Vi har kanskje fossefall og elver over hele landet, men for NTNU-professoren holder ikke dette dersom den globale energikrisen skal løses. Han mener fornybar energi alene ikke er tilstrekkelig, hverken lokalt eller globalt.
Vi har et værbasert kraftsystem som på ingen måte klarer å håndtere behovet for kraft fremover.Jam Emblemsvåg, NTNU
– Vi har ikke mer enn nok, konstaterer professoren.
– I 2019 gikk vi akkurat i balanse. Etter dette hadde vi to gode år, men så kom 2022. Vi har et værbasert kraftsystem som på ingen måte klarer å håndtere behovet for kraft fremover. Hverken for å få til den nødvendige klimaomstillingen eller for å håndtere befolkningsveksten.
Emblemsvåg er med på at Norge kan hente ut litt mer fra vannkraft, og at det kan bygges ut noe vindkraft. Men med dagens utbyggingstempo mener han at verden vil bruke altfor lang tid på å få på plass det grønne skiftet.
Veien går heller ikke lenger om spesialbygde, gigantiske atomkraftverk som koster mangfoldige milliarder og som det tar tiår å bygge på grunn av alle endringene.
– Sør-Korea vant i fjor høst en budrunde i Polen for å bygge et anlegg som skal koste 25 millioner kroner pr. megawatt, og som skal kunne bygges på fem–seks år med hele 1.400 megawatt kapasitet. Det stemmer ikke at det tar lang tid å bygge kjernekraft. Det er også langt rimeligere enn havvind. Du trenger nesten ikke areal for å bygge disse nye kraftverkene, og du får 60 år med 11 terawattimer, kontra 25 år med syv terawattimer, som er realiteten med havvind.
Kjernekraft ombord
Et av de beste eksemplene på hvordan kjernekraft ikke lenger krever enorme utbygginger er et prosjekt som NTNU nå er engasjert i sammen med blant annet Sjøfartsdirektoratet, DNV, verftsgruppen Vard og rederiet Knutsen OAS.
– NuProShip ser på hvordan kjernekraft kan brukes på de virkelig store skipene som frakter gods over hele verden. En av utfordringene til dypvannsflåten er at skipene bruker veldig mye energi.
Emblemsvåg kommer med store tall.
– For å bevege et av disse skipene fra for eksempel Amsterdam til Shanghai kan det gå med 4.000 tonn olje. På tolv turer blir dette 48.000 tonn tungolje, og enormt mye CO2-utslipp. Hvis man i stedet ønsker å drive skipet med grønn ammoniakk, vil det bare for ett skip gå med om lag to terawattimer i løpet av et år. All norsk vindkraftproduksjon vil gi nok energi til omtrent fem skip. De 580 største skipene vil kreve nesten halvparten av EUs elektrisitetsproduksjon.
– Vi ser i stedet på hvordan man kan sette reaktorer ombord i disse skipene, eller også på muligheten for å bruke reaktorer på land, slik at man der kan produsere syntetisk drivstoff til skipene. En slik reaktor ombord vil ha en effekt på 50 til 150 megawatt.
Ny Generasjon IV
– Det handler altså om å lage små kraftverk på hvert av disse skipene?
– Ja, små, modulære reaktorer.
– Er dette teknisk mulig i dag?
– Ja, det er ikke langt unna. Men for å få skip som også kan bli politisk akseptert må vi legge oss på Generasjon IV-kjernekraft. Det er allerede fire–fem kommersielle reaktorer oppe og går i Kina og i Russland, men vi må nok vente til 2030 før vi får se en vesentlig base av slike reaktorer – eller kjernekraftverk, sier Emblemsvåg.
De beste reaktorene vil utnytte råstoffene langt bedre, og de vil produsere 98 prosent mindre avfall enn dagens.Jan Emblemsvåg, NTNU
Generasjon IV er fjerde generasjons kjernekraftreaktorer, bygget etter den internasjonale avtalen Generation IV International Forum (GIF).
– De er mye sikrere enn dagens løsninger, og også mye mer økonomiske. De beste reaktorene vil utnytte råstoffene langt bedre, og de vil produsere 98 prosent mindre avfall enn dagens.
– Men radioaktivt avfall selv i små mengder kan være farlig?
– Det må selvfølgelig bli innesluttet i strålingssikre beholdere.
Et annet av Emblemsvågs argumenter for den nye generasjonen kraftverk er kostnadene.
– De er langt mindre, mye enklere å bygge, de er industrialiserte og sikter seg inn mot et kostnadssegment på 30–40 øre pr. kilowattime. Det er heller ingen ressursbegrensning på materialsiden, i motsetning til fornybar kraft, der man må handle med “den kinesiske dragen” nesten uansett hva man gjør. Og de har en levetid på 60 til 100 år, ikke bare 20 til 25 år.
Med Gates og Buffett
Mens Kina og Russland jobber med ny teknologi og nye generasjoner, mener Emblemsvåg at amerikanske og europeiske myndigheter i mange år har avviklet eller holdt kjernekraft nede.
– Det som fikk amerikanerne til å våkne, for de er virkelig på hugget nå, var da TerraPower, med Bill Gates og Warren Buffett som hovedaksjonærer, truet med å gå til Kina for å videreutvikle. Da kastet amerikanske myndigheter seg rundt.
– Dette ser man også veldig godt på budsjettallene. I 2020 fikk amerikansk kjernekraftindustri bare én milliard kroner over statsbudsjettet til forskning og utvikling. I fjor var det økt til 15 milliarder kroner. Til sammenligning fikk solkraft og vindkraft i 2020 henholdsvis 250 og 160 ganger mer subsidier enn kjernekraft.
Det som også er interessant med kjernekraft, er hva man bruker restenergien til. To tredjedeler av energien blir vanligvis sluppet ut som vanndamp i dag. Den kan brukes lokalt, til oppvarming eller til produksjon av ferskvann fra saltvann, men man kan også lage hydrogen.
– Olje- og energiministeren kan gjerne snakke om vindmøller, men faktum er at norsk industri kommer til å bli valset over av billigere energi fra kjernekraft og ikke minst fra restenergien. Vi kommer aldri til å kunne produsere hydrogen i stor skala med vindkraft. Den er altfor variabel, man kan ikke drive et prosessanlegg på variabel kraft. Se bare på store BASF, som nå forlater Europa på grunn av energikostnadene. Norsk industri må gjøre det samme om de vil overleve om få år.
Savner kunnskap
I sum mener professoren at det ikke eksisterer noen rasjonelle argumenter for å velge vindkraft fremfor kjernekraft.
–Ikke engang avfall. Se på de store rotorene, de enorme installasjonene som vindkraft er avhengig av. Mange steder i verden graver man dem nå bare ned. Søylene kan derimot resirkuleres, de er av stål.
– Bladene har kort levetid?
– Den delen av rotorbladet som møter luften når den roterer, blir ganske fort slitt. De må ofte skiftes ut eller repareres, og etter 20 år blir de vraket.
Emblemsvåg etterlyser mer kompetanse hos dem som tar beslutningene.
– Når vi tar opp kjernekraft, går enhver energiminister, nesten uansett politisk farge, ut og sier at dette ikke er aktuelt. Punktum. Til og med før de har forstått hva det er for noe. Man bør kanskje sette seg litt inn i saken først. Kjernekraft passer nemlig Norge veldig bra. Vi har naturen, vi har råstoffene, vi har en god kultur og et godt internasjonalt rykte, mye kompetanse og kapital. Men vi må få samlet miljøer rundt definerte prosjekter slik at vi kan utnytte dette. Da kan vi bli en del av utviklingen.
