<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Er Worldcoin en gal eller helt genial drøm?

En tech-millionær fra Silicon Valley og en 27 år gammel bedriftsleder fra Bayern vil skape en global kryptovaluta. På veien dit vil de scanne øynene på hele jordens befolkning. De markedsfører det som et bidrag til mer rettferdighet, men kan man stole på dem?

Full av ideer: Sam Altman vil fordele Worldcoin-mynter på hele jordens befolkning.  Foto: Rob Latour/REX/NTB
Reportasjer

Tekst: Alexander Demling, Der Spiegel

Oversatt og tilrettelagt: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)

Ideen om en felles valuta for hele verden er slett ikke ny. Den britiske stjerneøkonomen John Maynard Keynes lanserte under 2. verdenskrig valutaen “Bancor”. Hans visjon var at hvis alle verdens land delte et betalingsmiddel, ville de vokse tett sammen slik at handelskriger og globale finanskriser lettere kunne avverges.

Keynes lyktes ikke. Bretton-Woods-systemet med faste valutakurser, som preget den globale økonomien i årene etter krigen, kom ikke i nærheten av hans idé. Med euroen ble en overnasjonal fellesvaluta en realitet et halvt århundre senere, men selv med euro kan man ikke betale i hele Europa.

Med telt i Nairobi

Fra Silicon Valley kommer det nå et nytt forsøk. Prosjektet har fått navnet Worldcoin, og er en idé fra hodet til Sam Altman. Han er en nær venn av Tesla-gründer Elon Musk og har et av de største personlige nettverkene i tech-bransjen. 36-åringen er selvfølgelig også god for tallrike millioner dollar.

Worldcoin samler alt som er typisk for Silicon Valley. En gigantisk idé, masse penger, sterk tro på teknologien – og et mål om å gjøre verden til et bedre sted. I første rekke kombinerer det den spesielle blandingen av utopi og det stikk motsatte – av dystopi – som ofte kjennetegner prosjekter fra Silicon Valley.

De som står bak prosjektet kaller sine planer “Tools for Humanity”, det er også navnet på selskapet de har etablert. De hevder å skulle bruke kryptoteknologien, som er blitt kjent gjennom bitcoin, som et verktøy for global rettferdighet. Samtidig bruker de også teknologi som kunne stamme fra en science-fiction-thriller. For å få tilgang til valutaen skal regnbuehinnen – eller iris – på hvert eneste menneske bli scannet. Men det gjøres selvfølgelig bare for sikker identifikasjon. Sjekken skal sikre at ingen casher inn sine worldcoin to ganger.

Det nystartede selskapet sender ut hjelpere med øyeeple-scannere i hele verden. De står på undergrunnen i Paris og utenfor telt i Nairobi. Apparatene er runde og på størrelse med bowlingkuler, de glinser og kan snakke. “Orb” heter dingsene som ligner steinene fra Ringenes Herre, steinene som den onde Sauron brukte til å få makt over sine motstandere.

En dystopi? 

– Jeg vil heller beskrive det som utopi, sier Alexander Blania, sjefen for Worldcoin. 

Han er 27 år gammel, nesten to meter høy og har på seg den sorte Patagonia-vesten som er blitt uniformen til intelligentsiaen i Silicon Valley. Han kommer fra Neumarkt i Bayern og har studert fysikk i Erlangen. Men han skiftet raskt over til engelsk.

Ligner bowlingkuler

For møtet har han foreslått en kafe i finansdistriktet i San Francisco, der kontorbyggene er fulle av de internasjonale bankene som Worldcoin vil gjøre overflødige. Blania forteller om hvordan han ble sjef for det kanskje mest sinnssyke, eller kanskje også det mest visjonære, kryptovalutaprosjektet i verden.

Han ble kjent med Altman via en bekjent mens han studerte på det tekniske universitet Caltech i nærheten av Los Angeles. Tyskeren hoppet av studiet og hentet også noen av sine studiekolleger fra Erlangen. Men da USA stengte grensene på grunn av coronapandemien i mars 2020 var Blania i Tyskland – og han kom seg ikke tilbake.

Scanner øyet: Worldcoin bruker en “orb” til å scanne øynene på forbipasserende i Chile. Foto: Worldcoin

Worldcoin har om lag 80 medarbeidere, og selskapet slo i stedet opp sine telt i nærheten av Blanias gamle universitet i Erlangen. Tech-veteranen Altman sier dette om sin elev Blania: 

– Jeg kjenner mange bedriftsledere, men Alex spiller i sin egen liga. Han kan komme opp med store strategier, få realisert dem, og han lærer vanvittig raskt.

