Driverne er det også lett å gripe tak i.
– 40 prosent av energiforbruket i verden kommer fra bygg og eiendom, det samme gjør 60 prosent av ressursforbruket og 40 prosent av CO2-utslippene, sier daglig leder Renate Straume i Varig Technologies.
Hun har sin bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen, og da var veien kort til en etablering som utnytter hvordan teknologi, digitalisering og bærekraft har gått hånd i hånd i denne bransjen. Men Varig har også fått litt hjelp underveis.
– Vi har samarbeidet med Norselab, de har vært sterkt delaktige i utformingen av Varig, forteller Straume. Norselab er investeringsselskapet som har bygget opp en portefølje av teknologiselskaper.
Det som er vanskelig, og gøy, med bærekraft, er at utrolig mange ting skal kombineres.Renate Straume, Varig Technologies
– Varig har også funnet sin form med god hjelp fra Entra. De har gitt oss tilgang til sine leietagere og bidratt med hva som er utfordringene og vanskelig når du skal jobbe med bærekraftige bygg.
Priset til 60 millioner
– Det som er vanskelig, og gøy, med bærekraft, er at utrolig mange ting skal kombineres. Og det er dette teknologi er god på, du får oversikt over mange enkeltbiter. Det blir sporbart, målbart og repeterbart, og dette er viktig i en bransje som i dag kan være litt vel avhengig av at enkeltpersoner klarer å tilegne seg ny kunnskap og kommunisere denne videre. Med teknologi fjerner man den usikkerheten, sier Straume.
Så langt har Varig signert fem kunder med en samlet bygningsmasse på om lag 100.000 kvadratmeter. Syv ansatte skal bli tolv i løpet av året, og Straume budsjetterer med totalt inngåtte kontrakter på 5–6 millioner kroner i ARR.
– Vi måler oss først og fremst på ARR, annual recurring revenue. Det er det viktigste måltallet for et klassisk programvareselskap, et SaaS-selskap.
Med en merkelapp som kombinerer teknologi og bærekraft, er det ikke noe i veien med prisingen av selskapet. I den siste runden, som nylig ble avsluttet, hentet Varig inn 15 millioner kroner fra eksisterende aksjonærer, bransjeaktører og Norselabs nye venturefond. Til sammen er det hentet inn omlag 20 millioner kroner fra investorer.
Hvis du bare skaper en ørliten forbedring i alle disse, blir det et ganske stort tall.Renate Straume, Varig Technologies
Prisingen i den siste emisjonen var på 60 millioner kroner, før penger. – Den største eksterne aksjonæren er Norselab med cirka 35 prosent. Vi har også fått et lån på 2,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge, og har oppkapitalisert selskapet nå for et år der fokus er Norge. Men neste år vil vi ta steget ut av landet, og da må vi nok kjøre en runde til for å finansiere ekspansjonen.
Bruker klimavalutaen CO2
Varig har i første runde valgt å fokusere på eksisterende bygninger, ikke nybygg.
– Det er ufattelig mange bygg, og vi ønsket å avdekke hvordan man kan utnytte bærekraftpotensialet der først. Hvis du bare skaper en ørliten forbedring i alle disse, blir det et ganske stort tall.
– Løsningen fungerer dessuten på alle bygg, ikke bare de som er smarte eller nye. Det er viktig for oss at ny teknologi ikke bare fungerer på nye bygg, da ville mange falt utenfor, sier Straume.
Varig samler automatisk inn data fra blant annet strøm, fjernvarme, avfall, sorteringsgrad og vann. – Og gjør det om til epler og epler. Slik at verdiene kan sammenlignes.
– En huseier kan for eksempel få vite at CO2-avtrykket fra avfall og strøm er nesten like store. Kanskje vedkommende da bør se på hvordan klimaavtrykket fra avfall kan reduseres. Slike forhold kan vi dokumentere, og identifisere hvor du som eier av et næringsbygg bør sette inn energien.
– Hvordan foregår datafangsten?
– Vi henter data fra det stedet som sender ut strømregningen, alt går automatisk, og hvis det ikke er mulig, har vi laget fil-lesere som skanner filer og månedsrapporter. I størst mulig grad skal vi unngå at noen må sitte og taste inn tall eller data.
CO2 er blitt en interessant klimavaluta, og det tror jeg vil bli stadig tydeligere fremover.Renate Straume, Varig Technologies
– Kommer dere også med forslag til hvordan situasjonen kan forbedres?
– Nå i starten handler det om å dokumentere det, se det sort på hvitt slik at man kan sammenligne.
– Sammenligne med andre bygg eller andre steder?
– Ja, men også å sammenligne CO2-avtrykket fra strøm opp mot det fra fjernvarme eller avfall. CO2 er blitt en interessant klimavaluta, og det tror jeg vil bli stadig tydeligere fremover, konstaterer Straume.
Grønn sjekkliste
Hun har også blikket rettet mot EU og det arbeidet som foregår der.
– Når man kommer i gang med EU-taksonomien og får formaliserte krav, da vil bærekraft bli en interessant målestokk man må ta hensyn til i mange situasjoner. For eksempel når man skal gjennomføre en due diligence eller finne de riktige verdiene i kjøp og salg av eiendommer.
– Der gjør EU mye spennende, men de legger listen ganske høyt.
– Taksonomien setter opp måltall for de ulike utslippene?
– Ja, men det er det som gjør det vanskelig. De har ikke landet ennå.
– Og den tar ikke bare for seg eiendommer?
– Nei, i utgangspunktet er den drevet av finanssiden. Der er det veldig mange aktører som sier at bare de investerer i grønt, så er det bra.
– Alle børsnoterte selskaper kommer nå også med bærekraftrapportering?
– Ja, og de rapportene kommer til å endre seg ganske mye til neste år, for da har EU fått på plass kravene til hvordan man måler bærekraft, måler hva som er grønt. Men dette gjelder muligens ikke bare børsnoterte selskaper. Eiendomsbransjen har allerede internasjonale investorer som stiller krav til at man har dokumentasjon på hvor grønn man er, avslutter Straume.
