<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Piratkopier er ikke bare harmløs moro

Piratkopier er ikke bare en uskyldig klokke eller håndveske som turister tar med seg hjem fra ferie. Produktene som blir med hjem kan være helsefarlige, og industrien som står bak truer den økonomiske veksten og er en kilde for organisert kriminalitet.

Ingel lek: Tollvesenet på Gardermoen stopper både piratkopier og produkter som ikke har nødvendige miljøgodkjennelser. Foto: Odin Jæger/NTB
Reportasjer

Hvert år beslaglegger og ødelegger norske tollere over 50.000 falske og piratkopierte varer. Verdien av dette har ligget på mellom 10 og 15 millioner kroner årlig, men dette er egentlig bare toppen av isfjellet. Det er også et beskjedent tall sammenlignet med tallene som EU og EUIPO (European Observatory on Infringements of Intellectual Property) opererer med. Her kommer det frem at den samlede handelen med piratkopierte varer utgjør hele 2,5 prosent av verdenshandelen.

Europeere handler mer piratkopier enn resten av verden, og andelen som blir tatt med hjem fra resten av verden, utgjør nærmere seks prosent av den samlede importen. Kina er den klart største kilden eller produsenten av piratkopier, men land som Tyrkia, De forente arabiske emirater og Singapore kommer også høyt på listen.

– Sko og klær er produktene som avsløres mest, forteller avdelingsdirektør Otto Scharff i Patentstyret.

Patentstyrets viktigste oppgave er å behandle søknader om rettigheter til oppfinnelser, varemerker og design, men de jobber også aktivt med å begrense importen av piratkopierte varer til Norge. Et av tiltakene er nettstedet velgekte.no, der også Kulturdepartementet og Tollvesenet er med på å gi råd og informasjon om piratkopier.

– De neste produktene på listen er medisiner, leker, elektronikk, parfyme og kosmetikk, sier Scharff. – Vi ser også at det har spredd seg til matvarer, og under pandemien så vi blant annet en oppblomstring i salget av smittevernutstyr som falske Antibac og falske munnbind. Nordmenn assosierer gjerne piratvarer med luksusmerker, med vesker og klokker, men det omfatter langt mer enn bare luksus, og det har store konsekvenser for vår helse og trygghet, sier Scharff.

Straffbart å kjøpe

– Det er ikke ulovlig for privatpersoner å eie en piratkopi til privat bruk, men samtidig skal man være klar over at man kan setter sitt eget liv og andres i fare. Du blir ikke stoppet på en flyplass med piratkopier dersom de er til privat bruk. I flere land er det derimot straffbart å kjøpe piratkopier. Det gjelder for eksempel i Frankrike, Italia, Hellas og Spania, forteller Scharff.

I flere land er det straffbart å kjøpe piratkopier. Det gjelder for eksempel i Frankrike, Italia, Hellas og Spania.
Otto Scharff, Patentstyret

I disse landene kan man bli straffet med bøter på mange tusen euro hvis man kjøper piratkopier. 

– Du kan heller ikke ta med deg slike varer som du har kjøpt i et annet land, via disse landene.

– Hva hvis du kjøper en piratkopiert klokke i Thailand?

– Da risikerer du å bli straffet hvis du reiser hjem og mellomlander på en fransk eller italiensk flyplass. I Europa er det blitt gitt bøter på opp mot 10.000 euro for å være i besittelse av en piratkopiert vare.

Det kan også være en utfordring å bevise at piratkopiene som blir med hjem, virkelig er til privat bruk. Nå er sakene som kommer opp i Norge langt færre og langt mindre alvorlige enn det som skjer i utlandet, men i 2018 ble en norsk kvinne dømt i Oslo tingrett for å ha tatt med seg falske Louis Vuitton-produkter hjem. Hun fikk en bot på nærmere 40.000 kroner.

Mange roller: Avdelingsdirektør Otto Scharff i Patentstyret jobber med rettigheter og design, men samarbeider også tett med blant annet Tollvesenet i kampen mot piratkopiering. Foto: Trond Isaksen

– Kvinnen hadde kjøpt tre vesker og tre lommebøker av dette merket i Dubai, og ble stoppet av tollerne på Gardermoen. Hun hevdet at varene var kjøpt inn til sine døtre og venninner, men ble ikke trodd av tingretten.

Mistenkelig emballasje

Inkludert i boten var også saksomkostninger til Louis Vuitton, og mange av avsløringene og beslagene som gjøres, skjer nettopp etter tips og henvendelser fra selskapene som blir rammet. – Tolletaten har oversikt over såkalte midlertidige forføyninger, det vil si en liste over kjennelser fra Tingretten som pålegger etaten å avdekke og holde tilbake varer som er i strid med immaterielle rettigheter. 

– Merkevareselskaper melder fra om en mistanke?

– Ja, og Tolletaten får en kjennelse om midlertidig forføyning fra tingretten der de blir pålagt å holde varene tilbake.