Blania forteller at da Worldcoin-gjengen testet de første orbene i slottshagen i Erlangen, fikk de nesten ingen til å være med. Det var heller ikke så rart. De første scannerne fra 3D-printeren så ut som blå bowlingkuler, de var klumpete og stygge. Men etter at Worldcoin fikk rekruttert en Apple-veteran til å ta seg av design av sølvkulene, ble de langt bedre mottatt. 

– Orb-kulene skal være kule og futuristiske, sier Blania.

Nye sosiale nettverk

Så langt er kryptovalutaer som bitcoin i første rekke et spekulasjonsobjekt med enorme svingninger i prisen. Det viser også utviklingen de siste ukene. Men Blania er fortsatt sterk i troen på den anarkistiske ideen som ligger bak. Fordi brukerne kan bli befridd for makten til de store tech-konsernene, kommer kryptovalutaer og blokkjede-teknologien til å revolusjonere internett.

Denne nye evolusjonen av internett kalles gjerne for “Web 3”, og er oppfølgeren til Web 2.0, som ble skapt av store globale plattformer som Facebook. Med dette nye internettet vil data ikke bli lagret og bearbeidet på sentrale servere, men bli fordelt på datamaskinene til brukerne. Disse vil igjen bli belønnet med kryptovaluta for å ha stilt maskinkraften til disposisjon.

Web 3 vil ikke lenger trenge mellommenn som PayPal eller banker. Til og med Facebook og Twitter skal bli erstattet av sosiale nettverk som brukerne driver sammen. Flertallet bestemmer hvilket innhold som skal bli tillatt og hvem som skal tjene på reklameinntektene.

Denne hverdagen er imidlertid fortsatt langt unna. 

– Snapchat har i dag flere brukere enn kryptovalutaer, innrømmer Blania. 

Snapchat har i dag flere brukere enn kryptovalutaer.
Alexander Blania, sjef for Worldcoin

Og så langt har ikke kryptovalutaene gjort verden mer demokratisk, de har heller bidratt til mer ulikhet. Ifølge en studie fra den amerikanske forskningsinstitusjonen NBER sitter 0,01 prosent av bitcoin-brukerne på 27 prosent av rikdommen. Men Worldcoin skal endre dette. Hver eneste innbygger på jorden skal få den samme startkapitalen. 

– Senere kan det til og med bli grunnlaget for en grunnlønn, sier Blania.

Worldcoin-gründeren Altman jobber til daglig som leder av OpenAI, et selskap med utgangspunkt i kunstig intelligens som han etablerte sammen med Elon Musk. For ham er dette også det egentlige målet med prosjektet. 

– Kunstig intelligens vil skape flere jobber enn den ødelegger, men det blir en vanskelig overgang, sier han. Med denne nye velstanden kan man få på plass en grunnlønn som blir fordelt på de menneskene som mister sin jobb fordi datamaskiner kan utføre den billigere og raskere.

Ikke for bowling: Denne kulen er en “orb”, som Worldcoin bruker til å scanne regnebuehinnen. Målet er å scanne hele jordens befolkning. Foto: Worldcoin

Men ifølge en tidligere medarbeider har ingen av gründerne tidligere hatt noe å gjøre med kryptovaluta. De har heller ikke stått opp for en global grunnlønn eller et desentralisert finanssystem. 

– Vi hadde sikkert også gjort det på nøyaktig samme måten hvis det handlet om det neste og bedre PayPal, sier han. – Det var rett og slett spennende. Vi skaper den neste store greia.

Idealisme? Det var i første rekke investorene fra det fjerne Silicon Valley som samlet troppene. – Hvis du får en sjanse til å jobbe sammen med Sam Altman, spør du ikke to ganger, sier den anonyme medarbeideren. Til og med belønningen stemte. Worldcoin har betalt sine medarbeidere i Tyskland den samme lønnen som er vanlig i Silicon Valley.

I 30 sekunder

Hvert menneske skal kikke 30 sekunder i en orb – og så kassere inn. En såkalt Proof-of-Personhood ved hjelp av iris-scanning er den eneste mulige globale måten å forhindre bedrageri på. Pass kan forfalskes, og DNA-tester er ikke praktisk mulig for milliarder av mennesker. Men det vil ikke bli opprettet noen database med milliarder av øye-scanninger. Orben vil forvandle scanningen til en tall-og-bokstav-kombinasjon, en såkalt hash. Bildet av iris blir slettet og kan heller ikke bli gjenopprettet ved hjelp av hashen.

