443 millioner emisjonskroner til proptech siden nyttår

– Vi bestemte oss ikke lenge etter at vi etablerte selskapet for at vi ikke skal ha selskaper fra eiendomsbransjen som eiere. Vi er opptatt av skalerbar teknologi, ikke hva vi kan gjøre for noen få kunder, sier Knips-sjef Lilja Maria H. Guthu.

– Vi vil være frie til å gjøre hva som gagner produktet og skaleringen av det fremfor å gjøre det som er bra for aksjonærer fra eiendomsbransjen, fortsetter hun.

Guthu og broren David Isak Hansen etablerte for to år siden proptech-selskapet Knips, som skal bedre kontakten mellom kjøpere og selgere av nye boliger, ved å bytte ut nyhetsbrev på mail med sin digitale løsning for nyhetstjeneste. Hun kom fra boligbyggingsbransjen, han fra teknologisiden.

Proptech-boom

Det nye buzzwordet i eiendomsbransjen er proptech. Det dukker opp nye selskaper som paddehatter, og emisjonene hagler. Hele 443 millioner er det totalt hentet inn siden nyttår (se tabell). Bygg- og eiendomsbransjen er lenge fra flere hold blitt anklaget for å være digitale sinker, og at de ligger bakpå i å løse miljøproblemene bransjen forårsaker. Nå har mange av dem gått inn i en rekke prop-tech-selskaper, noe de fleste av disse tar imot med åpne armer, men Knips ser en annen vei. 

– Det er positivt med eiendomsinvestorer i proptech-selskaper fordi det åpner muligheter for å prøve ut produktene, men det kan samtidig legge føringer på hvordan det skal utvikles videre, sier Guthu.

Ser mot flere bransjer

I mars hentet selskapet 10 millioner kroner fra Schibsted Ventures, 5 millioner fra Blommenholm Industrier (forvalter Schibsted-arv), og ansatte skjøt inn 1,5 millioner. Fra før er det hentet 5 millioner fra blant annet Trond Riiber Knudsen, Ane Nordahl Carlsen og andre engleinvestorer, samt Innovasjon Norge. Prisingen på selskapet ønsket de ikke å gå ut med.

Selv om selskapet nå er rettet nær sagt utelukkende mot boligbyggingsmarkedet, er det ikke der hun ser for seg at veksten for selskapet vil komme på sikt.

– Vi skal bli best på nettopp det vi driver med og vil da gå etter flere vertikaler, altså gå inn i flere bransjer, for at markedet skal være stort nok, sier hun.

Med andre vertikaler mener Guthu at de vil gå i gang med pilotprosjekter innenfor reiseliv, medlemsorganisasjoner og nettbutikker, og påpeker videre at alle nettsider kan være en potensiell kunde.

Alle nettsider burde ha en feed tilpasset sine kunder og koblet mot ens kontaktlister, hevder hun.

 Høyere verdsettelser fra eiendomsinvestorer

– Det er ikke så mange av proptech-selskapene i Norge som har hentet penger fra venture-markedet. Vår oppfatning er at venture-miljøene er spørrende til størrelsen på markedet og skalerbarheten internasjonalt, selv om noen absolutt sjekker av de boksene, sier Hansen.

Guthu mener at enkelte produkter på markedet i dag muligens overlever fordi eiendomsselskapene har penger og blir investorer i selskapene. Det kan være positivt, for noen trenger mer tid, men det kan også skape mange mindre løsninger.

SKALERING VIKTIGST: – Da vi fikk inn kapital i forrige emisjon, var det under forutsetning av at vi bygget opp selskapet for å kunne skalere det utenfor Norge, ikke for å løse noen tekniske utfordringer for enkeltkunder, sier David Isak Hansen i Knips. Sammen med storesøster og sjef Lilja M. Hansen Guthu startet han Knips. FOTO: Ivan Kverme

– Det kan være lettere å få høyere verdsettelse hos eiendomsselskapene som ikke nødvendigvis jobber profesjonelt med slike investeringer og ikke ser på samme faktorer som venture-selskapene gjør. Muligheten de ser, oppstår av om de selv kan benytte produktet, sier hun.

– Da vi fikk inn kapital i forrige emisjon, var det under forutsetning av at vi bygget opp selskapet for å kunne skalere det utenfor Norge, ikke for å løse noen tekniske utfordringer for enkeltkunder, sier Hansen.

Guthu spør seg om enkelte av proptech-selskapene ikke har forretningsmodeller som fungerer uten å ha med seg kundene som eiere.

– Hva koster det å selge abonnementer til de ulike løsningene utenfor sitt første marked? Er man en salgsdrevet organisasjon, må man ha dyre abonnementer for å få overskudd, sier hun og fortsetter:

– Det mange snakker om i Norge, er å finne det nye Spacemaker, og det kommer nok til å komme. Spørsmålet er om man lykkes med å bygge et selskap attraktivt nok for oppkjøp, slik Spacemaker gjorde, eller om man lykkes med å skalere det nok også utenfor Norge, slik at det blir profitabelt både som bedrift og investering.

– Kjente bransjeaktører var tidlig inne i Spacemaker og nøt godt av den investeringen, og det caset har nok ledet andre industrielle aktører. Det er en positiv trend, men det er viktig at produktet lever på egne ben og, sier hun.

– Er kun en liten bit

– Hva gjør dere om det kommer en stor eiendomsinvestor og vil inn på eiersiden hos dere?

– Vi er kun en liten bit i en stor prosess for dem. Deres første tanke er alltid at vi bør bredde oss innenfor eiendom, mens vi selv ser vertikaler som en spennende vei. På den veien vi vil gå, er det andre typer investorer som har mer å tilføre oss, sier Guthu.

– Vi har mange gode eiendomskunder som har gitt oss mulighet til å teste ut produktet vårt bredt der, og jeg opplever at norske boligbyggere både er mer digitaliserte enn i andre land, og at de er nysgjerrige på nye ting. Jeg har opplevd at det er en positiv utvikling der hvor det tenkes mindre meg og mitt, men mer på hva som er bra for bransjen og kundene, sier hun.

– Vi er glade for å ha eiendomsbransjen som kunder, samtidig vil vi at de skal velge vårt produkt fordi det er det beste for dem, ikke fordi de er på eiersiden.