Scharff lister opp en rekke kjente selskaper som mistenker at det kan være på vei piratkopier inn i Norge: Adidas, Apple, Beats, Burberry, Converse, GoPro, Gucci, Hermès, Huawei, Mulberry, Nike, Reebok, Red Bull, Tag Heuer, Tommy Hilfiger og Yves Saint Laurent.

– I tillegg er det nå slik at Tolletaten også på eget initiativ kan stoppe det de anser som mistenkelig uten å ha en kjennelse fra tingretten. Det er et skritt i riktig retning, der de kan stoppe varene på eget initiativ.

– Men å avsløre piratkopierte varer er noe annet enn å finne narkotika eller noen flasker over kvoten?

– Ja, men tollerne begynner å bli drevne også i dette arbeidet. De får tips, men de kan også se på emballasjen eller innpakningen at det er noe mistenkelig. Eller varene kan avsløres på lukten. Tolletaten tar seg også av varer som kommer inn via netthandel, og her kan navnet på avsenderen være avslørende, sier Scharff.

Mest for bedrifter

PostNord er en av aktørene som får varer inn i landet, og som i samarbeid med Tollvesenet også stopper gods på vei inn. – Men vi oppfatter det slik at problemet med piratkopiering i stor grad kan relateres til varer fra Asia, Afrika og enkelte sør-amerikanske land. PostNord Norge har ikke noen sendinger fra disse landene i egen trafikk. Vårt importvolum oppstår i all hovedsak i Norden, Tyskland eller BeNeLux-landene, sier pressesjef Haakon Nicolai Olsen.

Stollek i tollen: Det er ingen grense for hva som kan bli piratkopiert. Her har tollinspektører i Oslo oppdaget ulovlige stoler som blir beslaglagt. Foto: Odin Jæger/NTB

– For å sende gods gjennom oss må man være en avtalekunde, enten gjennom PostNord eller en av våre samarbeidspartnere. Det gjør at vi har god kontroll med hvem som sender med oss, og at det er lett å terminere samarbeidet hvis noe kritikkverdig oppdages.

Vi kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke forekommer at det blir importert piratkopierte varer også gjennom oss.
Haakon Nicolai Olsen, PostNord

PostNord har dessuten en svært lav andel av privat import. – For en overveldende andel av godset er det en norsk bedrift eller utenlandsk NUF som står som importør. Dette gjør også sannsynligheten for at piratkopierte varer blir levert gjennom oss mindre enn andre aktører som har store volumer med privatimport.

– Men vi kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke forekommer at det blir importert piratkopierte varer også gjennom oss. Hvis vi skulle oppdage noe slikt, ville vi stoppet godset og kontaktet Tollvesenet for videre sjekk. Da dette ofte gjelder ufortollet gods, har vi ikke anledning til å åpne pakkene. Det må gjøres av Tollvesenet, som vil ta kontakt med rettighetshaver i Norge for videre saksbehandling, sier Olsen.

Finn sjekker Nike

Det er ingen grenser for hvilke markedsplasser som kan brukes for å markedsføre og selge piratkopierte varer. Sosiale medier er selvfølgelig også blitt en del av denne markedsplassen, og politiet i London kom nå i september med en melding om at en britisk influencer var blitt dømt for å ha solgt piratkopierte varer via nettet.

Potensiell arena: Hver uke legges det ut nærmere 300.000 annonser på Finn. Geir Petter Gjefsen er leder for forbrukertrygghet og innrømmer at det sannsynligvis er mye som ikke fanges opp av piratkopierte varer på markedsplassen. Foto: Caroline Roka

Influenceren hadde mer enn 20.000 følgere på Instagram og YouTube, og han ble dømt for å ha solgt både klær og mobiltelefoner. I sin rapport skriver London-politiet at han i juli i fjor solgte 15 piratkopierte mobiltelefoner for drøyt 20.000 kroner og nye 40 telefoner for 50.000 kroner neste måned. Her var det ikke snakk om store beløp, og dommen begrenset seg til 16 uker.

Piratkopiering i praksis

Europol har kommet med en oversikt over en rekke saker knyttet til piratkopiering:

Operation Vitra

Det spanske politiet avslørte et nettverk som importerte ulovlig og piratkopierte medisiner, anabole steroider og dopingpreparater. Etterforskningen startet da et spansk treningssenter begynte å tilby dette uten hverken medisinsk eller terapeutisk kontroll.

Operation Reaparecer

Også her var det det spanske politiet som i samarbeid med Europol avslørte tre hemmelige laboratorier og beslagla mer enn fem millioner doser med ulovlig medisin der råvarene kom fra Kina. 29 personer ble arrestert og 15 hus undersøkt.

Operation Horse

I denne operasjonen ble det avslørt organisert kriminalitet som produserte og solgte falske kjøretøy av merkene Ferrari og Lamborghini. Til sammen 14 slike biler ble beslaglagt, fire av dem var Ferrarier som var gjort klare for salg.

Falsk musserende vin

Politiet i den italienske byen Padova beslagla 9.200 flasker med vin og 4.200 bokser, som alle var merket med de franske kjennetegnene for musserende vin. Salget av flaskene ville ha gitt inntekter på om lag 3,5 millioner kroner.