Edward Snowden er imidlertid ikke overbevist. Etter at Altman hadde presentert prosjektet, kom NSA-varsleren i oktober på Twitter med en klar oppfordring: “Don’t Catalogue Eyeballs”. Altman innrømmet da at han hadde undervurdert hvilken dårlig magefølelse man skaper hos mennesker når man bruker biometriske data til identifikasjon. For ham var det en “interessant oppdatering”.

Til og med blant kryptoentusiaster er Altman blitt dårlig mottatt. 

– Ideen med å fordele Worldcoin på alle mennesker er ren markedsføring, sier forfatteren Andrew M. Bailey. Han har skrevet en filosofisk rettferdiggjøring av bitcoin. Han liker heller ikke planene til Worldcoin-gründerne om å fordele 20 prosent av myntene på investorer og ansatte. 

– Noe slikt gjør man ikke dersom man har egalitære mål, mener Bailey.

Ideen med å fordele Worldcoin på alle mennesker er ren markedsføring.
Andrew M. Bailey, forfatter

Gjør de rike rikere

Blania blir irritert av disse bebreidelsene. 

– De fleste som skriver negativt bygger selv aldri opp noen ting. Den som vil skape noe så stort trenger risikokapital, sier han. 

I fjor gikk investorer inn med 25 millioner dollar i selskapet Tools for Humanity. 

– Ytterligere 200 til 300 millioner dollar vil være nødvendig, sier Blania. Da kan selskapet forvandles til en stiftelse, en slags pengenes Wikipedia.

Den grunnleggende uenigheten vil imidlertid fortsatt være der. Worldcoin skal danne basisen for global rettferdighet, men først skal de superrike bli enda rikere. Investorene som ble rike med megaplattformen til Web 2.0, vil også kjøpe opp Web 3.

En av Worldcoins investorer er det amerikanske venture capital-selskapet Andreessen Horowitz, også kjent som a16z. Grunderen Marc Andreessen har vært med på alle internett-bølgene. Som noen-og-tyve-åring utviklet han Netscape, en av de første nettleserne. Senere ble han berømt som investor i både Facebook og Twitter, og nå pøser hans selskap inn milliarder i den neste revolusjonen.

Sprer sine milliarder: Marc Andreessen ble først kjent som mannen bak nettleseren Netscape, og nå har selskapet han leder også gått inn med penger i Worldcoin. Foto: Beck Diefenbach/Reuters/NTB

Etter bølgen med kritikk av Worldcoin distanserte gründeren Altman seg litt fra sine egne planer – i hvert fall offisielt. På teknologi-nettstedet The Information uttalte han i november at “han er en investor som ikke er involvert i den daglige driften”. Worldcoin er “en av mange ideer der jeg har gitt noen mulighet til å gå videre med dem”. Men han sier også at “han følger prosjektet med stor lidenskap”.

Amit Nagi jobber med IT i Nairobi, og han svarte på en stillingsannonse fra Worldcoin. Så langt har han og de 72 ansatte scannet 40.000 mennesker i Kenya. 

– Vi trenger i snitt fem minutter, et minutt for selve påmeldingen og fire for å forklare Worldcoin, sier Nagi fra sitt hjemmekontor i Kenyas hovedstad. Han forstår ikke hvorfor noen tviler. 

– Det er gratispenger, sier han. – Og kanskje blir det neste bitcoin.

Det er gratispenger.
Amit Nagi

De neste månedene vil tusenvis av nye orber tas i drift. I løpet av 2023 skal en milliard mennesker ha mottatt sin andel av Worldcoin. Nå bygger selskapet opp sitt hovedkontor i Berlin, men utviklingen av maskiner og teknologi skal fortsatt ligge i Erlangen. Og allerede i løpet av dette året skal Worldcoin komme inn og bli handlet på kryptobørsene. Da skal prosjektet verdensvaluta starte, men bare hvis markedene spiller med.

Akkurat nå vender de seg mot Worldcoin. De siste tre månedene har verdien av bitcoin blitt nesten halvert. Den amerikanske sentralbanken – Federal Reserve eller Fed – er heller ingen tilhenger av kryptovalutaer. 

Men trenger man overhodet Fed i en Worldcoin-æra?