell Inge Røkkes virkelige formue, kommer vi i Kapital til at han har en formue på 45 milliarder kroner. Han står da på plass syv over landets 400 rikeste personer, og formuesskatten (1,1 prosent) på de reelle verdiene ville gitt Røkke en formuesskatt på rundt 400 millioner kroner. Selvfølgelig måtte han flykte fra denne skatten. Han skulle ha gjort det for lenge siden.
På toppen av 400-listen står fortsatt skipsreder John Fredriksen med en formue på 124 milliarder kroner, etterfulgt av Odd Reitan med en formue på 64 milliarder kroner.
Også Fredriksen er skatteflyktning. Han bor offisielt på Kypros, men du finner ham og døtrene i London.
I år kreves det en formue på 1,2 milliarder kroner for å komme med på listen, og disse 400 veldig rike har en samlet formue på 1.883 milliarder kroner. Opp 11 prosent fra i fjor.
Allerede i 1988 startet Kapital med rikelisten (til å begynne med var det bare 100 personer på listen), og det gjøres et stort arbeid over flere måneder fra Kapitals ordinære stab og innleide studenter fra NHH i Bergen for å finne all formuen. Verdien på børsnoterte aksjer er selvfølgelig lett (det er aksjekursen, det), men verre er det med verdiene på såkalt unoterte og private selskaper og verdien på boliger, hytter og hus, samt kunst og denslags.
I hovedsak finner vi frem de unoterte selskapene og tar utgangspunkt i inntjeningen, og ganger disse verdiene med en multippel. For boliger og hytter vet alle at det er skjematiske regler som gjør at ligningsverdiene er langt under virkelig verdi. Grovt sett bare 25 prosent av virkelige verdier. I disse tallene blir det litt skjønn, men for de med formue over 1,2 milliarder kroner betyr det ikke så mye.
Finansdepartementet er også opptatt av de reelle formuene, og departementet har gitt Statistisk sentralbyrå (SSB) et oppdrag om å se på verdsettingen av unoterte selskaper fordi “god statistikk over formue er sentralt for offisiell statistikk, forskning og som skattebase for formuesskatten”.
Poenget er at formue skal verdsettes til markedsverdier, og det kan bety mer skatt.
Til nå er det Kapital som har stått for arbeidet med å finne de reelle formuene og markedsverdiene. SSB kan selvfølgelig ikke gå inn i formuesutviklingen for enkeltpersoner, og har i stedet forsøkt å finne ut hvordan kursen (prisen) på børsnoterte selskaper er i forhold til de bokførte verdiene, og så antar man at det er samme forholdstall i unoterte selskaper, nemlig 1,9. De reelle verdiene er det dobbelte av de bokførte verdiene i de unoterte selskapene, sier forskerne.
De unoterte selskapene er altså undervurdert i formuesstatistikken i Norge.
Ikke akkurat overraskende for de som ser 400-tallene her i Kapital. Ifølge SSB var den samlede verdien av de unoterte selskapene i 2018 på 4.000 milliarder kroner, så mye av formuene kommer altså ikke frem. Surprise, surprise.
Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen sier at “dette er sjokktall som viser både hvordan ulikheten er større enn man tror, og at rike får en slags dobbel skatterabatt”. Hun håper regjeringen tar “funnene” på alvor. “Vi har gått gjennom en forskjellseksplosjon,” sier hun.
Lykke til med lesningen av årets 400-liste over landets rikeste.