Mer skatt for de rike nå?

Sammenbruddet i forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om en rødgrønn regjering er ikke bra for næringslivet og eierne.

Ap og Jonas Gahr Støre har lovet mye i skattepolitikken, og med SV i regjering ville SV blitt bundet opp til Ap og Sp. Og løftet, fra valgkampen, var at skattenivået skal ligge på 2020-nivå. Hvis en skatt eller avgift ble satt opp, måtte andre skatter og avgifter senkes.

Slik skulle skattepolitikken være, og selv ikke Audun Lysbakken ville fått gjort mye med dette hvis SV satt i regjering. Utenfor regjeringen, derimot, kan SV kreve hva som helst for å ta de rike, som de så ofte sa under valgkampen. Og krever ikke SV store nok skatteøkninger, vil Rødt og Bjørnar Moxnes stå der og rope høyere.

Sett fra skattesiden var det synd at SV kastet kortene.

Sett fra skattesiden var det synd at SV kastet kortene.

Oljepolitikken var egentlig like enkel. SV ville ha stopp av nye letekonsesjoner, i modne eller umodne områder, mens både Ap og Sp ville ha en fornuftig utvikling og ikke avvikling.

Her sto LO og hele fagbevegelsen bak Ap og Gahr Støre. Lysbakken kom ingen vei.

Det var forutsigbart og fornuftig.

Litt vanskeligere var det med miljø- og klimapolitikken. Både SV og MDG har en “grønnere” politikk enn Ap, og SV kunne nok bli enig med Ap om en formulering som ville passet i en regjeringserklæring, men hvis Sp ville ha alle ulver skutt, ville også miljøpolitikken blitt vanskelig.

I sum hadde derfor Jonas Gahr en nesten umulig oppgave, og han gikk på et sviende nederlag. Det blir den regjeringen som Trygve Slagsvold Vedum vil ha. Ap + Sp.

Men denne rødgrønne regjeringen må ha støtte fra ett eller flere partier for å få noe som helst igjennom i Stortinget. Nå blir det en mindretallsregjering. Hvis da ikke Ap i siste øyeblikk hopper av og velger å regjere alene.

Første test på den røde opposisjonens kraft og vilje (Rødt, SV og MDG) kommer ved behandlingen av det statsbudsjettet Jan Tore Sanner legger frem den 12. oktober. Vi tipper at Erna Solberg kjører en forsiktig linje. Å avskaffe formuesskatten gjør hun ikke, selv om hun har lovet det i åtte år.

Kapitals 400 liste over landets rikeste, som alle er milliardærer, har igjen vekket oppsikt, og nå er det ikke bare Stein Erik Hagen og oppdrettsfamilien Witzøe som skal tas. Alle på listen, unntatt de utenlandsboende, vil få merke Lysbakkens krav om å utjevne forskjeller.

Formuesskatten vil gå opp, og det vil svi. Spørsmålet blir bare hvor mye SV og Rødt kan presse skattesatsen opp og de såkalte rabattene ned. Vil da Høyre tore å kreve formuesskatten avskaffet?

De har jo da lite å tape. Hvis ikke Høyre gjør det, vil trolig FrP få en fin plattform.

SV og Lysbakken vil øke selskapsskatten, mens Ap nok vil motsette seg dette i et nytt budsjett. Da vinner de røde.

Hvor MDG, som ikke er et sosialistisk parti, vil plassere seg i skattepolitikken, er et spennende tema. De har jo fått investor og tidligere NHO-topp, Jens Ulltveit-Moe, som medspiller, og han vil neppe kreve store skatteøkninger, men kreve mye på miljøsiden.

Ap og Sp mot røkla. Det blir det mye moro og spenning av i Stortinget. Med mange forskjellige opposisjonsalternativer.

Vi får satse på at Jonas Gahr Støre klarer å holde sine skatteløfter, som også innebærer at det ikke blir en ny arveavgift de kommende fire årene. Men Lysbakken og Moxnes vil rase, mens de slår 400-nummeret i bordet.

Noen av de rike ønsker at vi stopper med 400-listen, av forståelige grunner, men det er ikke slik vi driver journalistikk.

Vi må møte de røde i åpent lende.