Oro Giallo

En italiensk organisasjon ble avslørt som ville selge store mengder falsk olivenolje i Tyskland. Utgangspunktet var solsikkeolje av dårlig kvalitet som ble forsynt med både klorofyll og fargestoffet betakaroten for å få den til å se ut som olivenolje. 150.000 liter ble beslaglagt.

Operation Renegade

Her ble mer enn 70.000 falske bildeler avslørt, inkludert grill, oljefilter, luftfilter og drivstoffpumper, i tillegg til en stor mengde utstyr som kunne bli brukt i systemer for air conditioning og kjøling. I den samme operasjonen ble det også avslørt falsk tyggegummi, leker, parfyme, hodetelefoner og solbriller.

Europol (EUs byrå for politisamarbeid innen kriminaletterretning)

Langt mer alvorlig blir det hvis handelen skjer over organiserte markedsplasser. – EU har en egen “watch-list” som oppdateres jevnlig, der det følges med på markedsplasser og tjenesteleverandører som omsetter piratkopierte varer, forteller Scharff.

Her hjemme er Finn.no en av markedsplassene for kjøp og salg. – Vi i Finn har et team som jobber med forbrukertrygghet og sikkerhet. Teamet jobber blant annet med å stoppe annonser med falske merkevarer, da dette er noe som er uønsket på Finn, og dette er spesifikt forklart i våre annonseregler, sier leder for forbrukertrygghet i Finn, Geir Petter Gjefsen.

– Det publiseres 2–300.000 annonser på Finn torget ukentlig, og selv om vi har noen automatiserte måter å luke ut annonser på, er det mye som ikke fanges opp. Dersom man som kjøper mistenker piratkopi av en vare, ønsker vi derfor at annonsen rapporteres til oss slik at vi kan se nærmere på den manuelt.

Hvis en annonse blir rapportert inn til oss, med mistanke om piratkopi, kan vi for eksempel be om kvittering eller ekthetsbevis på disse varene.
Geir Petter Gjefsen, Finn

I Finn er de klar over at det finnes endel piratkopier av populære merkevarer som tjenesten er ekstra observante på. – Dette gjelder for eksempel sko fra Nike, klær fra Moncler og Parajumper, vesker fra Chanel og dyre klokker som Rolex og mange andre merkevarer.

– Hvordan skjer kontrollen?

– Hvis en annonse blir rapportert inn til oss, med mistanke om piratkopi, kan vi for eksempel be om kvittering eller ekthetsbevis på disse varene. Hvis selger ikke har kvittering på veldig dyre varer, kan vi be om ekthetsbevis fra en butikk eller en ekspert.Finanscowboy knyttes til hvitvaskingsnettverk

Dette gjelder for eksempel merkevesker eller svært dyre klokker.

– Vi kan også se på gamle annonser fra samme bruker, se på meldingsdialog og annen historikk for å danne oss et helhetsbilde av om dette er en ærlig selger eller ikke. I de tilfellene vi konkluderer med piratkopi, vil det være aktuelt å sperre brukeren ute.

– Har det vært en økning i kjøp og salg av piratkopierte varer?

Populære innkjøp: Vesker, klokker og sko er fortsatt blant de mest populære piratkopierte produktene som nordmenn tar med seg fra utlandet. Det er fullt lovlig å ta med seg disse varene hjem til privat bruk, men i mange land er det forbudt å kjøpe dem. Foto: Odin Jæger/NTB

– Nei, vi kan ikke se noen økning i antall saker med piratvarer på Finn, sier Gjefsen.

På linje med narkohandel

Tall som Patentstyret og Tolletaten har hentet inn, viser at seks prosent av befolkningen har kjøpt piratkopier på nett, mens 16 prosent er usikre på om det de kjøpte var en kopi.

Men yngre kjøpere er ikke så nøye på det.

Europol peker på at piratkopiering er på linje med narkotikahandel, menneskesmugling og hvitvasking.
Otto Scharff, Patentstyret

– Det handler mye om holdninger. En undersøkelse viser at flere unge kjøper piratkopier helt bevisst. De kjøper billige piratkopier og betrakter dette som relativt harmløst. De lukker øynene for konsekvensene, sier Scharff.

– Hvilke konsekvenser?

– For det første kan det være mange farlige stoffer i falsk kosmetikk eller legemidler. Her kan det blandes inn for eksempel kvikksølv, kortison eller bly. Vi har også sett bilder fra produksjonen av legemidler der det blandes inn rottegift eller veimaling for å holde på konsistensen. Mange av legemidlene har heller ikke de virkestoffene som skal til.

Scharff trekker også frem det moralske aspektet, at kjøperne av piratkopier ikke er bevisste på hvilken industri de er med på å finansiere. – Europol peker på at piratkopiering er på linje med narkotikahandel, menneskesmugling og hvitvasking. Det trekkes frem som en av de største kriminalitetstruslene og er også med på å finansiere terrorvirksomhet.

– Organiserte kriminelle står bak mye av handelen, ikke minst fordi det er knyttet til store fortjenestemarginer og det er relativt vanskelig å bli tatt, konkluderer Scharff.